Kultursektoren

Tillitsvalgte i Cultiva, kunstnere og kulturarbeidere, 
deltakere i debatten om kultur som virkemiddel i regional utvikling 

Intervjuet / forsøkt intervjuet:

  • Erik Honoré Erik Honoré er forfattar og musikar med bakgrunn frå Kristiansand. Sammen med Jan Bang etablerte han Punktfestivalen i 2005. se mer om ham i Wikipedia. I 2011 var han en ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:37 av Bjørn Enes
  • Bentein Baardson Bentein Baardson er skuespiller og regissør. (Les mer i Wikipedia) Han har hatt deler av barndoms- og ungdomstid i Kristiansand, og hadde sine første teatererfaringer i gymnassamfunnet Idun Teater. Da ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:34 av Bjørn Enes
  • Ellen Horn Ellen Horn er skuespiller, med erfaringer både som teatersjef og politiker. (Les mer i Biografisk Leksikon). Da hun nettopp var ferdig med sin periode som kulturminister i 2001, ble hun ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:39 av Bjørn Enes
  • Cecilie Nissen Cecilie Nissen er billedkunstner fra Trondheim. Hun kom til kristiansand i 2006, og ble tidlig aktiv i Kristiansand Kunstforening. Hun gjorde utredningsarbeidet som førte fram til etableringen av Kristiansand Kunsthall ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:36 av Bjørn Enes
  • Johan Otto Weisser Johan Otto Weisser er (våren 2017) billedkunstner og kunstkritiker i Fædrelandsvennen. Han er opprinnelig fra Kristiansand, men bodde store deler av oppveksten i Asker. Han kom tilbake til byen i ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:35 av Bjørn Enes
  • Ansgar Gabrielsen Ansgar Gabrielsen var ordfører for Høyre i Lindesnes (1987-93) da energiloven ble satt i kraft. Han satt i representantskapet i VestAgder Energivert (VAE), men engasjerte seg lite i utviklinga ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:39 av Bjørn Enes
  • Terje Dragseth Terje Dragseth er poet med kunstnerlønn. (les mer på Wikipedia) Han er vokst opp i Kristiansand, men bodde andre steder fra 1980 til 1995. Han gikk regilinja på den danske ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:35 av Bjørn Enes
  • Kirsti Mathiesen Hjemdahl Kirsti Mathiesen Hjemdahl var student ved Oppland Distriktshøgskole og Universitetet i Bergen i perioden 1988-1995. I perioden 1996 - 2002 gjennomførte hun sin doktorgrad i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen ...
    Lagt inn 18. mar. 2018, 16:44 av Bjørn Enes
Viser innlegg 1 - 8 av 8. Vis mer »

Erik Honoré

lagt inn 12. des. 2017, 04:17 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:37 ]

Erik Honoré er forfattar og musikar med bakgrunn frå Kristiansand. Sammen med Jan Bang etablerte han Punktfestivalen i 2005. se mer om ham i Wikipedia. I 2011 var han en sentral talsmann for det såkalte kunstneropprøret mot Cultiva. Hans begrunnelse for ikke å la seg intervjue er at han foretrekker å uttrykke seg skriftlig. 

Bentein Baardson

lagt inn 12. des. 2017, 02:10 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:34 ]

