Hans Fredrik Grøvan var ordfører for KrF i Lyngdal fra 1995-2007, og ledet kommunen under forhandlingene og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk. Senere deltok han i fusjonsprosessen fram til etableringen av Agder Energi, der han ble leder av det første styret. Han sto i spissen for gruppa av ordførere som ønsket å sikre at aksjemajoriteten i Agder Energi ble værende i Agder. Som styremedlem var han aktiv pådriver for Agder Energis strategi «Drivkraften på Sørlandet», fram til det han betegner som noen noen forhold internt i selskapet førte til at han trakk seg i desember 2005.

I dette intervjuet forteller han først om sin bakgrunn. Han vokste opp i Kristiansand. Etter artium gikk han på Lærerakademiet og Lærerskolen i Bergen. Senere (1984-89) arbeidet han også som akademilektor på NLA. (se mer i Wikipedia). I 1990 kom han til stilling som rektor på Å Ungdomsskole. Han forteller litt om pedagogiske strømninger på 90-tallet, da han var med på å forberede ny læreplan for grunnskolen (L97). Han blir spurt om sammenhenger mellom trender i pedagogikken og tenkinga på andre samfunnsområder i 90-årene.

I 1995 ble han ordfører for KrF i Lyngdal. Hans første befatning med energiloven var striden om eierandelene i VAE. Lyngdal hadde samme syn som storkommunene i 1995, men skifta side og ble med småkommunene da voldgiftssaken kom opp våren 2000. De store argumenterte med folketallet, mens de små argumenterte med hvor kraftkildene var. Etter hvert ble det «Kristiansand mot røkla».

Etter voldgiften kom en ny bitter strid med tøft klima, der alle sto mot Kristiansand. Byen var lite raus, og mange følte at Kristiansands motivasjon for fusjon av energiverkene var at de ville selge. Men de var nok ikke forberedt på hvor steil motstanden ble mot dette. Sammen med seks andre ordførere (Grøvan/Lyngdal, Oksefjell/Kvinesdal, Austad/Bygland, Sundtoft (tidligere ordfører i Lillesand), Ljøstad/Arendal, Svenningsen/Grimstd og Leschbrand /Mandal) reiste han rundt til alle kommunene for å få alle til å gå med på å beholde aksjemajoriteten i landsdelen.

«Vi argumenterte med fornybar kraft, arbeidsplasser og kompetanse»

Samtidig reiste motparten rundt. De var representert av Frank Berg og andre eksperter som kom fra Oslo, inviterte seg selv, argumenterte med finansielle regnestykker som de fleste kunne gjennomskue – og som fortalte kommunestyremedlemmene at de ikke visste sitt eget beste, og ikke kunne drive kraftproduksjon. Det ble «eksperter mot grasrota». Enden på visa ble at selv Kristiansand ble presset til å beholde 5 prosent av aksjene og landsdelen samla beholdt majoriteten.

Grøvan mener at Lyse hadde vært en interessant eier. Noen fremtredende politikere i KrSand satte imidlertid kjepper i hjula for dem. Og dermed ble det Statkraft som fikk kjøpe.

Han ble den første styrelederen i Agder Energi, og en tilhenger av strategien «Drivkraften på Sørlandet». Han gikk inn for å bygge et diversifisert selskap med mange virksomheter, ikke minst bredbåndstutbygging slik som Lyse. Statkraft var imidlertid bare interessert i det rent industrielle, og det ble sterk strid blant eierne. Til slutt valgte Grøvan å trekke seg etter det han karakteriserer som noen forhold internt i selskapet. Etter det har Agder Energi vendt tilbake til sin kjernevirksomhet.

Agder er endret på disse årene, fra en fragmentert til en samla landsdel. Energiverksfusjonen har vært viktig i den utviklinga, det samme har bedre kommunikasjoner, jubileumsarrangementet «Sørlandet i 100», olje-/gassnæringene og Universitetet i Agder. Lyngdal brukte noen av pengene fra sine aksjesalg på et regionalt kulturhus som har blitt en møteplass og en stor suksess. Men Agder har fremdeles levekårsutfordringer. Viktigst er at tre tusen unge i landsdelen lever på trygd.

