Kultursektoren‎ > ‎

Johan Otto Weisser

lagt inn 12. des. 2017, 01:27 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:35 ]

Johan Otto Weisser er (våren 2017) billedkunstner og kunstkritiker i Fædrelandsvennen. Han er opprinnelig fra Kristiansand, men bodde store deler av oppveksten i Asker. Han kom tilbake til byen i 1994, ette endt utdannelse på Kunst og håndverkskolen i Oslo.

Han beskriver bymiljøet på 1990-tallet som åpent, inkluderende og vennlig – men på helt klare premisser. «Du kunne komme som hvem som helst – men de forventa at du ble som dem». Byen var kirkelig orientert, borgerskapet var det samme som frikirka. Hvis man brøt med forventningene, ble folk først og fremst slått av undring. Det kunne bli gjort foresøk på å fjerne opposisjon og annerledeshet med «overtyngden» - men gikk ikke det, aksepterte man en opprører.

Han mener Kristiansand preges av at den ikke kan bestemme seg for om den vil være en småby eller en storby. Motstrebende har den blitt større. I starten var det nesten umulig å få stilt ut arbeider. Men så ble det raskt bedre utover 1990-tallet. Kunstprosjektet på Bragdøya i 1991 var som en opptakt, det utløste rasende reaksjoner mot kunst og kunstnere. Siden har det ikke vært noe i nærheten av slike bølger. I stedet kom Bomuldsfabrikken og Kunstmuseet. Agder Kunstnersenter flyttet til sentrum, Odderøya ble øremerket for kunstnere og kreative næringer og Kunsthallen kom på plass. Alt dette har satt Kristiansand på kartet som kunstby.

Weisser interesserte seg ikke for omdanningen av Energiverket og overførngen av akkumulerte midler til kompetanse- og kultursektoren. Men han noterte seg interessen for Richard Flordias analyse om at «den kreative klassen» var blitt viktig for byutvikling. En periode førte det til at politikerne tok kunsten på alvor.

Den ubegripelig store skuffelsen ble Cultiva. Han mener at stiftelsen ikke har levert noe (bortsett fra Cultiva Express). Kunstnerne forsøkte å protestere, men det ble ignorert. Cultiva har jo bidratt til Kilden, og det har blitt et flott bygg. Men samtidig er det så dyrt, at det tvinger programmeringen til publikumsfrieri: «Bygger man en McDonaldsrestaurant, må man servere burgere».

Et hovedproblem med Cultiva er at de heller vil finne opp kruttet selv, enn å slippe til folk som kan. Han frykter at dette kommer til å fortsette i forbindelse med den nye kunstsiloen. Der er det ansatt en direktør fra Dyreparken som kan event, men ingen kunstnerisk leder. Og (i april 2017) er det fortsatt ikke diskutert hva som skal være profilen til Tangensamlingen og det nye Kunstmuseet. Med Cultivas nye strategi - «Barnas by» - er småbymentaliteten vendt tilbake. Utviklingen er dyster. Men: Den kan gå begge veier.

Når det gjelder problemene med å samle publikum rundt annet enn «burgere» mener han at også kunstnere har ting å rette opp i. Mange lager kjedelige og selvopptatte arbeider som ikke evner å formidle noe budskap - hvorfor skal folk gå å se på det?

Han kjenner ikke til at det finnes noen strategidiskusjon i kunstnermiljøet våren 2017. Det er vanskelig å stikke seg fram, og det er alltid et element av fjolleri i å være den som gjør det. Men en ny generasjon kunstnere er på vei, de er leie av det gamle.

Oppsummeringsvis mener han at byen vakler videre mellom småby- og storbyidentiteten. Han er optimist: «Mennesket vil alltid bygge. Og om 10-20 år får Cultiva nye folk»

Opptaket ble gjort i Kristiansand 24. april 2017. Intervjuer var Bjørn Enes   



Johan Otto Weissere:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/252070773#t=1h11m30s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 var jeg på Kunst- og håndverkskolen i Oslo. Jeg er vokst opp i Asker

Jeg var opprinnelig fra KrSand – og kom tilbake hit i 1994
02:07:00 Byen var mindre enn nå – noen ville at det skulle bli en storby, andre ikke
02:45:00 Det var en kirkelig orientert by. Det var en åpen by – men på klare premisser
03:32:00 I Asker var jeg den eneste kristne – her var det uklart hvem som var inne/ute
04:00:00 Her var en inkluderende vilje. Alle fikk være med i miljøet. En vennlig by.
05:15:00 Men det lugga i beina når du foreslo å gjøre ting på en annen måte
05:30:00 «Vi har det så greit» er en intelligent og europeisk holdning.
06:57:00 Episoder – noen partier flyr rundt på rulleskøyter med reaksjonære reaksjoner
07:25:00 Jeg var i kommunens kunstuvtvalg - plutselig var der en halv million..