Bentein Baardson er skuespiller og regissør. (Les mer i Wikipedia) Han har hatt deler av barndoms- og ungdomstid i Kristiansand, og hadde sine første teatererfaringer i gymnassamfunnet Idun Teater. Da han måtte avsløre avhan var kommet inn på teaterskolen i 1972, ble det staretet bønneringer for ham, forteller han. 
Han beskriver byen rundt 1970 som kulturfattig g fordomsfull, og eksemplifiserer det med byens nei til regionteater i 1971. 
Bortsett fra besøk hos familien og litt kontakt med Alex Scherpfs ulike prosjekter, hadde han lite kontakt med Kristiansand før etter 1990. Mens han ennå var sjef for Rogaland Teater - "en liten scene med budsjett på bare 40 mill i året" - fikk han en henvendelse fra Kristiansand. Kulturrådet haddee bevilget 600.000,- til å bygge opp et teater - kunne han tenke seg å bli med på det? 
Han forteller om den første monologen som ble satrt opp, skespsisen og motstanden som framdeleslevde - men også at noe viktig endret seg etter den første oppsettingen av teater i Fjæreheia i 1993. Han beskriver det som et vendepunkt for kulturbevisstheten på Sørlandet. Fjæreheia satte også Sørlandet på det kulturelle Norgeskartet - og ble registrert internasjonalt. Han blir bedt om å fortelle om åpnings- og avsluttingsseremoniene under OL på Lillehammer, og beskriver sine opplevelser der som paralleller i nasjonal sammenheng:
"Det dukker noen opp av hullene sine hver gang  det er snakk om noe nytt - det gjentar seg hver gang, og de husker aldri at de sa det samme forrige gang". Dette fenomenet nevner han både  i byens teaterhistorie, diskusjonenb om Kilden, Lillehammer-OL og ikke minst den siste diskusjonen om "Kunstsiloen" - Sørlandets Kunstmuseum og Tangensamlingens planer for de gamle kornsiloene ved siden av Kilden. 
Han mener at utviklingen av høyere utdanningsinstitusjoner i Kristiansand og Agder er en hovedårsak til at bildet etter hvert har endret seg. Det kom folk utenfra og fortalte hvordan det var i andre byer - blant annet at andre fikk kulturbevilgninger som var nesten fraværende i Kristiansand. 
"Landet hadde en periodefor å bygge fyrtårn, og en for å bygge sykehus. Nå er det en periode for å bygge kulturinstitusjoner".
Han beskriver kunsten som "vår tids forsvar", og ser svært store muligheter for byen dersom det lykkes å lage et samspill mellom utøvende og billdende kunst på Odderøya. Det vil ha stor betydning både for befolkninga og for tilstrømming til byen hele  året. 
Han mener at det politiske kompromisset som ble til Cultivas formålsparagraf er klokt formulert. Det gir tolkningsrom og dermed handlingsrom, samtidig som det i starten gjorde hele konstruksjonen mindre "farlig". 
Infrastruktur og institusjoner må være første skritgt. Nå har byen snart både Kilden, Kunstsiloen, en institusjon for de frie gruppene (gamle Agder Teater) og Barnas Hus - alt bare  5-6 år etter åpningen av den første. 
"Om 20 år vil Kristiansands kunst- og kulturliv være et helt annet - og da vil fremdeles Cultiva være der ha midler til å støptte produksjon." - "Kristiansand kom veldig seint - men det kan se ut at det går i oppfyllelse dette med at de siste skal bli de første".

Opptaket ble gjort i Oslo 7. og 12. februar 2018. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.  


Bentein Baardson:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/256422226#t=1h4m8s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 



00:00:00 Jeg gikk realskolen i Oslo og kom tilbake for å gå gymnaset i Kristiansand
01:00:00 Der var ingenting – bare gymnassamfunnet og -teateret (Idun Teater)
01:40:00 Kristiansand Teater var nettopp bygget – egentlig bare et samfunnshus
02:20:00 Det var den gang sa neitatt til regionteater – pga lokaliseringsstrid og politisk skepsis
03:40:00 De kristne mijøene var også mot teater - Molde så muligheten og fikk midlene
04:45:00 Angsten for det nye gjentar seg på Sørlandet – alt nytt møtes med mistanke
05:45:00 Kristiansand føltes fattig og trist – der var ingen steder å gå
06:10:00 Jeg traff Kjell Nupen og Wiggo Aadnevik. Vi fikk låne Wiggos atelier.
06:55:00 Da Kjell gjorde croquee forsto jeg at jeg ikke kunne bli billedkunstner
07:53:00 Kjell løy på alderen for å komme inn på akdemiet – vi sees i Oslo sa han
08:24:00 Skuespiller var ikke noe man skulle bli – jeg fortalte ikke at jeg søkte teaterskolen
09:10:00 Det ble dannet bønneringer for meg da jeg kom inn på Teaterskolen
10:32:00 Det var ubehagelig å si at jeg hadde kommet inn.
11:15:00 Sørlandet ligger fremdeles langt tilbake – f.eks. når det gjelder skuespillere

Det mangla institusjonene – og dermed også motkreftene (frie grupper)
12:30:00 Som leder av Kulturrådet så jeg at det var færrest søknader fra Agder
13:45:00 «Legg bort skarre-r'en, ellers får du bare presteroller»
15:25:00 Først på starten av 90-tallet begynte noen å tenke på teater i KrSand
16:45:00 Fylkesordfører ringte gledestrålende at KrSand hadde fått 600.000 kroner til teater
17:40:00 Vi satte opp en monolog – mistenkeligheten var der med en gang
18:40:00 Etter hvert begynte det å bli bevegelse
19:10:00 «Til neste år kommer 300 Ibsen-eksperter til Grimstad»

Catalina
20:45:00 Jeg dro til Grimstad for å leite etter en utendørsscene - fant Fjæreheia
22:48:00 Vi bygget en rå scenografi – det skapte interesse også i AustAgder
23:40:00 Men mistenksomheten begynte umiddelbart
24:38:00 Første forestillinger ble vennetjenester – men det fikk stor opmerksomhet

Arne Nordheim (musikk) og Ferdinand Finne (scenografi)
25:35:00 Angsten ligger der – men voldsomt engasjement mot blir plutselig engasjement for
26:25:00 Folk i Grimstad ble stolte av Agder Teater – det var et viktig vendepunkt
27:06:00 LillehammerOL 1994 var omtrent samtidig
22:45:00 Langsomt begynte Sørlandet å endre seg – utdanningsinstitusjoner – nye folk kom
29:05:00 Sørlandet ble fortalt om at kultur kunne være inntekt – næring i kultur
29:55:00 Agder Teater var «en idé hvis tid er kommet»

«Han tror det er OL»
31:40:00 Enkeltpersoner kan flytte fjell ...
32:25:00 OL på Lillehammer – jeg kom inn veldig sent
33:15:00 All presse var mot OL – samtidig skulle jeg speile en visjon og norske verdier
34:20:00 Egalitetsprinsippet – lek i snø og nærhet til naturen skulle bli grunnleggende
36:30:00 Jeg oppfatta tyske forventninger om sagn og eventyr – vetter
37:30:00 Ingen andre kan jo gå ut og se troll – men alle nordmenn har sett dem
38:05:00 Etter åpningen snudde all stemining - «I tolv dager var Gud norsk»

Jeg husker bare negative ting før åpningen – og entusiame etterpå\
39:30:00 Striden om OL-hymnen: «Barn besvimte på grunn av hedensk rituale
41:40:00 Vi klarte å formidle lek og sagn og naturglede. Men ingen ville falle i bakken...
44:29:00 Er mistenksomheten en form for gardering?
45:50:00 Landet hadde en periode for fyrtårn. En for sykehus, en for smafunnshus – og nå for kultur
47:00:00 Ordføreren kom med ideen om å bruke en ny dam til kulturarena -
48:00:00 Identitetsbevissthet var viktigst i de nye kravene om kulturmidler fra Sørlandet
48:40:00 Lokale spel er et eksempel – bare Finnland har lignende tradisjon
50:50:00 Dette er en følge av velstandsutviklinga: Opplevelser binder oss sammen
51:40:00 Det er i ferd med å gå inn at alle samfunn måles på sin kultur -
52:40:00 Kilden var nærmest et kupp fra Wallevik og Valvik
53:20:00 Ideen om teater, opera og symfoniorkester under samme tak var unik
54:38:00 «Først var det vondt – så ble det verre – så gikk det over»
55:00:00 Bystyrediskusjon om størrelsen på symfoniorkesteret («gjelder fotball og?»)
56:50:00 Du ser akkurat det samme nå i diskusjonen om kunstiloen
57:25:00 «Det er deres hus» - det kom 40.000 mennesker
58:25:00 «Det dukker noen opp av et hull....»
59:20:00 Første møte med Nicolai Tangen – da ideen om kunstsiloen oppsto


01:01:00:00 Kulturen er vår tids forsvar
01:55:00 Det er veldig uvant med en kunstmesén på Sørlandet
03:10:00 Spennende med Fuglestad som sjef – som har vist evne til å drive
04:08:00 Interaksjonen mellom utøvende kunst og billedkunst – det er globalt interessant
07:45:00 Cultivas formål er klokt formulert, det gir muligheter og den fjerner angst
09:00:00 Om 20 år fins et helt annet kulturliv på Sørlandet – og da vil fremdeles Cultiva finnes
11:25:00 Cultiva har først og frems sikret infrastruktur. Men vil også kunne støtte produksjon
13:05:00 Det smitter: Nå får vi tre hus i tillegg til kilden (Siloen – Frigruppene og Bvarnas Hus)
16:05:00 Det ser faktisk ut til at «de siste skal bli de første» på Sørlandet
17:35:00 Tenk viss noen hadde sagt dette for ti år sida! No way!
01:19:50:00 Slutt

Ellen Horn

lagt inn 12. des. 2017, 01:51 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:39 ]

Ellen Horn er skuespiller, med erfaringer både som teatersjef og politiker. (Les mer i Biografisk Leksikon). Da hun nettopp var ferdig med sin periode som kulturminister i 2001, ble hun spurt om å bli første styreleder i Cultiva. Hun sa ja, og hadde vervet fram til september 2005.

Vi har gjort to intervjuer med henne, 30. mai 2017 og 7. februar 2018, begge er publisert nedenfor.

I det første forteller hun om erfaringer hun gjorde seg som leder av Nasjonalteateret (88-90 og 92-2000). Hun formulerer en viktig lærdom slik: «God økonomistyring er en forutsetning for kunstnerisk frihet».

I mars 2000 ble hun Kulturminister i Jens Stoltenbergs første regjering. «Kulturdepartementet har neppe hatt en så rar leder før», påstår hun. Forholdet mellom kultur og næringsliv var et mye diskutert tema på den tida, og sammen med næringsminister Grete Knudsen la hun fram meldinga «Tango for to – samspill mellom kulturliv og næringsliv» i august 2001.

Hun husker ingen stor motstand fra andre partier mot synspunktene i meldinga. For henne var det viktig å finne en vei ut av den «klage- og sytementaliteten» som hun mente preget store deler av kulturlivet.

Motforestillingen mot å ta imot styreledervervet i Cultiva var først og fremst at hun ikke hadde bånd til byen. Hun var ikke spesielt opptatt av de prosessene som lå forut for danninga av Cultiva (omdanninga av energiverkene), men syntes det var spennende at noen ville satse så mye på kultur som «samfunnsbyggende element». Etter hvert ble det klart at det var en mismatch mellom forventinger og realitet. Avkastningen av pengene gav mindre handlingsrom enn forventa, og det var ingen felles visjon om hva Cultiva skulle gjøre. Bortsett fra Kilden, ble Cultiva en «søknadskasse for forprosjekter».

I del 2 , som er tatt opp sju måneder seinere, blir hun bedt om å fortelle mer om de kulturpolitiske strømingene som gjorde seg gjeldende før og rundt den tida da Cultiva ble dannet. Hun forteller om kontakten med National Theatre i Storbritania på tidlig 90-tall, der de definerte teater som næring. Av nye inntekter der, nevner hun lotteriintekter. Hun minner om at ingen land hun kjenner har så god offentlig finansiering av kunst og kultur som Norge.

Hun nevner Tore Tønne og Torbjørn Jagland spesielt som to politikere som la stor vekt på kulturens betydning for samfunnsutviklinga. For oss hadde kulturen betydning for flere verdier enn økonomien. Hun nevner demokrati, ytringsfrihet, sivilisasjon, kreativitet og integrering/mangfold.

I den nåværende regjeringas kulturpolitikk er det for ensidig fokus på at kultur skal være lønnsomt. Visjonene fra «Tango for to» er kommet i bakgrunnen. Hun tror framtida vil styrke «suget etter kultur» og mening, mer enn lønnsomhet.

I dag ser hun den formålsparagrafen som Cultiva fikk som både uoppnåelig og et umulig kompromiss. «Min drøm var at det skulle bli bedre forhold og arbeidsplasser for kunstnerne» sier hun. Fra nåværende posisjon ser hun at Kilden fungerer godt. Selv om hun er skeptisk til ting hun har hørt om giverens krav til det nye kunstsiloprosjektet tror hun det kan bli bra for Kristiansand på sikt. Mye endrer seg nå, avslutter hun. Teknologien som vi var så redde for, ser også ut til å åpne nye muligheter.

Intervjuere begge ganger var Olav Wicken og Bjørn Enes.  


Opptaket ble gjort i Oslo 30. mai 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes 

Ellen Horn - Del 1, mai 2017:

Ellen Horn - Del 2 Februar 2018:


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/254492528#t=27m20s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 


00:00:00 Jeg ledet Nationalteateret 1988-90 og 92-2000, deretter Kulturminister.
01:47:00 Turbulente år før 1988. Jeg var tillitsvalgt – og ble bedt om å bli leder.
02:58:00 Profesjonelt styre, Kjell Lindberg, Tore Tønne, Åse Kleveland (kulturmin.)
03:45:00 Bratt læringskurve
03:59:00 Første strategiplan – Kunstnerverksted og kulturinstitusjon
04:50:00 Naasjonalteateret var veldig splittet mellom generasjonene
05:45:00 Jeg er stolt for å si at jeg klarte å skape en samlet institusjon
06:30:00 Vi løftet fram historien – og skapte møteplasser
07:55:00 Det var mer en harmonisering enn radikal endring
08:35:00 Det hadde vært veldig mye skittentøyvask i pressa – vi måtte dra sammen
09:20:00 Strategi-diskusjon: Ikke lett å diskutere den med Kunsterisk Råd
11:10:00 «God økonomistyring er en forutsetning for kunstnerisk frihet»
12:26:00 Vi ville være premissleverandør i samfunnsdebatten
13:50:00 Kunstens samfunnsrolle -
14:53:00 Dept. Hadde ikke føringer på retningen.
15:44:00 Jeg er tilhenger av å få impulser utenfra i styre- og strategiarbeid
16:50:00 «Anerkjennes internasjonalt som ledende kulturinstitusjon»
17:22:00 Samtidig skulle vi betale ned gjeld
19:41:00 Perioden 1998-90 var akutt krisearbeid. Etter 92 var det oppbyggingsperiode
20:44:00 Kleveland og Lindberg profesjonaliserte styrearbeidet i Nationalteateret
21:50:00 Det skapte en entusiasme – emsemblet var en kjemperessurs
22:38:00 Kunst og kultur er ikke bare pynt på kaka -
25:35:00 Kulturdept. Har neppe hatt så rar leder før...
27:20:00 Jeg var opptatt av å få kulturpolitikken inn som en bærebjelke i samfunnet

Den kulturelle skolesekken er jeg mest stolt av
30:35:00 «Tango for to» - melding om næringsliv og kultur (Les temaheftet)
31:48:00 Vi hadde mange høringer om kultur og næring
32:55:00 Grete Knudsen og Rita Westvik var viktige allierte i Næringsdept
35:00:00 2001 – fra kulturminister til ugla i treet i Hakkebakkeskogen
37:09:00 Jeg ble godt tatt imot da jeg kom tilbake til teateret
38:40:00 Richard Florida: Mange refererte til ham. Vet ikke om noen leste boka.
39:50:00 Reidar Fuglestad markerte seg som visjonær investor i «Tango for to»
40:35:00 Jeg hadde ingen relasjon til Kristiansand – fikk telefon fra Bjørg i 2002
42:00:00 Forhistorien om energiverket hadde jeg jo ingen ting å gjøre med.
43:15:00 Cultiva var en visjon om kultur som samfunnsbyggende element

Men det ble et forventinggs gap - jeg kom fort ned på jorda
45:10:00 Spennende styre med stor kred i Kristiansand – men veldig spesielt
46:20:00 Erling Valvik – det var hans prosjekt på en måte
47:38:00 Mismatch mellom forventning og realitet kom fort på plass.
49:42:00 Det ble en søknadskasse for forprosjekter