Opptaket ble gjort i Stortinget, 1. juni 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.

Alf-Eivind Ljøstad er tidligere skolemann, og har virket som lærer, rektor,  skolesjef, ass fylkesskolesjef og ass utdanningsdirektør. Han har hatt arbeidsforhold både i kommune, fylkeskommune og stat.  Han har vært fylkespolitiker i Aust-Agder i 14 år og vært lokalpolitiker for Kristelige Folkeparti i Arendal. Han var ordfører i perioden 1999 til 2003. 

I dette intervjuet reflekterer han først litt om Agderrådet. Han syntes det var en god idé, selv om han også forstår at fylkestingene reagerte på at det ble etablert et «konkurrerende» organ.

Sammenslåinger er alltid kompliserte prosesser. Han er innom både fylkessammenslåing, kommunesammenslåinger, høgskole- og sykehusfusjonene som prega hans år i po0litikken. Den første større slik prosess han deltok i , var sammenslåingen av seks høgskoleutdanninger på Sørlandet til Høgskolen i Agder. (Agder Distriktshøgskole, Agder Ingeniør og Distriktshøgskole, Agder Musikkkonservatorium, Krisiansand Sykepleiehøgskole, Arendal Sykepleiehøgskole og Kristiansand Lærerhøgskole).

Den neste var energiverksaken. Fusjoneringen av Arendal Kraftverk og AustAgder Kraftverk var han ikke selv delaktig i - «Det var før min tid – jeg mottok bare pengene». Det skjeddei nødsåra etter kommunesammenslåinga i 1992. Kommuneøkonomien var så dårlig at de måtte slå ut gatelysene på nattestid. I dag vedgår han at det var en symbolhandling som måtte til for å få flertall for eiendomsskatt.

Det største savnet da han overtok som ordfører i 1999, var mangelen på et kulturhus. Kommunen var ennå i et økonomisk uføre etter sammenslåinga,  og andre oppgaver sto foran kulturen da spørsmålet om fusjon og seinere delvis salg av energiverket kom opp. 

Han husker ikke detaljene av hvordan saken kom opp, men det var en forståelse av at de tre E-verkene på Sørlandet ikke kunne klare seg hver for seg. De ble slått sammen, og da ønsket selskapet inn en kommersiell aktør. Dermed kom salgspørsmålet opp.

Mange kommuner var i samme situasjon som Arendal, og da Kristiansand meldte at de ville selge seg ut, ble mange andre interessert i det samme. Ljøstad tok da initiativet til et møte for å advare mot at flertallet av aksjene ble solgt ut av landsdelen. Han fikk politisk støtte for at Arendal om nødvendig skulle beholde alle sine aksjer i Agder Energi. Slik kom Arendal i førersetet for den striden som fulgte.

Sammen med Hans Fredrik Grøvan og ei referansegruppe  oppnevnt at eierkommunene, reiste han rundt og advarte mot å gi fra seg aksjemajoriteten. Hadde Statkraft fått kjøpe mer enn 50%, er han sikker på at de viller ha flyttet det meste av virksomhetene ut av landsdelen. Fædrelandsvenne ble en aktiv støttespiller i den striden - «Daværende redaktør Finn Holmer Hoven ble glad i osst»

Det endte med at aksjemajoriteten ble bevart - og at også Arendal kunne selge noen av sine aksjer. Dermed fikk de handlefrihet til å bygge Kulturhuset.  

Eiermøtene som ble vanlige under fusjons- og salgsprosessen, har fortsatt som en struktur ved siden av styret i Agder Energi. Han forteller at strategien som ble kjent under slagordet «Drivkraften på Sørlandet» hørte under styret, slik at han selv og eiermøtene bare  hadde den til orientering.

