Ovrige Agder

Agder-kommunene utenom Kristiansand - 
politikere, administrasjon og rådgivere/advokater, 
Deltakere i debatten om energiverkene og regional utvikling 

Intervjuet / forsøkt intervjuet:

  • Hans Fredrik Grøvan Hans Fredrik Grøvan var ordfører for KrF i Lyngdal fra 1995-2007, og ledet kommunen under forhandlingene og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk. Senere deltok han i fusjonsprosessen fram ...
    Lagt inn 5. apr. 2018, 05:41 av Bjørn Enes
  • Alf-Eivind Ljøstad Alf-Eivind Ljøstad er tidligere skolemann, og har virket som lærer, rektor,  skolesjef, ass fylkesskolesjef og ass utdanningsdirektør. Han har hatt arbeidsforhold både i kommune, fylkeskommune og stat.  Han har ...
    Lagt inn 18. mar. 2018, 03:03 av Bjørn Enes
  • Helge Wigemyr Helge Wigemyr var advokat for 11 av de mindre kommunene i Vest-Agder i eierstriden i VAE. Han førte deres sak fram til seier i Voldgiftsretten, som i 1999 slo ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:58 av Bjørn Enes
  • Harald Arnkværn Harald Arnkværn var advokat for Kristiansand, Mandal og Flekkefjord kommuner i striden og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk (VAE). Han hadde bakgrunn som jurist, styremedlem og leder fra industri ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:59 av Bjørn Enes
Viser innlegg 1 - 4 av 4. Vis mer »

Hans Fredrik Grøvan

lagt inn 12. des. 2017, 04:02 av Bjørn Enes   [ oppdatert 5. apr. 2018, 05:41 ]

Hans Fredrik Grøvan var ordfører for KrF i Lyngdal fra 1995-2007, og ledet kommunen under forhandlingene og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk. Senere deltok han i fusjonsprosessen fram til etableringen av Agder Energi, der han ble leder av det første styret. Han sto i spissen for gruppa av ordførere som ønsket å sikre at aksjemajoriteten i Agder Energi ble værende i Agder. Som styremedlem var han aktiv pådriver for Agder Energis strategi «Drivkraften på Sørlandet», fram til det han betegner som noen noen forhold internt i selskapet førte til at han trakk seg i desember 2005.

I dette intervjuet forteller han først om sin bakgrunn. Han vokste opp i Kristiansand. Etter artium gikk han på Lærerakademiet og Lærerskolen i Bergen. Senere (1984-89) arbeidet han også som akademilektor på NLA. (se mer i Wikipedia). I 1990 kom han til stilling som rektor på Å Ungdomsskole. Han forteller litt om pedagogiske strømninger på 90-tallet, da han var med på å forberede ny læreplan for grunnskolen (L97). Han blir spurt om sammenhenger mellom trender i pedagogikken og tenkinga på andre samfunnsområder i 90-årene.

I 1995 ble han ordfører for KrF i Lyngdal. Hans første befatning med energiloven var striden om eierandelene i VAE. Lyngdal hadde samme syn som storkommunene i 1995, men skifta side og ble med småkommunene da voldgiftssaken kom opp våren 2000. De store argumenterte med folketallet, mens de små argumenterte med hvor kraftkildene var. Etter hvert ble det «Kristiansand mot røkla».

Etter voldgiften kom en ny bitter strid med tøft klima, der alle sto mot Kristiansand. Byen var lite raus, og mange følte at Kristiansands motivasjon for fusjon av energiverkene var at de ville selge. Men de var nok ikke forberedt på hvor steil motstanden ble mot dette. Sammen med seks andre ordførere (Grøvan/Lyngdal, Oksefjell/Kvinesdal, Austad/Bygland, Sundtoft (tidligere ordfører i Lillesand), Ljøstad/Arendal, Svenningsen/Grimstd og Leschbrand /Mandal) reiste han rundt til alle kommunene for å få alle til å gå med på å beholde aksjemajoriteten i landsdelen.

«Vi argumenterte med fornybar kraft, arbeidsplasser og kompetanse»

Samtidig reiste motparten rundt. De var representert av Frank Berg og andre eksperter som kom fra Oslo, inviterte seg selv, argumenterte med finansielle regnestykker som de fleste kunne gjennomskue – og som fortalte kommunestyremedlemmene at de ikke visste sitt eget beste, og ikke kunne drive kraftproduksjon. Det ble «eksperter mot grasrota». Enden på visa ble at selv Kristiansand ble presset til å beholde 5 prosent av aksjene og landsdelen samla beholdt majoriteten.

Grøvan mener at Lyse hadde vært en interessant eier. Noen fremtredende politikere i KrSand satte imidlertid kjepper i hjula for dem. Og dermed ble det Statkraft som fikk kjøpe.

Han ble den første styrelederen i Agder Energi, og en tilhenger av strategien «Drivkraften på Sørlandet». Han gikk inn for å bygge et diversifisert selskap med mange virksomheter, ikke minst bredbåndstutbygging slik som Lyse. Statkraft var imidlertid bare interessert i det rent industrielle, og det ble sterk strid blant eierne. Til slutt valgte Grøvan å trekke seg etter det han karakteriserer som noen forhold internt i selskapet. Etter det har Agder Energi vendt tilbake til sin kjernevirksomhet.

Agder er endret på disse årene, fra en fragmentert til en samla landsdel. Energiverksfusjonen har vært viktig i den utviklinga, det samme har bedre kommunikasjoner, jubileumsarrangementet «Sørlandet i 100», olje-/gassnæringene og Universitetet i Agder. Lyngdal brukte noen av pengene fra sine aksjesalg på et regionalt kulturhus som har blitt en møteplass og en stor suksess. Men Agder har fremdeles levekårsutfordringer. Viktigst er at tre tusen unge i landsdelen lever på trygd.

Opptaket ble gjort i Stortinget, 1. juni 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.

Hans Fredrik Grøvan

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/246945793#t=1h15m25s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 1990: Ny rektor på Å Ungdomsskole. Tidligere Bergen, Troms og Finnmark
02:40:00 Oppvokst i Kristiansand fram til artium i 1972 Slekt og navn fra Lyngdal
03:50:00 1990 – læreplanreform - «Ansvarslæring»
06:15:00 Skoleevaluering – kollegabasert læring. Underviste også på Høgskolen HiA
07:25:00 Pedagogikksyn 90-tallet: Positivt elevsyn med vekt på holdninger og selvstendighet
10:50:00 Ser ingen sammenheng med store samtidstrender
11:45:00 Myndiggjøring av enkeltmennesket var en trend – ungdommens kommunestyre f.eks
13:00:00 Positiv foreståelse av menneskets utvikling fra barn til voksen
13:50:00 Politikk: KlrFU – far var lokalpolitiker – kommunestyret i NordNorge
13:55:00 Fikk spørsmål om å stille til valg i 1995. Førsteplass. Ordfører
16:02:00 Første befatning med energiloven var eierkonflikten i i VAE
17:00:00 Det ble Kristiansand mot røkla - endte med voldgiftssak
17:30:00 Da ble jeg sentral i forhold neste prosess fusjonen
18:20:00 Så ble det kampen om eierskapet – mange ville kjøpe
18:54:00 Eierstriden: I 95 sto Lyngdal og andre store mot noen små med annen forståelse
19:50:00 De store argumenterte med folketall – de små med kraftkildene
20:23:00 Det ble engasjert advokater – Lyngdal skiftaside – det ble KrSand mot røkla
20:41:00 Voldgiften – husker ikke detaljene. De fleste var fornøytde – unntatt KrSand
21:20:00 Bitter strid – alle mot Kristiansand – Kr,Sand var lite rause
22:20:00 Det ble ganske tøft klima som prega helt til etter salget
22:45:00 Vårt parti var veldig samla – andre hadde nok mer spenninger internt
23:58:00 H og AP sto smla i KlrSand – men på bygda var det helt annerledes
24:25:00 Fornybar energi var en knapphetsressurs
24:49:00 Eierstriden var splittende – men fusjonsprosessen var samlende
26:15:00 I salgsprosessen var det først KrSand mot røkla – seinere har det vært samlende

Før 1999 alle mot alle – så var det alle mor KrSand – så ble det samla
27:30:00 Jeg hadde mye kontakt og opplevde et sterkt økende fellesskap fra 99 til 2002
28:06:00 Sørlandsjubileet i 2001 fikk også stor betydning – f.eks demonstrasjonstog i Oslo

Første gang et demonstrasjonstog stoppa på rødt lys
29:24:00 Demonstrasjonen var et helt nytt fellesskap – til og med kirka var med
30:15:00 ny næringer – vei infrastruktur – visjonsdyrking?
31:08:00 Det var behov for å samle krefter – erfaring med industribygging på 70-tallet
32:03:00 Visjonære folk tok initiativ – reiv oss laus fra intern strid – løfta landsdelen samla
32:50:00 Industrri på 70-tallet Kvinesdal, Lista
33:20:00 Hvordan ble det enighet etter voldgiftsdommen?
34:20:00 Det ble forhandlinger – de førte ikke fram – så ble det en voldgiftsdom

Tidlegere fylkesmann var sentral
36:01:00 Hadde ideen om Kompetansefondet betydning?
36:10:00 Ja – Kompetansefondet var jo en utløsende faktor. KrSand viste generøsitet

Alle kommuner var positive til den planen
37:32:00 Fusjonsprosessen . Mange følte at KrS motivasjon for fusjon var å selge











37:55:00 De var ikke forberedt på motstanden – den ble steil
38:48:00 Referanbsegruppa: Meg, ordførerne Oksefjell (Kvinesdal) Austad (Bygland,
39:30:00 - Christian Sundtoft, tidligere ordfører i Lillesand, Løstad (Arendal)
39:38:00 Svenningsen (Grimstad) og Leschrandt (Mandal)
40:13:00 Vi fikk i oppdrag å frohandle fram en løsning som sikra aksjemajoritet
41:00:00 Alle ønska å selge litt – viss KrS solgjte alt, kunne andre selge mindre
41:45:00 Vi pressa Kristiansand til å¨beholde 5 prosent – alle andre tok større ansvar
42:35:00 Jeg husker den kvelden vi satt og talte opp vedtakene for alle kommunene
43:06:00 Viktigste argumnent: Fornybar kraft, arbeidsplasser, hovedkontor
44:10:00 Og så var det en følelsessak – vannkraft hadde vært og ville bli viktig – arvesølv
44:45:00 Oppsummering arbeidsplasser, kompetanse – pluss emosjoner og fellesskap
45:40:00 Reise rundt i alle kommunene – spennende – følelsene hjalp godt
46:20:00 Motparten hadddde også sine reiser -
46:30:00 De haddee reknestykke som viste historisk salg på 11 – 12 prosent

men de fleste vissta at aksjer går opp og ned
47:29:00 Lokale argument og følelsee var viktigst – motparten hadde ikke samme appell
48:05:00 Mange økonomisjefer i kommunene var konservative og skeptiske til aksjer
48:55:00 Motpartens folk kom fra Oslo og inviterte seg sjøl – vi var inviterte

De tjente godt – vi var landsdelens egne – det var eksperter mot grasrota
50:05:00 Avisa: En journalist mente vi var idioter, men redaktøren støtta oss
50:55:00 Hvem sine interesser representerte motparten?

Statkraft var energiske – de betalte ekspertene sammen med KrS Kommune
52:05:00 Frank Berg jobba tett mot Statkraft, selv om de var engasjert av krSand

De brukte finansargumentsjon – litt uryddig situasjon
53:25:00 Salgshow i Bykle – de pøste på med argument – vi var dumme

Det var overkill – ingen liker å bli fortalt hvor lite man vet
54:18:00 Statkraft var representert med sjefen – (problemer med å huske navn)

Salgshow som virka mot sin hensikt
56:04:00 Vi etablerte et eierutvalg – de ble innspillere til styremajoriteten
56:50:00 Selskapet sjøl ville vise at de duger – bredbånd og flere andre ting
57:38:00 Drivkraft var en kombinasjon av selskapet sjøl og kommunene
58:05:00 Intervjueren rekapitulerer et strategisyn bak fra kraft til kompetanse
59:15:00 og rekapitulerer synet på at infrastruikturen er det viktigste nå
59:55:00 Ja – jeg var tilhenger av den tanken. Diversifisert selskap – bl,.a, bredbånd
00:35:00 Parallell hos Lyse – De ville kjøpe, men det ble stoppa av noen politikere

Lyse har fortsatt den strategien – Agder energi vendte tilbake til kjernevirksomheten
01:23:00 Det var derfor styret ble skifta i 2006.
02:13:00 I begynnelsen så vi også Statkraft som en ressurs – også finansiell aktør

Men der tok vi feil – de var kun opptatt av det industrielle
02:59:00 Vi var diametralt uenige i styret – mye tøffe tak
03:20:00 Noen eierkommuner ble redd for utbyttet – skeptiske til det breie engasjementet
04:03:00 De betalte ut 400 mill – måtte låne for å betale utbyttet- eierne ble uenige
04:36:00 Noen mindre hendelser?
04:41:00 Det som førte til at jeg trakk meg – en lei sak med nestsjefens sluttpakke
05:30:00 Saken ble ikkje kjent slik det skulle – jeg og konsernsjefen håndterte feil
06:15:00 Krokmo hadde skapt distanse til ledersjiktet under – hemmelige møter mm
07:04:00 Sammen med bekymring hos eierne – derfor ønsket man et annet fokus
07:42:00 Det var også litt tilfeldig bruk av midler i kommunene - bl.a. Sørlandsbadet
08:35:00 Det var mest bekymring for kommunenes inntekter
09:00:00 Jeg valgte å trekke meg i desember 2005. De andre gjorde det samme. Tøft
09:40:00 Jeg utforedra ikke flertallet – jeg valgte å trekke meg
10:30:00 Jeg har ikke problem med å innrømme at vi kunne ha håndtert ting annerledes
11:05:00 Etterpå har AE konsentreert om kjernevirksomheten. Jeg er litt skuffa over utviklinga
11:40:00 Dette har sammenyheng med Statkraft – selv om de også har sine ting
12:20:00 Agder Energi kunne ha spilt en større rolle enn bare levere kroner
12:42:00 Underlig at inne AE interesserer seg mer for fiber til grønne datasenter
13:35:00 Men Lyse har et sterkt engasjement på fiber
14:25:00 Skulle Lyse ha vært kjøperen likevel?

Endel argument talte for – svakheten var at de måtte låne i Tyskland
15:25:00 De som satte kjepper i hjulene for Lyse var framtredende Kristiansandspolitikere

Lyse hadde vært spennende samfunnsutvikling i Agder og Rogaland
16:28:00 Den andre løsninga kunne ha utvikla selskapet positivt
17:00:00 Rekninga til rådgiverane – var den stor?

Den var veldig svær – den var skrevet med gaffel

Vi fikk redusert med noen titalls millioner – fra 40-50 til 10-20 mill.
18:15:00 Bonus avtale var aldri på bordet – slike avtaler var ikke inngått

De gjorde bra jobb i forhandlingene med Statkraft – men timetallet ble vanvittig høyt
19:28:00 Vi fikk et nedforhandla resultat som var bedre enn utgangspunktet
19:45:00 Krevende forhandlinger – bl.a. Ville Statkraft ha produksjonsstyringa av vannet

Vi ville bygge kompetanse i landsdelen
21:09:00 Vi hadde veldig ulike syn på hva slags selskap AE skulle bli -

Husker for eksempel «Solstueerklæringen» - nattlig diskusjon i Latvia
22:34:00 Lyngdal brukte pengene til Kulturhus – ferdig i 2004 – 70 mill.
23:28:00 Utbyttet har gått inn i drifta i kommunen
24:00:00 Kulturhuset har forandra Lyngdal. Møtested for alle. Arrangementer. Kultur – Bibliotek
24:55:00 Vi hadde kjempeprotester da vi bestemte det – i dag er det bare hyggelig
26:10:00 Ideen om å repetere kraftinvesteringene på andre felt?
26:35:00 Ikke reflektert der – mange kommuner hadde gitt lån til VAE – dette var tilbakebetaling
27:42:00 Overblikk – har Agder endra seg?
28:28:00 Ja – fra fragmentert til samla landsdel – med helhetlig tenking
29:20:00 Bidratt: Kommuniksjoner – mest betydning energifusjonen – Sørlandet i 100

Frorståelse for infrastruktur – olje og gassnæringene og Universitetet
32:00:00 Universitetet – og alle prosessene rundt som gjorde at vi kom dit
33:30:00 Surt liv debatten?
33:49:00 Vi har levekårsproblem fortsatt. Men også verdifulle haugiansk element i kulturen

men vi har også utfordringer – unge på nav, barnefattigdom mm. - Men på rett vei
35:05:00 Det skal i alle fall ikkje bli vanskeligere ....
36:18:00 Sammensatte løsninger framover – viktig at landsdelen er bevisst på utfordringene
37:15:00 Viktigst er at 3000 unge lever på trygd – terskelen for unge mennesker ut i bedrifter
38:45:00 Skole og arbeidsliv må knyttes tettere i hop – hver VGS bør ha sitt eget opplæringskontor
40:48:00 Det må til en felleshandling på Agder

Intervjueren rekapitulerer uenighet om virkelighetsbeskrivelsen i serien?
41:58:00 Vi må starte med det vi er gode på – ikke svartmale
01:43:02:00 SLUTT

Alf-Eivind Ljøstad

lagt inn 12. des. 2017, 01:36 av Bjørn Enes   [ oppdatert 18. mar. 2018, 03:03 ]

Alf-Eivind Ljøstad er tidligere skolemann, og har virket som lærer, rektor,  skolesjef, ass fylkesskolesjef og ass utdanningsdirektør. Han har hatt arbeidsforhold både i kommune, fylkeskommune og stat.  Han har vært fylkespolitiker i Aust-Agder i 14 år og vært lokalpolitiker for Kristelige Folkeparti i Arendal. Han var ordfører i perioden 1999 til 2003. 

I dette intervjuet reflekterer han først litt om Agderrådet. Han syntes det var en god idé, selv om han også forstår at fylkestingene reagerte på at det ble etablert et «konkurrerende» organ.

Sammenslåinger er alltid kompliserte prosesser. Han er innom både fylkessammenslåing, kommunesammenslåinger, høgskole- og sykehusfusjonene som prega hans år i po0litikken. Den første større slik prosess han deltok i , var sammenslåingen av seks høgskoleutdanninger på Sørlandet til Høgskolen i Agder. (Agder Distriktshøgskole, Agder Ingeniør og Distriktshøgskole, Agder Musikkkonservatorium, Krisiansand Sykepleiehøgskole, Arendal Sykepleiehøgskole og Kristiansand Lærerhøgskole).

Den neste var energiverksaken. Fusjoneringen av Arendal Kraftverk og AustAgder Kraftverk var han ikke selv delaktig i - «Det var før min tid – jeg mottok bare pengene». Det skjeddei nødsåra etter kommunesammenslåinga i 1992. Kommuneøkonomien var så dårlig at de måtte slå ut gatelysene på nattestid. I dag vedgår han at det var en symbolhandling som måtte til for å få flertall for eiendomsskatt.

Det største savnet da han overtok som ordfører i 1999, var mangelen på et kulturhus. Kommunen var ennå i et økonomisk uføre etter sammenslåinga,  og andre oppgaver sto foran kulturen da spørsmålet om fusjon og seinere delvis salg av energiverket kom opp. 

Han husker ikke detaljene av hvordan saken kom opp, men det var en forståelse av at de tre E-verkene på Sørlandet ikke kunne klare seg hver for seg. De ble slått sammen, og da ønsket selskapet inn en kommersiell aktør. Dermed kom salgspørsmålet opp.

Mange kommuner var i samme situasjon som Arendal, og da Kristiansand meldte at de ville selge seg ut, ble mange andre interessert i det samme. Ljøstad tok da initiativet til et møte for å advare mot at flertallet av aksjene ble solgt ut av landsdelen. Han fikk politisk støtte for at Arendal om nødvendig skulle beholde alle sine aksjer i Agder Energi. Slik kom Arendal i førersetet for den striden som fulgte.

Sammen med Hans Fredrik Grøvan og ei referansegruppe  oppnevnt at eierkommunene, reiste han rundt og advarte mot å gi fra seg aksjemajoriteten. Hadde Statkraft fått kjøpe mer enn 50%, er han sikker på at de viller ha flyttet det meste av virksomhetene ut av landsdelen. Fædrelandsvenne ble en aktiv støttespiller i den striden - «Daværende redaktør Finn Holmer Hoven ble glad i osst»

Det endte med at aksjemajoriteten ble bevart - og at også Arendal kunne selge noen av sine aksjer. Dermed fikk de handlefrihet til å bygge Kulturhuset.  

Eiermøtene som ble vanlige under fusjons- og salgsprosessen, har fortsatt som en struktur ved siden av styret i Agder Energi. Han forteller at strategien som ble kjent under slagordet «Drivkraften på Sørlandet» hørte under styret, slik at han selv og eiermøtene bare  hadde den til orientering.

Mot slutten av intervjuet blir han bedt om å fortelle litt fra sin egen oppvekst i industribygda Eydehavn, som ble reist av navnefaren Sam. Eyde i 1913. Han gir svært rosende omtale både av Eyde, oppvekstmiljøet, kulturen og lokalpolitikken rundt "Lille Youngstorget".  Han beskriver seg selv som en «kristen sosialdemokrat», og antyder ei interessant analyse av spenningene mellom kremmere og arbeidere i Kristelig Folkeparti på Sørlandet. Han forteller også om noen barndomsminner fra krigsårene – og om hvordan han fikk sin grunnopplæring i demokrati i styret for Sørfjell Idrettslag.

Opptaket ble gjort hjemme hos ham den 27. april 2017. Det var litt tekniske problemer under opptaket som resulterte i noen kortere avbrekk og en noe urolig kameraføring periodevis. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.  


Alf Eivind Ljøstad:


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/260211008#t=24m50s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 (Blar i aviser) Holmer Hoven blei glad i oss

