Kultursektoren‎ > ‎

Bentein Baardson

lagt inn 12. des. 2017, 02:10 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:34 ]
Bentein Baardson er skuespiller og regissør. (Les mer i Wikipedia) Han har hatt deler av barndoms- og ungdomstid i Kristiansand, og hadde sine første teatererfaringer i gymnassamfunnet Idun Teater. Da han måtte avsløre avhan var kommet inn på teaterskolen i 1972, ble det staretet bønneringer for ham, forteller han. 
Han beskriver byen rundt 1970 som kulturfattig g fordomsfull, og eksemplifiserer det med byens nei til regionteater i 1971. 
Bortsett fra besøk hos familien og litt kontakt med Alex Scherpfs ulike prosjekter, hadde han lite kontakt med Kristiansand før etter 1990. Mens han ennå var sjef for Rogaland Teater - "en liten scene med budsjett på bare 40 mill i året" - fikk han en henvendelse fra Kristiansand. Kulturrådet haddee bevilget 600.000,- til å bygge opp et teater - kunne han tenke seg å bli med på det? 
Han forteller om den første monologen som ble satrt opp, skespsisen og motstanden som framdeleslevde - men også at noe viktig endret seg etter den første oppsettingen av teater i Fjæreheia i 1993. Han beskriver det som et vendepunkt for kulturbevisstheten på Sørlandet. Fjæreheia satte også Sørlandet på det kulturelle Norgeskartet - og ble registrert internasjonalt. Han blir bedt om å fortelle om åpnings- og avsluttingsseremoniene under OL på Lillehammer, og beskriver sine opplevelser der som paralleller i nasjonal sammenheng:
"Det dukker noen opp av hullene sine hver gang  det er snakk om noe nytt - det gjentar seg hver gang, og de husker aldri at de sa det samme forrige gang". Dette fenomenet nevner han både  i byens teaterhistorie, diskusjonenb om Kilden, Lillehammer-OL og ikke minst den siste diskusjonen om "Kunstsiloen" - Sørlandets Kunstmuseum og Tangensamlingens planer for de gamle kornsiloene ved siden av Kilden. 
Han mener at utviklingen av høyere utdanningsinstitusjoner i Kristiansand og Agder er en hovedårsak til at bildet etter hvert har endret seg. Det kom folk utenfra og fortalte hvordan det var i andre byer - blant annet at andre fikk kulturbevilgninger som var nesten fraværende i Kristiansand. 
"Landet hadde en periodefor å bygge fyrtårn, og en for å bygge sykehus. Nå er det en periode for å bygge kulturinstitusjoner".
Han beskriver kunsten som "vår tids forsvar", og ser svært store muligheter for byen dersom det lykkes å lage et samspill mellom utøvende og billdende kunst på Odderøya. Det vil ha stor betydning både for befolkninga og for tilstrømming til byen hele  året. 
Han mener at det politiske kompromisset som ble til Cultivas formålsparagraf er klokt formulert. Det gir tolkningsrom og dermed handlingsrom, samtidig som det i starten gjorde hele konstruksjonen mindre "farlig". 
Infrastruktur og institusjoner må være første skritgt. Nå har byen snart både Kilden, Kunstsiloen, en institusjon for de frie gruppene (gamle Agder Teater) og Barnas Hus - alt bare  5-6 år etter åpningen av den første. 
"Om 20 år vil Kristiansands kunst- og kulturliv være et helt annet - og da vil fremdeles Cultiva være der ha midler til å støptte produksjon." - "Kristiansand kom veldig seint - men det kan se ut at det går i oppfyllelse dette med at de siste skal bli de første".

Opptaket ble gjort i Oslo 7. og 12. februar 2018. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.  


Bentein Baardson:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/256422226#t=1h4m8s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 



00:00:00 Jeg gikk realskolen i Oslo og kom tilbake for å gå gymnaset i Kristiansand
01:00:00 Der var ingenting – bare gymnassamfunnet og -teateret (Idun Teater)
01:40:00 Kristiansand Teater var nettopp bygget – egentlig bare et samfunnshus
02:20:00 Det var den gang sa neitatt til regionteater – pga lokaliseringsstrid og politisk skepsis
03:40:00 De kristne mijøene var også mot teater - Molde så muligheten og fikk midlene
04:45:00 Angsten for det nye gjentar seg på Sørlandet – alt nytt møtes med mistanke
05:45:00 Kristiansand føltes fattig og trist – der var ingen steder å gå
06:10:00 Jeg traff Kjell Nupen og Wiggo Aadnevik. Vi fikk låne Wiggos atelier.
06:55:00 Da Kjell gjorde croquee forsto jeg at jeg ikke kunne bli billedkunstner
07:53:00 Kjell løy på alderen for å komme inn på akdemiet – vi sees i Oslo sa han
08:24:00 Skuespiller var ikke noe man skulle bli – jeg fortalte ikke at jeg søkte teaterskolen
09:10:00 Det ble dannet bønneringer for meg da jeg kom inn på Teaterskolen
10:32:00 Det var ubehagelig å si at jeg hadde kommet inn.
11:15:00 Sørlandet ligger fremdeles langt tilbake – f.eks. når det gjelder skuespillere

Det mangla institusjonene – og dermed også motkreftene (frie grupper)
12:30:00 Som leder av Kulturrådet så jeg at det var færrest søknader fra Agder
13:45:00 «Legg bort skarre-r'en, ellers får du bare presteroller»
15:25:00 Først på starten av 90-tallet begynte noen å tenke på teater i KrSand
16:45:00 Fylkesordfører ringte gledestrålende at KrSand hadde fått 600.000 kroner til teater
17:40:00 Vi satte opp en monolog – mistenkeligheten var der med en gang
18:40:00 Etter hvert begynte det å bli bevegelse
19:10:00 «Til neste år kommer 300 Ibsen-eksperter til Grimstad»

Catalina
20:45:00 Jeg dro til Grimstad for å leite etter en utendørsscene - fant Fjæreheia
22:48:00 Vi bygget en rå scenografi – det skapte interesse også i AustAgder
23:40:00 Men mistenksomheten begynte umiddelbart
24:38:00 Første forestillinger ble vennetjenester – men det fikk stor opmerksomhet

Arne Nordheim (musikk) og Ferdinand Finne (scenografi)
25:35:00 Angsten ligger der – men voldsomt engasjement mot blir plutselig engasjement for
26:25:00 Folk i Grimstad ble stolte av Agder Teater – det var et viktig vendepunkt
27:06:00 LillehammerOL 1994 var omtrent samtidig
22:45:00 Langsomt begynte Sørlandet å endre seg – utdanningsinstitusjoner – nye folk kom
29:05:00 Sørlandet ble fortalt om at kultur kunne være inntekt – næring i kultur
29:55:00 Agder Teater var «en idé hvis tid er kommet»

«Han tror det er OL»
31:40:00 Enkeltpersoner kan flytte fjell ...
32:25:00 OL på Lillehammer – jeg kom inn veldig sent
33:15:00 All presse var mot OL – samtidig skulle jeg speile en visjon og norske verdier
34:20:00 Egalitetsprinsippet – lek i snø og nærhet til naturen skulle bli grunnleggende
36:30:00 Jeg oppfatta tyske forventninger om sagn og eventyr – vetter
37:30:00 Ingen andre kan jo gå ut og se troll – men alle nordmenn har sett dem
38:05:00 Etter åpningen snudde all stemining - «I tolv dager var Gud norsk»

Jeg husker bare negative ting før åpningen – og entusiame etterpå\
39:30:00 Striden om OL-hymnen: «Barn besvimte på grunn av hedensk rituale
41:40:00 Vi klarte å formidle lek og sagn og naturglede. Men ingen ville falle i bakken...
44:29:00 Er mistenksomheten en form for gardering?
45:50:00 Landet hadde en periode for fyrtårn. En for sykehus, en for smafunnshus – og nå for kultur
47:00:00 Ordføreren kom med ideen om å bruke en ny dam til kulturarena -
48:00:00 Identitetsbevissthet var viktigst i de nye kravene om kulturmidler fra Sørlandet
48:40:00 Lokale spel er et eksempel – bare Finnland har lignende tradisjon
50:50:00 Dette er en følge av velstandsutviklinga: Opplevelser binder oss sammen
51:40:00 Det er i ferd med å gå inn at alle samfunn måles på sin kultur -
52:40:00 Kilden var nærmest et kupp fra Wallevik og Valvik
53:20:00 Ideen om teater, opera og symfoniorkester under samme tak var unik
54:38:00 «Først var det vondt – så ble det verre – så gikk det over»
55:00:00 Bystyrediskusjon om størrelsen på symfoniorkesteret («gjelder fotball og?»)
56:50:00 Du ser akkurat det samme nå i diskusjonen om kunstiloen
57:25:00 «Det er deres hus» - det kom 40.000 mennesker
58:25:00 «Det dukker noen opp av et hull....»
59:20:00 Første møte med Nicolai Tangen – da ideen om kunstsiloen oppsto


01:01:00:00 Kulturen er vår tids forsvar
01:55:00 Det er veldig uvant med en kunstmesén på Sørlandet
03:10:00 Spennende med Fuglestad som sjef – som har vist evne til å drive
04:08:00 Interaksjonen mellom utøvende kunst og billedkunst – det er globalt interessant
07:45:00 Cultivas formål er klokt formulert, det gir muligheter og den fjerner angst
09:00:00 Om 20 år fins et helt annet kulturliv på Sørlandet – og da vil fremdeles Cultiva finnes
11:25:00 Cultiva har først og frems sikret infrastruktur. Men vil også kunne støtte produksjon
13:05:00 Det smitter: Nå får vi tre hus i tillegg til kilden (Siloen – Frigruppene og Bvarnas Hus)
16:05:00 Det ser faktisk ut til at «de siste skal bli de første» på Sørlandet
17:35:00 Tenk viss noen hadde sagt dette for ti år sida! No way!
01:19:50:00 Slutt
Ċ
Bjørn Enes,
22. feb. 2018, 08:03
Comments