Småby – det krever at du kjenner folk
09:59:00 Du sammenligner med italiensk miljø?
10:35:00 Når folk slutter å snakke, da er det noe på gang. Jeg prøvde jeg også
11:55:00 Det er ikke den mest breihalsa som vinner.

Dette er et trekk som det er vikitig å forstå?
12:44:00 Noe er trangt . Du kan komme som hva du vil men du må bli som dem.
14:00:00 Jeg opplevde et brudd med miljøet – det var vanskelig. Miljøene var for små
15:40:00 Surt liv?
15:44:00 Helge Røed karikerte det – han var ute etter en «god sak». Nå er det en enorm forskjell

Du står i en mellomstilling – opplevd både inkludering og utestenging?
17:50:00 Jeg var på innsida fordi familien er gammel her
18:45:00 Samtidig har jeg gjort som jeg vil. Reaksjonen har vært undring - «går det an?»
19:20:00 Det har hendt at folk bruker overtyngden til å trykke deg ned.
20:22:00 De som må skjule seg bak et «vi» er ofte ganske sårbare overfor individualisme

etablere som kunstner i KrSand
20:45:00 Det var rart å etablere seg som kunsnter i KrSand. Nesten umulig å få stilt ut
21:15:00 unstmuseet, kunstnersenteret o Bomuldsfabrikkenog Kunsthallen er svært viktige
22:00:00 Det var lite nyssgjerrighet – det var ikke noe pbulikum for nye retninger
22:25:00 Jeg var styreleder i Kunstnersenteret fra 95 til 2005

Kunstnermijøet var ganske delt – mange var svært inkluderende
23:30:00 Andre mente at alt var bedre på 70-tallet. Det var heftige motsetninger.
24:07:00 (Hans Otto) Minge hadde aldri diskutert meningsfylt med noen under 50
25:15:00 Etter å ha ledet styret i Kunsntersenteret ble jeg styreleder i Bomuldsfabrikken
26:20:00 Bomuldsfabrikken: Leonard Richard starta prosessen – det ble et av de viktigste
28:01:00 Det er blitt et av de beste stedene å stille ut i hele Norge
28:50:00 Den bidro til å få Sørlandet på kartet innen billedkunst
29:30:00 Odderøya (Bragdøya)- prosjektet og protestene mot kunsten var en opptakt

Det var som en opptakt til den positive utviklinga etterpå

En reaksjonær krmapetrekning?=
31:32:00 Det var voldsomme reaksjoner mot kurst – sia har det ikke vært noe i nærheten
32:23:00 Kunstmuseet: Jeg var med å den aller første utstillingen

En stor institusjon med et fagmiljø fikk stor betydning for byen
33:20:00 Hindsbo og Heyersten var veldig viktige – de satte KrSand på karetetr
34:03:00 Kunstanmelder i Fædrelandsvennen fra 1995

Jeg krevde at krtiikkene aldri skulle bli redigert. Det er et stort ansvar
36:08:00 Jeg har brukt kritikkene til å løfte fram Kunsthallen. Først slakta jeg alt

Nå har nivået kommet opp – i dag er Kunsthallen svært veldrevet
37:09:00 Kritikk som sjanger er viktig for at kunstmiljøet skal utvikle seg
37:57:00 Det gjelder å få til en temperatur og et trøkk
39:15:00 Kunst har en viktig plass i helheten i en by.

Bratt stigning i kulturutviklinga i byen? Samtidig – ny energilov – fulgte med ?
41:05:00 Jeg var ikke interessert i prosessene rundt energiverket

Flytting av verdiene fra E-verket til kompetanse og kultur
42:02:00 I denne perioden begynte de å ta kulturen på alvor – jfr Richard Florida

Et resultat var Cultiva – en ubegripelig skuffelse (bortsett fra Cultiva Express)
43:55:00 Det katastrofale var at Cultiva ikke hadde noen gjennomtenkt ide

Vi skrev tidlig et brev til Cultiva der vi foreslo at de skulle bruke pengene på kunst
44:45:00 Kilden var bra – men det var ikke radikalt - men da de bestemte at

Odderøya skulle være for den kreative klassen – det var genialt

Det samme skjedde med Ekseserhuset – veldig bra
46:40:00 Flere kunstnere flytta til Kristiansand på grunn av det rommet

De hadde nok forventing til Cultiva. Det skjedde ikke
47:07:00 Istedet har det blitt «Barnas By» - småbymentaliteten er tilbake

Richard Florida – var der diskusjon
48:09:00 Forunderlig vekkelse som gikk over politikerne. Der var mye god vilje -
49:14:00 Det var litt sånn «Hva skal vi ellers gjøre?»
50:35:00 De som var for, satt helt stille i båten. Slik fikk de det gjennom

Det vr jo en stor mistillitt tilframtidige politikere – Fornuftig nok, men så ble

Ansgar Gabrielsen styreleder. Han er totalt uinteressert i kunst
53:00:00 Hvis det hadde gått mer penger til kunstnere kunne det trukket viktige personer til byen
53:40:00 Dere er ingen strategiodiskusjon blant kunstnerne i dag.

Det var et voldsomt engasjement rundt oppropet – det ble ignorert
55:02:00 Håpet er at disse her faller for pensjon. Kunstnerne har null tillitt til Cultiva.
55:55:00 I stedet for å gå til dem som kan, – de vil finne opp kruttet sjøl

Nå vil de lage Barnas Hus på samme måten
57:05:00 Et annet eksempel er byggingen av Parkeringshuset – det er reaksjonært

Kultur-Høyre er ikke et problem for kulturen. Men det fins et kremmerhøyre ...
58:35:00 Dobbelhet: Odderøya – og på den andre sida denne mengelen poå interesse
59:25:00 Du må tenke som med fotball: Vil du ha elite, må du ha «småguttelag»
en time

Har det den positive utviklinga du beskrev på¨90-tallet snudd?
01:00:11:00 Jeg beskriv er en veldig skuffelse over Cultiva som ikke har levert noe

Nå er det spennende hva som skjer med Tangensamlingene
01:03:00 På den ene sida er miljøet skeptiske til en direktør fra Dyreparken -

Utviklingen er dyster – men den kan gå begge veier
02:05:00 Kilden: Flotte lokaler – men deer så dyre at alle produksjoner må trekke mye folk.

Skulle ønske de hadde turt å utfordre publikum mer
03:50:00 Dynmikkenb er slik at bygger du et så stort bygg, må du også trekke store publikum
04:31:00
04:31:00 Du kunne ha putta de samme pengene inn i de eksisterende byggene
04:50:00 Vil vi ha kvalitet – eller vi li vi ha MncDonalds? Det burde diskuteres .
05:38:00 Er det riktig å satse på en form som hadde sitt høydepunkt under Beethoven?
06:55:00 Cultiva burde etterspurt slike diskusjoner
08:05:00 Viss vi skal haet orkester – hva skal de spille? Julekonserter eller hva ?

Samme med kunstmuseet – man har ennå ikke diskutert hva slags profil det skal ha
09:20:00 Bomuldsfabrikken begynte med en tom bygning. Det var en mye bedre framgangsmåte
11:35:00 Mangle byen tydelige talspersoner for «den kreative klassen»?

Jo – men Sørlandskulturen gjør det vanskelig å stikke seg fram – selv har jeg vært engasjert
12:38:00 Men rabulistrollen har alltid noe fjollete med seg
13:05:00 Da de skulle oppgradere Markens, fjerna de fontena – det tok jeg tak i
14:10:00 Jeg tok også tak i det da de ville flytte kongestatua
14:55:00 Byutvikling: Det er for lite diskusjon. Det må gjøres valg mellom bevaring og fornying
16:48:00 Det nye NAV-bygget burde blitt et moderne bygg fra vår tid
17:30:00 De klarer ikke å formnulere en visjon. Det er en mangel på kultur.
19:35:00 Hvordan har utvikla vært i 30-.årsperioden 1990-2017?
20:25:00 Dynamikken i byen er den samme – vakling mellom småby/storby-

Motstrebende har den blitt større
21:10:00 Men jeg er optimist. Også Cultiva vil ha nyefolk om 10-20 år
23:00:00 Publikum er fremdeles et problem
24:40:00 Men mange kunstnere gjør også kjedelige og selvopptatte ting-

men dette må vi samtidig ha for å ha et miljø der det kan fram står kunst
25:34:00 Det ensomme geniet som plutseig kommer finnes ikke
25:45:00 Kunsten må frigjøres fra akademisk metode og språk, heller dyke frie ideer og håndverket
26:10:00 Det kommer en ny generasjon som er lei dette gamle -
26:30:00 Men kunsten er en del av problemet når det gjelder mangel på publikum
26:50:00 Det meste er laga av noen som kan og vil – men de evner ikke å formujlere
27:45:00 Quartfestivalen var veldig viktig – Mangt har virka i samme retning
01:28:30:00 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
4. mar. 2018, 14:21
Comments