I 1990 var jeg fylkespolitiker
01:00:00 Nestformann i Agderrådet. Rådet var en god ide
02:05:00 Fellesråd på Agder
03:30:00 Kampene som oppstår ved sammenslåing er ingen fordel
05:18:00 En del av oss har vært for for Agder og Telemark
06:00:00 Liten tro på folkeavstemminger, erfaringer fra Arendal 1960
06:40:00 Det er forskjell på å se tingene når de skjer – eller 10 15 år etterpå...
07:40:00 Landsdelen har utfordringer – vi måtte ha statlige virksomheter
08:26:00 Eksempler på det er sykehuset og høyskolen i Agder
09:30:00 Samlinga av høyskolene var en tøff prosess – første fellesprosess
11:30:00 Vi forsto at vi måtte skape en enhet som var faglig tung
12:00:00 Så begynte det å utviklle seg i kraftsektoren
12:37:00 Vi forsto at Arendal Everk var for lite
13:20:00 Salget var før mi tid – jeg fikk bare pengene
13:54:00 Fire kommuner gikk sammen – da ble tilskuddet redusert til en firedel
14:52:00 Det var så tøfft at vi slukket gatelys for å få innført eiendomsskatt..
15:50:00 Vi ble satt i et økonomisk uføre av Stortinget og Departementet
16:33:00 Kommunesammenslåinga var smertefull
17:44:00 Det største savnet i Arendal var et kulturhus
18:55:00 Kulturhuset nå er resultat av Everksalget
19:45:00 Da jeg overtok var vi ennå i uføret - under trusel om administrasjon
20:50:00 Husker ikke hvordan Everk-prosessen begynte
21:00:00 Vi forsto at de tre kraftverka ikke ville klare seg hver for seg
21:30:00 Vi måtte ha inn en kommersiell aktør
22:02:00 Vi ville beholde majoriteten - Landsdelstenking
22:51:00 Fristelsen til å selge ut var enorm
22:40:00 Da Kristiansand ville selge, kalte jeg sammen de andre
24:30:00 Kristiansand glemte landsdelsprosjektet
25:10:00 Jeg foresolo: Viss nødvendig selger vi ingenting,
25:48:00 Slik kom Arendal i førersetet
26:00:00 Grøvan og jeg/ referansegruppa reiste rundt i alle kommunene
26:55:00 Kristiansand ville jage industrien ut av landsdelen
27:30:00 Vi endte med 44 % - og kunne selge litt – det ble Kulturhuset
29:20:00 Jeg glemmer aldri den fighten – Bare Harald Sødal var på vår side
30:25:00 Det var viktig at det ikke ble partipolitikk
30:38:00 Det var et være eller ikke være for industrien på Sørlandet
30:33:00 Vi hadde svære problemer med Konkurransetilsynet
33:07:00 Eierforholdene i AAK – eiermøtet bestemte
34:10:00 Alle hadde lik stemmerett – fordelinga etterpå ble per aksje
34:55:00 Det ble ampert mellom endel kommuner og KrSand
36:33:00 Det var ein lærferik prosess
36:48:00 Ny fase – representantskap ved sida av styret
37:40:00 Strategien var styrets sak
38:05:00 Min hovedstrategi var landselsbygging. Det trenger ikke være ett organ
40:27:00 Jeg var ikke involvert i Drivkraft-strategien
41:06:00 Jeg tror alle i dag er enige om at det var riktig å beholde aksjene
41:17:00 Ingen vil selge i dag – vi eier det sammen -
43:01:00 Det er riktig å bli ett fylke nå. Problemet er fordelinga
45:09:00 Forholdet mellom KrS og Arendal har blitt berdre
46:17:00 Samarbeidsmåten er bedre – men det blir kamp når noe skal flyttes...
46:58:00 Det går på tilbudet til folket og arbeidsplasser

Men det er ikke bare på sørlandet
48:17:00 Samfunnsutvikling er viktig – samarbeid er en nødvendighet
49:09:00 Sam.Eyde bygde på et år det det tar fem år å planlegge
50:22:00 Det er en statue av Eyde og en fabrikkarbeider i Eydehavn...
51:30:00 Eydehavn var et omsorgssamfunn – jeg vokste opp der

«Lille Youngstorget»
52:27:00 Vi hadde første middelskole, første grassbane,
53:35:00 Det var et godt sted å vokse opp. Sjøl om det lukta litt ...
54:00:00 Jeg setter Sam.Eyde veldig høyt
54:53:00 Hvorfor ble du ikke Arbeiderpartimann?
55:02:00 Far døde – mor satt igjen aleine med tre gutter
56:20:00 Mor var sterkt religiøs – og prenta det inn i meg
57:05:00 Jeg kaller meg kristelig sosialdemokrat – men har holdt meg i KrF
57:32:00 Er KrF på Sørlandet egentlig to partier ?
58:20:00 Der er mange arbeidsfolk og der er mange næringsfolk
59:10:00 Partiene nærmer seg ideologisk. Det er små skiller
59:48:00 Jeg må ha basis – og så
En time
01:00:29:00 Folk nevner kristenkonservativ kremmermentalitet ?
01:45:00 Du peker på noen tendenser – men ikke bare kremmervirksomhet
02:05:00 Ideologi betyr mer og mer. Noen vil ha det friere – andre vil holde igjen
03:39:00 Endringer siste 30 år?

På grunn av media er vi blitt likere. Men vi tenker fortsatt forskjellig
05:35:00 Jeg håper Skandinavia vil samarbeide nærmnere
07:27:00 Jeg lærte demokratibygging i Sørfjell Idrettslag
09:42:00 Hvis Norge skal bli sterknt, må landsdelene være sterke.
11:30:00 Historisk: Seilskutetida preger ennå tankene. Vi er Europavendt

Litt om krigsminner fra Eydehavn til slutt
01:14:18:00 SLUTT

Helge Wigemyr

lagt inn 12. des. 2017, 01:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:58 ]

Helge Wigemyr var advokat for 11 av de mindre kommunene i Vest-Agder i eierstriden i VAE. Han førte deres sak fram til seier i Voldgiftsretten, som i 1999 slo fast at alle kommunene hadde like eierandeler. Senere representerte han de samme kommunene i forhandlinger om oppløsningsvederlag. Der ble konflikten løst med etableringen av Sørlandets Kompetansefond. Helge Wigemyr skrev vedtektene til Kompetansefondet sammen med Solveig Løhaugen.

I dette intervjuet forteller han først litt om sin bakgrunn som advokat. Hans spesialfelt var egentlig kommunalrett, men praksisen førte ham over i privatrett og da han var med å stifte kontoret Wangensteen og Wigemyr & Co i 1988, ble kontorets hovedfokus bistand til mindre næringsdrivende som entreprenører, håndverksbransjene, varehandel og landbruk.

I 1995 ble han bedt om å bistå Åseral, Marnardal, Audnedal og Lindesnes kommuner i forbindelse med eierstriden i Vest-Agder Energiverk (VAE). Han gikk gjennom VAE's historie sammen med to svært kompetente veteraner fra styret i VAE, Thomas Eikså fra Marnardal og Thorvald Hagen fra Lyngdal. Resultatet ble et omfattende notat som konkluderte med at hver kommune eide like stor del av Vest-Agder Energiverk.

Sammen med ordfører Gunnar Eikeland i Hægebostad reiste Wigemyr rundt og la fram dette synet for alle landkommunene, med det resultatet at «de fire» ble til «de elleve».