Mot slutten av intervjuet blir han bedt om å fortelle litt fra sin egen oppvekst i industribygda Eydehavn, som ble reist av navnefaren Sam. Eyde i 1913. Han gir svært rosende omtale både av Eyde, oppvekstmiljøet, kulturen og lokalpolitikken rundt "Lille Youngstorget".  Han beskriver seg selv som en «kristen sosialdemokrat», og antyder ei interessant analyse av spenningene mellom kremmere og arbeidere i Kristelig Folkeparti på Sørlandet. Han forteller også om noen barndomsminner fra krigsårene – og om hvordan han fikk sin grunnopplæring i demokrati i styret for Sørfjell Idrettslag.

Opptaket ble gjort hjemme hos ham den 27. april 2017. Det var litt tekniske problemer under opptaket som resulterte i noen kortere avbrekk og en noe urolig kameraføring periodevis. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.  

Helge Wigemyr var advokat for 11 av de mindre kommunene i Vest-Agder i eierstriden i VAE. Han førte deres sak fram til seier i Voldgiftsretten, som i 1999 slo fast at alle kommunene hadde like eierandeler. Senere representerte han de samme kommunene i forhandlinger om oppløsningsvederlag. Der ble konflikten løst med etableringen av Sørlandets Kompetansefond. Helge Wigemyr skrev vedtektene til Kompetansefondet sammen med Solveig Løhaugen.

I dette intervjuet forteller han først litt om sin bakgrunn som advokat. Hans spesialfelt var egentlig kommunalrett, men praksisen førte ham over i privatrett og da han var med å stifte kontoret Wangensteen og Wigemyr & Co i 1988, ble kontorets hovedfokus bistand til mindre næringsdrivende som entreprenører, håndverksbransjene, varehandel og landbruk.

I 1995 ble han bedt om å bistå Åseral, Marnardal, Audnedal og Lindesnes kommuner i forbindelse med eierstriden i Vest-Agder Energiverk (VAE). Han gikk gjennom VAE's historie sammen med to svært kompetente veteraner fra styret i VAE, Thomas Eikså fra Marnardal og Thorvald Hagen fra Lyngdal. Resultatet ble et omfattende notat som konkluderte med at hver kommune eide like stor del av Vest-Agder Energiverk.

Sammen med ordfører Gunnar Eikeland i Hægebostad reiste Wigemyr rundt og la fram dette synet for alle landkommunene, med det resultatet at «de fire» ble til «de elleve».

De tre byene – Kristiansand, Mandal og Flekkefjord laseg på en argumentasjon om at folketallet måtte bestemme. De engasjerte advokat Harald Arnkværn til å føre sin sak, mens Vennesla engasjerte advokat Liv Aandal fra advokatkontoret Vislie til å argumentere for at strømuttaket til den kraftkrevende industrien måtte være avgjørende for eierandelene. Denne striden var totalt låst, og så ut til å umuliggjøre endringer for VAE.

Kristiansand, Mandal og Flekkefjord gikk da til voldgiftssak mot de andre. Det endte med full seier for småkommunene: Eierskapet var likt – hver kommune hadde ei aksje. Men samtidig pekte dommen på av eierskapet ikke var til hinder for at representantskapet med 2/3 flertall kunne vedta oppløsningsvederlag til hver kommune ut fra andre kriterier enn eierandel.

Dette ble åpningen til en løsning. Wigemyr mener å huske at forslaget om et Universitetsfond kom fra Bjarne Ugland. Det fikk alminnelig tilslutning – alle kommunene så det som interessant å få et universitet i landsdelen. Målsettingene ble utvidet til et Kompetansefond.

Wigemyr skrev vedtektene for Kompetansefondet sammen med daværende kommunejurist i Kristiansand, Solveig Løhaugen, etter politiske retningslinjer fra et utvalg der også Bjarne Ugland var den sentrale politikeren.

Opptraket ble gjort i Kristiansand den 26. april 2017. Iontervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes