Ovrige Agder‎ > ‎

Hans Fredrik Grøvan

lagt inn 12. des. 2017, 04:02 av Bjørn Enes   [ oppdatert 5. apr. 2018, 05:41 ]

Hans Fredrik Grøvan var ordfører for KrF i Lyngdal fra 1995-2007, og ledet kommunen under forhandlingene og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk. Senere deltok han i fusjonsprosessen fram til etableringen av Agder Energi, der han ble leder av det første styret. Han sto i spissen for gruppa av ordførere som ønsket å sikre at aksjemajoriteten i Agder Energi ble værende i Agder. Som styremedlem var han aktiv pådriver for Agder Energis strategi «Drivkraften på Sørlandet», fram til det han betegner som noen noen forhold internt i selskapet førte til at han trakk seg i desember 2005.

I dette intervjuet forteller han først om sin bakgrunn. Han vokste opp i Kristiansand. Etter artium gikk han på Lærerakademiet og Lærerskolen i Bergen. Senere (1984-89) arbeidet han også som akademilektor på NLA. (se mer i Wikipedia). I 1990 kom han til stilling som rektor på Å Ungdomsskole. Han forteller litt om pedagogiske strømninger på 90-tallet, da han var med på å forberede ny læreplan for grunnskolen (L97). Han blir spurt om sammenhenger mellom trender i pedagogikken og tenkinga på andre samfunnsområder i 90-årene.

I 1995 ble han ordfører for KrF i Lyngdal. Hans første befatning med energiloven var striden om eierandelene i VAE. Lyngdal hadde samme syn som storkommunene i 1995, men skifta side og ble med småkommunene da voldgiftssaken kom opp våren 2000. De store argumenterte med folketallet, mens de små argumenterte med hvor kraftkildene var. Etter hvert ble det «Kristiansand mot røkla».

Etter voldgiften kom en ny bitter strid med tøft klima, der alle sto mot Kristiansand. Byen var lite raus, og mange følte at Kristiansands motivasjon for fusjon av energiverkene var at de ville selge. Men de var nok ikke forberedt på hvor steil motstanden ble mot dette. Sammen med seks andre ordførere (Grøvan/Lyngdal, Oksefjell/Kvinesdal, Austad/Bygland, Sundtoft (tidligere ordfører i Lillesand), Ljøstad/Arendal, Svenningsen/Grimstd og Leschbrand /Mandal) reiste han rundt til alle kommunene for å få alle til å gå med på å beholde aksjemajoriteten i landsdelen.

«Vi argumenterte med fornybar kraft, arbeidsplasser og kompetanse»

Samtidig reiste motparten rundt. De var representert av Frank Berg og andre eksperter som kom fra Oslo, inviterte seg selv, argumenterte med finansielle regnestykker som de fleste kunne gjennomskue – og som fortalte kommunestyremedlemmene at de ikke visste sitt eget beste, og ikke kunne drive kraftproduksjon. Det ble «eksperter mot grasrota». Enden på visa ble at selv Kristiansand ble presset til å beholde 5 prosent av aksjene og landsdelen samla beholdt majoriteten.

Grøvan mener at Lyse hadde vært en interessant eier. Noen fremtredende politikere i KrSand satte imidlertid kjepper i hjula for dem. Og dermed ble det Statkraft som fikk kjøpe.

Han ble den første styrelederen i Agder Energi, og en tilhenger av strategien «Drivkraften på Sørlandet». Han gikk inn for å bygge et diversifisert selskap med mange virksomheter, ikke minst bredbåndstutbygging slik som Lyse. Statkraft var imidlertid bare interessert i det rent industrielle, og det ble sterk strid blant eierne. Til slutt valgte Grøvan å trekke seg etter det han karakteriserer som noen forhold internt i selskapet. Etter det har Agder Energi vendt tilbake til sin kjernevirksomhet.

Agder er endret på disse årene, fra en fragmentert til en samla landsdel. Energiverksfusjonen har vært viktig i den utviklinga, det samme har bedre kommunikasjoner, jubileumsarrangementet «Sørlandet i 100», olje-/gassnæringene og Universitetet i Agder. Lyngdal brukte noen av pengene fra sine aksjesalg på et regionalt kulturhus som har blitt en møteplass og en stor suksess. Men Agder har fremdeles levekårsutfordringer. Viktigst er at tre tusen unge i landsdelen lever på trygd.

Opptaket ble gjort i Stortinget, 1. juni 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.

Hans Fredrik Grøvan

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/246945793#t=1h15m25s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 1990: Ny rektor på Å Ungdomsskole. Tidligere Bergen, Troms og Finnmark
02:40:00 Oppvokst i Kristiansand fram til artium i 1972 Slekt og navn fra Lyngdal
03:50:00 1990 – læreplanreform - «Ansvarslæring»
06:15:00 Skoleevaluering – kollegabasert læring. Underviste også på Høgskolen HiA
07:25:00 Pedagogikksyn 90-tallet: Positivt elevsyn med vekt på holdninger og selvstendighet
10:50:00 Ser ingen sammenheng med store samtidstrender
11:45:00 Myndiggjøring av enkeltmennesket var en trend – ungdommens kommunestyre f.eks
13:00:00 Positiv foreståelse av menneskets utvikling fra barn til voksen
13:50:00 Politikk: KlrFU – far var lokalpolitiker – kommunestyret i NordNorge
13:55:00 Fikk spørsmål om å stille til valg i 1995. Førsteplass. Ordfører
16:02:00 Første befatning med energiloven var eierkonflikten i i VAE
17:00:00 Det ble Kristiansand mot røkla - endte med voldgiftssak
17:30:00 Da ble jeg sentral i forhold neste prosess fusjonen
18:20:00 Så ble det kampen om eierskapet – mange ville kjøpe
18:54:00 Eierstriden: I 95 sto Lyngdal og andre store mot noen små med annen forståelse
19:50:00 De store argumenterte med folketall – de små med kraftkildene
20:23:00 Det ble engasjert advokater – Lyngdal skiftaside – det ble KrSand mot røkla
20:41:00 Voldgiften – husker ikke detaljene. De fleste var fornøytde – unntatt KrSand
21:20:00 Bitter strid – alle mot Kristiansand – Kr,Sand var lite rause
22:20:00 Det ble ganske tøft klima som prega helt til etter salget
22:45:00 Vårt parti var veldig samla – andre hadde nok mer spenninger internt
23:58:00 H og AP sto smla i KlrSand – men på bygda var det helt annerledes
24:25:00 Fornybar energi var en knapphetsressurs
24:49:00 Eierstriden var splittende – men fusjonsprosessen var samlende
26:15:00 I salgsprosessen var det først KrSand mot røkla – seinere har det vært samlende

Før 1999 alle mot alle – så var det alle mor KrSand – så ble det samla
27:30:00 Jeg hadde mye kontakt og opplevde et sterkt økende fellesskap fra 99 til 2002
28:06:00 Sørlandsjubileet i 2001 fikk også stor betydning – f.eks demonstrasjonstog i Oslo

Første gang et demonstrasjonstog stoppa på rødt lys
29:24:00 Demonstrasjonen var et helt nytt fellesskap – til og med kirka var med
30:15:00 ny næringer – vei infrastruktur – visjonsdyrking?
31:08:00 Det var behov for å samle krefter – erfaring med industribygging på 70-tallet
32:03:00 Visjonære folk tok initiativ – reiv oss laus fra intern strid – løfta landsdelen samla
32:50:00 Industrri på 70-tallet Kvinesdal, Lista
33:20:00 Hvordan ble det enighet etter voldgiftsdommen?
34:20:00 Det ble forhandlinger – de førte ikke fram – så ble det en voldgiftsdom

Tidlegere fylkesmann var sentral
36:01:00 Hadde ideen om Kompetansefondet betydning?
36:10:00 Ja – Kompetansefondet var jo en utløsende faktor. KrSand viste generøsitet

Alle kommuner var positive til den planen
37:32:00 Fusjonsprosessen . Mange følte at KrS motivasjon for fusjon var å selge











37:55:00 De var ikke forberedt på motstanden – den ble steil
38:48:00 Referanbsegruppa: Meg, ordførerne Oksefjell (Kvinesdal) Austad (Bygland,
39:30:00 - Christian Sundtoft, tidligere ordfører i Lillesand, Løstad (Arendal)
39:38:00 Svenningsen (Grimstad) og Leschrandt (Mandal)
40:13:00 Vi fikk i oppdrag å frohandle fram en løsning som sikra aksjemajoritet
41:00:00 Alle ønska å selge litt – viss KrS solgjte alt, kunne andre selge mindre
41:45:00 Vi pressa Kristiansand til å¨beholde 5 prosent – alle andre tok større ansvar
42:35:00 Jeg husker den kvelden vi satt og talte opp vedtakene for alle kommunene
43:06:00 Viktigste argumnent: Fornybar kraft, arbeidsplasser, hovedkontor
44:10:00 Og så var det en følelsessak – vannkraft hadde vært og ville bli viktig – arvesølv
44:45:00 Oppsummering arbeidsplasser, kompetanse – pluss emosjoner og fellesskap
45:40:00 Reise rundt i alle kommunene – spennende – følelsene hjalp godt
46:20:00 Motparten hadddde også sine reiser -
46:30:00 De haddee reknestykke som viste historisk salg på 11 – 12 prosent

men de fleste vissta at aksjer går opp og ned
47:29:00 Lokale argument og følelsee var viktigst – motparten hadde ikke samme appell
48:05:00 Mange økonomisjefer i kommunene var konservative og skeptiske til aksjer
48:55:00 Motpartens folk kom fra Oslo og inviterte seg sjøl – vi var inviterte

De tjente godt – vi var landsdelens egne – det var eksperter mot grasrota
50:05:00 Avisa: En journalist mente vi var idioter, men redaktøren støtta oss
50:55:00 Hvem sine interesser representerte motparten?

Statkraft var energiske – de betalte ekspertene sammen med KrS Kommune
52:05:00 Frank Berg jobba tett mot Statkraft, selv om de var engasjert av krSand

De brukte finansargumentsjon – litt uryddig situasjon
53:25:00 Salgshow i Bykle – de pøste på med argument – vi var dumme

Det var overkill – ingen liker å bli fortalt hvor lite man vet
54:18:00 Statkraft var representert med sjefen – (problemer med å huske navn)

Salgshow som virka mot sin hensikt
56:04:00 Vi etablerte et eierutvalg – de ble innspillere til styremajoriteten
56:50:00 Selskapet sjøl ville vise at de duger – bredbånd og flere andre ting
57:38:00 Drivkraft var en kombinasjon av selskapet sjøl og kommunene
58:05:00 Intervjueren rekapitulerer et strategisyn bak fra kraft til kompetanse
59:15:00 og rekapitulerer synet på at infrastruikturen er det viktigste nå
59:55:00 Ja – jeg var tilhenger av den tanken. Diversifisert selskap – bl,.a, bredbånd
00:35:00 Parallell hos Lyse – De ville kjøpe, men det ble stoppa av noen politikere

Lyse har fortsatt den strategien – Agder energi vendte tilbake til kjernevirksomheten
01:23:00 Det var derfor styret ble skifta i 2006.
02:13:00 I begynnelsen så vi også Statkraft som en ressurs – også finansiell aktør

Men der tok vi feil – de var kun opptatt av det industrielle
02:59:00 Vi var diametralt uenige i styret – mye tøffe tak
03:20:00 Noen eierkommuner ble redd for utbyttet – skeptiske til det breie engasjementet
04:03:00 De betalte ut 400 mill – måtte låne for å betale utbyttet- eierne ble uenige
04:36:00 Noen mindre hendelser?
04:41:00 Det som førte til at jeg trakk meg – en lei sak med nestsjefens sluttpakke
05:30:00 Saken ble ikkje kjent slik det skulle – jeg og konsernsjefen håndterte feil
06:15:00 Krokmo hadde skapt distanse til ledersjiktet under – hemmelige møter mm
07:04:00 Sammen med bekymring hos eierne – derfor ønsket man et annet fokus
07:42:00 Det var også litt tilfeldig bruk av midler i kommunene - bl.a. Sørlandsbadet
08:35:00 Det var mest bekymring for kommunenes inntekter
09:00:00 Jeg valgte å trekke meg i desember 2005. De andre gjorde det samme. Tøft
09:40:00 Jeg utforedra ikke flertallet – jeg valgte å trekke meg
10:30:00 Jeg har ikke problem med å innrømme at vi kunne ha håndtert ting annerledes
11:05:00 Etterpå har AE konsentreert om kjernevirksomheten. Jeg er litt skuffa over utviklinga
11:40:00 Dette har sammenyheng med Statkraft – selv om de også har sine ting
12:20:00 Agder Energi kunne ha spilt en større rolle enn bare levere kroner
12:42:00 Underlig at inne AE interesserer seg mer for fiber til grønne datasenter
13:35:00 Men Lyse har et sterkt engasjement på fiber
14:25:00 Skulle Lyse ha vært kjøperen likevel?

Endel argument talte for – svakheten var at de måtte låne i Tyskland
15:25:00 De som satte kjepper i hjulene for Lyse var framtredende Kristiansandspolitikere

Lyse hadde vært spennende samfunnsutvikling i Agder og Rogaland
16:28:00 Den andre løsninga kunne ha utvikla selskapet positivt
17:00:00 Rekninga til rådgiverane – var den stor?

Den var veldig svær – den var skrevet med gaffel

Vi fikk redusert med noen titalls millioner – fra 40-50 til 10-20 mill.
18:15:00 Bonus avtale var aldri på bordet – slike avtaler var ikke inngått

De gjorde bra jobb i forhandlingene med Statkraft – men timetallet ble vanvittig høyt
19:28:00 Vi fikk et nedforhandla resultat som var bedre enn utgangspunktet
19:45:00 Krevende forhandlinger – bl.a. Ville Statkraft ha produksjonsstyringa av vannet

Vi ville bygge kompetanse i landsdelen
21:09:00 Vi hadde veldig ulike syn på hva slags selskap AE skulle bli -

Husker for eksempel «Solstueerklæringen» - nattlig diskusjon i Latvia
22:34:00 Lyngdal brukte pengene til Kulturhus – ferdig i 2004 – 70 mill.
23:28:00 Utbyttet har gått inn i drifta i kommunen
24:00:00 Kulturhuset har forandra Lyngdal. Møtested for alle. Arrangementer. Kultur – Bibliotek
24:55:00 Vi hadde kjempeprotester da vi bestemte det – i dag er det bare hyggelig
26:10:00 Ideen om å repetere kraftinvesteringene på andre felt?
26:35:00 Ikke reflektert der – mange kommuner hadde gitt lån til VAE – dette var tilbakebetaling
27:42:00 Overblikk – har Agder endra seg?
28:28:00 Ja – fra fragmentert til samla landsdel – med helhetlig tenking
29:20:00 Bidratt: Kommuniksjoner – mest betydning energifusjonen – Sørlandet i 100

Frorståelse for infrastruktur – olje og gassnæringene og Universitetet
32:00:00 Universitetet – og alle prosessene rundt som gjorde at vi kom dit
33:30:00 Surt liv debatten?
33:49:00 Vi har levekårsproblem fortsatt. Men også verdifulle haugiansk element i kulturen

men vi har også utfordringer – unge på nav, barnefattigdom mm. - Men på rett vei
35:05:00 Det skal i alle fall ikkje bli vanskeligere ....
36:18:00 Sammensatte løsninger framover – viktig at landsdelen er bevisst på utfordringene
37:15:00 Viktigst er at 3000 unge lever på trygd – terskelen for unge mennesker ut i bedrifter
38:45:00 Skole og arbeidsliv må knyttes tettere i hop – hver VGS bør ha sitt eget opplæringskontor
40:48:00 Det må til en felleshandling på Agder

Intervjueren rekapitulerer uenighet om virkelighetsbeskrivelsen i serien?
41:58:00 Vi må starte med det vi er gode på – ikke svartmale
01:43:02:00 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
14. mar. 2018, 15:30
Comments