De tre byene – Kristiansand, Mandal og Flekkefjord laseg på en argumentasjon om at folketallet måtte bestemme. De engasjerte advokat Harald Arnkværn til å føre sin sak, mens Vennesla engasjerte advokat Liv Aandal fra advokatkontoret Vislie til å argumentere for at strømuttaket til den kraftkrevende industrien måtte være avgjørende for eierandelene. Denne striden var totalt låst, og så ut til å umuliggjøre endringer for VAE.

Kristiansand, Mandal og Flekkefjord gikk da til voldgiftssak mot de andre. Det endte med full seier for småkommunene: Eierskapet var likt – hver kommune hadde ei aksje. Men samtidig pekte dommen på av eierskapet ikke var til hinder for at representantskapet med 2/3 flertall kunne vedta oppløsningsvederlag til hver kommune ut fra andre kriterier enn eierandel.

Dette ble åpningen til en løsning. Wigemyr mener å huske at forslaget om et Universitetsfond kom fra Bjarne Ugland. Det fikk alminnelig tilslutning – alle kommunene så det som interessant å få et universitet i landsdelen. Målsettingene ble utvidet til et Kompetansefond.

Wigemyr skrev vedtektene for Kompetansefondet sammen med daværende kommunejurist i Kristiansand, Solveig Løhaugen, etter politiske retningslinjer fra et utvalg der også Bjarne Ugland var den sentrale politikeren.

Opptraket ble gjort i Kristiansand den 26. april 2017. Iontervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes  


Helge Wigemyr:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/252105153#t=23m23s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 1995: Oppdrat fra Åseral, mrnardal, Audnedal og Lindesnes
00:49:00 Det ble etablert et diskusjonsforum for eierkommunene
01:13:00 Jeg skrev et notat – Firergruppa ble til 11 - mot de fire store
01:53:00 De fire ble til 11 som sto mot de fire store
02:20:00 Kristiansand, Mandal og Flekkefjord engasjerte Arnkværn

Vennesla engasjerte firma Vislie med advokat Omdal
03:06:00 Vårtkontor hadde fem-seks advokater. Hele byen ca 50

Alle slags saker – Spesialisering begynte først på 2000-tallet
04:50:00 Bakgrunn: Kommunalrett,. Husbanken, Konkurransetilsynet,

formannskapssekretær, dommerfullmektig, Credit-Service,
05:52:00 Januar 1988 etablerte vi Wangensteen og Wigemyr Co

Mest småbedrifter og landbruk, ikke straffe- og familierett
07:20:00 Av store hadde vi Rimi-systemet
07:50:00 Typiske saker: En småbedrifts liv – kontraktavtaler,

arbeidsrett, reklamasjon, eiendmssaker etc
08:50:00 Entreprenør – varehandel og håndverksbransjen
09:10:00 Kraft: Bare erfaring med kraftlinjer og grunneiererstatninger
10:30:00 Endringer i landsdelen – sett som advokat?
10:39:00 Større spesialisering – samfunnet er mer komplisert -
11:59:00 Enkeltadvokatene blir spesialisert – kontoret er noe breiere
13:00:00 Innen fast eiendom er vi et ledende kontor på Sørlandet

Ny teknologi?
14:30:00 Overgan til epost har redusert forventa leveringstid fra noen uker til timer
15:40:00 Rettsklildesøk er digitalisert og mye enklere
16:20:00 Arbeidsdeling er relaitivt likt – diskusjonene er like viktige
17:22:00 Den største forslkjellen er sosiale media og digitale verktøy
18:08:00 Hvordan kom dere inn i E-verksaken?
18:19:00 Jeg hadde Hakangruppen - direktøren var gift med Mandalsordføreren
19:20:00 De fire ordførerne ba meg gå gjennom historikken i VAE
19:40:00 - med veteranene Thomas Eikså (Marnardal) og Thorvald Hagen (Lyngdal)

Hva så kommunene for seg?
20:20:00 Eierstriden var i gang – KrSand mente folketallet skulle avgjøre

Hovedargumentet var låneansvar
21:50:00 VAE var først fylkeskommunalt. Byene var ikke med i fylkeskommunen
22:20:00 Da bykommunene ble med, ble kommunene eiere
22:55:00 Hver kommune eide lik andel av selskapets kapital
23:23:00 Jeg skrev en historisk gjennomgang – gjeld, kraftuttak, folketall mm
24:40:00 Gjennomgang av argumentene - Forbehold om hukommelsen
25:20:00 Kausjonene ved låneopptak veide ulikt etter folketallet
26:47:00 Verdivurderinger ble satt til 4,5 mrd – et usanselig stort beløp dengang

Det ble argumentert med at alle innbyggere eide dette
27:48:00 Småkommunene argumenterte av ressursene lå hos dem

Begge deler var politikk, ikke juss. Avtaleretten var mye enklere
29:03:00 Men det er også en politisk avveining
29:17:00 Voldgiftsdommen støtta småkommunenes – repskapet har frihet til å fordele

Det ble viktig når Kompetansefondet ble foreslått

Hvordan var prosessen?
31:10:00 Jeg var ikke involvert i fusjonsprosessen – bare eierstriden
31:55:00 Vodgiftsaken var i 2000 – mitt oppdrag begynte i 1995
32:15:00 Fusjonssaken sto på på vent
33:01:00 Fra 4 til 11 kommuner – Vi presenterte vårt syn til 11 kommuner
33:30:00 Guinnar Eikeland (Hægebostad) og jeg reiste til alle kommuene
34:20:00 Lyngdal, Søgne og Farsund ble med, trass i felles interesser med de store
35:09:00 Grensa for gikk ved 6,67 prosent av folketallet
38:10:00 Vennesla argumenterte med strømuttaket – pga industrien
37:43:00 Det var fastlåst og urealistisk atr det kunne finnes en løsning
38:52:00 Dialogen var likevel grei -men for oss var det ikke aktuelt å gi etter
39:52:00 KrSand, Mandal.Flekkefjord stevna de andre kommunene for voldgiftsretten
40:03:00 Omfattende sak for partene
41:48:00 Dommen frifant de 11 – saksøkerne måtte betale saksomkostningene
42:22:00 Dette var en fastsettelsessøksmål – folketallet skulle bestemme eierforholdet
43:40:00 Retten anførte at repskapet med 2/3 må fordele verdiene ved oppløsning
44:49:00 Det var en føring om måtehold til de 11 som vant selve saken
45:28:00 Etter feiringa – mange ønska en fusjon og avklaring av oppløsningsvederlaget
46:18:00 Det ble innkalt til møter – jeg bisto de samme 11 kommunene
46:55:00 Der kom innspillet om et Universitetsfond. Jeg tror det var fra Bjarne Ugland
47:30:00 Deler av de andre kommunenes andeler
48:10:00 Avtalen var veldig viktig. Det var stor oppslujtning om universitetstanken
49:20:00 Det var også diskusjon om hva annet fondet kunne brukes til
49:50:00 Det var positivt av KrSand snudde og viste romslighet
50:30:00 Dette var kort tid etter at dommen var falt -
51:10:00 Mitt siste oppdrag var vedtektene for Kompetansefondet
51:31:00 De enkelte kommunenes bidrag til K-fondet – husker ikke
52:05:00 K-fondet var en aksjepost 15% av aksjene – KrS 6,7 – resten fordelt
54:50:00 By og land-konflikt?
55:00:00 Løsninga viste at Sørlandet sto samla om universitetstanken
56:10:00 Fusjonssaken
56:30:00 Eiersaken i AustAgder kom seinere – litt andre forhold der borte
57:40:00 Hva betydde disse forhandlingene for landsdelen?
58:16:00 Kommunene forsto at dette handla om veldig mye penger -
59:25:00 Det ble anspent i en periode før dommen. Oppfølginga styrka samholdet


1:00:00:00 I salgsprosessen kom konflikten mellom KrSand og småkommunene tilbake
00:38:00 Noen kommuner spurte om mine råd – det var ikke min kompetanse
01:23:00 Vedtektene til Kfondet i grenselandet for advokatkompetansen?
01:50:00 I forliket lå der føringer for K-fondet, oppdraget var å gi det juridisk språkdrakt
02:45:00 De politiske signalene var tydelige?

Ja – dessuten diskuterte vi me et arbeidsutvalg med bl.a. Bbjarne Ugland
04:25:00 Parallell med Cultiva – har det med tydeligheten av vedtektene
05:09:00 Jeg diskuterte med Bjarne Ugland – vi var ganske enige om K-fondet
05:40:00 I Cultivadebatten var der idelogi og snakk om kreative klasser – også K-fondet?
06:20:00 Nei. Det lå tydelige føringer. Universitet var helt sentralt – og så noe mer
06:57:00 Vi skrev et utkast etter et arbeidsmøte – det gikk rett gjennom


07:43:00 Refleksjon – forskjellen med Cultiva vedtektene ?
08:20:00 En periode snakka vi om Universitetsfond – men så utvida vi det litt
08:57:00 Tilbakeblikk?
09:30:00 Jeg tror prosessen var fornuftig. Landsdelen er styrka.
10:23:00 Jeg har bare sporadisk fulgt med på Kompetansefondets utvikling
10:40:00 Universitetsutviklinga har vært positiv
11:14:00 Dette var en spennende sak – et av mine største pg mest interessante
12:00:00 Lokalavisene fulgte veldig godt med. Pressemappe er med
14:10:00 Overlevering av avisutklipp
01:15:15:00 SLUTT

Harald Arnkværn

lagt inn 23. nov. 2017, 14:41 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:59 ]

Harald Arnkværn var advokat for Kristiansand, Mandal og Flekkefjord kommuner i striden og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk (VAE). Han hadde bakgrunn som jurist, styremedlem og leder fra industri og bank, før han begynte som advokat i 1988 (Se mer i SNL)

I dette intervjuet forteller han først litt om sin bakgrunn. Han kom tidlig i befatning med Energiloven, fordi Drammen Kommune engasjerte ham til verv som styremedlem i Buskerud Energi. Han beskriver overgangen fra forvaltning til forretning som konfliktfri der. (Drammen Kommune og Buskerud Fylke er fortsatt eiere).

Han kjenner ikke til bakgrunnen for hvorfor han ble engasjert til å representere bykommunene i striden med de 11 småkommunene om eierforholdene i VAE. Fem av de femten eierkommunene var misfornbøyde med vedtektsformuleringen om at hver kommune eide 1/15. De fem var Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Søgne og Vennesla. Vennesla engasjerte sin egen advokat, fordi de ønsket å prøve det syn at forbruk eller krafttuttak til industrien måtte tillegges vekt ved fordeling av eierrettigheter. I Søgne mente rådmannen at kommunen hadde felles interesser med byene, mens flertallet av kommunestyret bestemte at de ville stå sammen med småkommunene – selv om Søgne faktisk ville tape økonomisk på det.

Det ble gjennomført flere forhandlingsmøter for å forsøke å finne en løsning. Men frontene var steile. Det endte med at de tre storkommunene krevde voldgiftssak. Han forklarer kort gangen i en slik sak. Hans og bykommunenes argumenter var at vedtektenes formulering om at hver kommune eide 1/15 var urimelig, fordi det sto i motstrid til at hver kommune bar gjeldsansvar etter folketallet. Det var også folketallet som avgjorde hvor mye verdi den enkelte kommune hadde tilført selskapet. Og det var urimelig at en innbygger i Åseral skulle eie det mangedobbelte av det en innbygger i Kristiansand gjorde.

«Det tapte vi på. Det var ikke overraskende. Men det var litt ergerlig»

Han karakteriserer voldgiftsdommen som «velskrevet», og retten som «ei usedvanlig kompetent dommergruppe». Dommen pekte også ut den retningen som ikke lenge etter førte fram til løsning av eierkonflikten, nemlig at representantskapet i VAE kunne bestemme oppløsningsvederlag etter andre kriterier enn eierandel, i tilfelle fusjon.

Selv var han ferdig med saken etter voldgiftsdommen. Det videre forløp kjenner han bare som alminnelig avisleser. Men han antar at det var dommen som «stakk hull på byllen» slik at den senere løsningen med etablering av Kompetansefondet ble mulig.

Opptaket ble gjort i Oslo, 31. mai 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes

Harald Arnkværn

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/244265512#t=24m35s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 Jeg var jurist i industri og bank i 27 år. Så ble jeg advokat ca 1990
01:28:00 Store omstillinger i bank-perioden, særlig etter bankkrisa i 87-92
02:44:00 Ser ingen sammenheng med senere omstillinger i energisektoren
03:09:00 Tidlig befating med energiloven som styremedlem i Buskerud Energi
03:50:00 Også noe vassdragsrett – særlig fra 2001
04:30:00 Jeg begynte Haavind Vislie DA. 6 partnere 1989. Over 30 nå
05:15:00 Jeg drev noe med prosedyre, rådgivning og forretningsjuss
06:02:00 Mye bank og finans -
06:30:00 Etter at en sak er ferdig legger man den bak seg og glemmer
06:50:00 En stor sak gikk på ansvar for revisor – ellers mye forskjellig
07:35:00 Jeg hadde Drammen kommune – så "datt jeg inn" i Buskerud Energi
08:06:00 Vi ansatte en ny ledelse. Vellykka overgang til forretningsdrfift
08:35:00 Kommunen og fylkeskommunen eier fremdeles Buskerud Energi AS
09:40:00 Buskerud energi hadde konfliktfri overgant til den nye regimet
10:20:00 Jeg satt i styret i 12 år til jeg fylte 70
11:32:00 Styrearbeid er nokså likt i statlige og private selskaper
12:12:00 Jeg vet ikke hvorfor Kristiansand spurte meg
12:51:00 Jeg representerte tre kommuner – av fem misfornøyde.

Vennesla og Søgne utenom KrSand, Mandal og Flekkefjord
13:45:00 Søgne: Rådmannen anbefalte oss – men kommunestyret gikk med Wigemyr

Søgne gikk sammen med småkommunene ut fra en politisk vurdering
14:30:00 Vennesla valgte å gå for seg selv – engasjerte en av våre fusjonspartnere
15:02:00 De kommunene jeg representerte forsøkte å forhandle fram en løsning

Ingen var fleksible – eneste vei til løsning var voldgiftssevning

16:20:00 Konflikten?
16:40:00 Konflikten var lik eierandel eller ulik andel. Vedtektene sa 15 like eiendeler

Men de store kommuneneargumenterte med folketall og gjeldsansvar mm.
17:47:00 De store mente at de hadde tilført verdi
18:18:00 Lik eierandel ville gi stor forskjell per innbygger i ulike kommuner
18:44:00 Vi mente at det var mye annet enn vedtektene som måtte telle med.

Det tapte vi på. Litt ergelig men ikke overraskende
19:08:00 Rettens pekte på at andre forhold ville komme inn ved endring eller fusjon.
19:35:00 Etter voldgiften fulgjte jeg bare med som avisleser
20:20:00 Jeg representerte Kr mandal flekkefjord og Vennesla
20:55:00 Det var to grupperinger – 11 småkommuner og mine tre pluss Vennesla
21:25:00 Vennesla ville hja med en berekning av kraftkrevende industri
22:00:00 Hovedstandpunktet var det samme for Vennesla som for de andre
22:16:00 Jeg kunne AustAgder-konflikten den gang, men ikke nå
22:35:00 Henta ikke blåkopi fra Austagder?

Nei
23:08:00 Saken var en ren fortolkning av vedtektene
23:20:00 Frontene var steile . Hadde motparten vært mer fleksibel, ville nok vi også
23:55:00 Før voldgiftssaken forsøkte vi forhandlinger – fire fem måter
24:35:00 For eierne var det vanskelig å ha eiere som sprikte i alle retninger
25:30:00 Var det optimistisk av småkommunene å tro at de skulle få 1/15 hver?
25:48:00 Det var nok optimistisk å tro at verdiene skulle fordeles slik
26:23:00 Men en sum – tilbakebetaling av et tidligere lån - ble faktisk delt slik
27:25:00 Voldgiftsdommens resultat skulle bestemme fordelingen av pengene
28:00:00 Det var Wigemyr og jeg som var i Søgne
28:20:00 Rådmannen ville gå med storkommunene – politikerne valgte motsatt
29:20:00 Ikke spør meg hvordan politikerne tenkte – men de gjorde altså det
30:30:00 Om voldgiftsretten: Dommerutnevning, prosedyre. Ikke ankeadgang .

Tre dommere, utdeling av dokumenter, et innlegg hver og prosedyreer

Så setter dommerne seg ned og skriver dommeren
32:00:00 Usedvanlig kompetent dommergruppe – Dommen var velskrevet
33:10:00 De store kmmunene viste til Avtalelovens pr. 36 om urimelighet
34:06:00 Befolkningstall gjorde likedeling urimelig. Fallretter vr irrelevante
34:57:00 Det var en ineressant sak, Vi møtte adm og pol i kommunene og selskapet

Det var en sak fra scratch
35:44:00 Det var ikke en historisk sak – men den var med å stikke hull på en byll
32:10:00 Når den nye energiloven kom var det klart at det måtte bli forandringer
36:38:00 Det hadde vært en liknende voldgiftssak i Trøndelag året før

Det er ofte vanskelig å få tak i slike dommer – de samles ikke inn
38:10:00 Saken var interessant – regelen (om urimelighet) var ny
38:56:00 Et eksempel: Festeavgift som hadde stått stille

Noe av det samme her – men vi fikk ikke gehør. Men gøy å prøve
40:24:00 Det var grunn til å frykte av småkommunene ville kreve 1/15
41:00:00 Dommen løsnet muligheten til å gjøre noe
41:32:00 Jeg antga at dommen bidro til at løsningen med Kompetansefondet ble mulig
42:30:00 Jussen løste opp for å løse flokea som var fastløst
43:09:00 SLUTT

1-4 of 4