Vi ville profesjonalisere Quartfestivalen – det var en revolusjon i KrSand
50:00:00 Protestfestivalen har overlevd – det er jeg stolt av
51:05:00 Vi reiste «Floridaland» - det var også politiske fronter i styret
53:00:00 En stiftelse skal være selvdefinerende
53:50:00 Det var en visjon å få kunstnere til å flytte hjem
55:00:00 Men vi ble ikke venner med drivende i kulturlivet (f.eks. Kjell Nupen)
56:05:00 Mye stolthet og forventing – men ingen samla visjon i KrSand

De første årene ble avkastningen stadig dårligere
57:36:00 De var vanskelig å prioritere de første søknadene
58:40:00 Vi måtte balansere Kilden mot andre hensyn – mye dragkamp

Kilden er flott – nesten overflott- bygget har hatt stor betydning
en time
01:00:40:00 Kr.S var ettertraktet spillested for Riksteateret før Kilden

Kilden har endret Kristiansand
01:40:00 Interessen for Riksteateret var kjempestor i Kristiansand og Agder Teater

Byen hadde et kompetent publikum
05:05:00 Figurteaterfestivalen var nok ekspempel på forhistorien for Cultiva
05:35:00 Det er veldig mye penger – kanskje også en del av problemet

Men penger er ikke nok -
09:56:00 Tror ikke andre har gjort noe liknende -
11:00:00 Barn og unge: Lett å bli enige om – men har det blitt slik?
12:50:00 Kunstsiloen er spennende – Fuglestad er en interessant leder

Det kan kanskje utløse masse av potensialet som ligger der i dag.
13:48:00 Slutt



Horn Del 2 – 7/2 2018

https://vimeo.com/257096985


00:00:00 Ny tenking om kulutrens rolle på 90-tallet?
00:38:00 Særlig i England var det nye tanker om kulurens rolle i samfunnsøkonomien
02:00:00 ToreTønne og Kjell Lindberg var strategene i Nasjonalteaterets styre

Vi lagde en ambisiøs strategisk plan for teateret
03:50:00 Det ble slått mye moro på visjonene vi formulerte
04:28:00 I Storbritania ble det satset på kultur som næring

Lidvin Osland fra Førde var vår kontakt i SND
05:50:00 National Theatre i London arbeidet med nye inntekter . f.eks lotteri
06:18:00 Ingen land har så god kulturfinansiering som i Norge
07:48:00 Vi var på studietur til Bilbao med Cultiva
08:24:00 Tore Tønne var veldig opptatt av kulturens rolle. Jagland også.
09:40:00 Samfunnsrollen er mye mer enn inntektene:

Demokrati, ytringsfrihet, sivilisasjon – kreativitet, integrering
10:30:00 Nå er det blitt mer kommers enn samfunnsbygging
11:49:00 «Tango for to» - melding om kultur og næring
12:34:00 Husker ingen sterk motstand fra de andre partiene
13:33:00 Jeg ville ut av klage og sytementaliteten i kulturlivet
14:47:00 OL 1994 var viktig. Nasjonalteateret var med i kulturprogrammet der

Vi satte opp Peer Gynt med en japansk instruktør
16:16:00 - og Cecilie Løveids stykke om Maria Quisling. Vi "pirka i" det norske.
17:38:00 Bente Eriksen planla viktig rolle for kulturen under OL
18:42:00 Jeg tror det gav boost til de som ville bygge kulturen sterkere
20:07:00 Det var fristende at noen (Cultiva) ville realisere de nye ideene

Men jeg hadde ingen bånd til byen
21:06:00 Ette hvert ble jeg godt kjent med byen. Jeg likte Protesfestivalen.

Omdanninga av E-nergisektoren – så du sammenhenger ?
22:55:00 Var nok ikke spesielt opptatt av endringene i den industrielle utviklinga
24:34:00 Det var viktig å ha ulike kompetanser i Cultiva – vi måtte se helheten
25:55:00 Formålsparagrafen til Cultiva er helt uoppnåelig – en fiksjon
27:10:00 Den var et umulig kompromiss – min drøm var ikke mulig
27:47:00 Min drøm var at KrSand skulle gi kunstnerne bedre forhold
28:42:00 Det var frustrerende.
29:10:00 Jeg er stolt over å ha vært med på å bygge Kilden
29:44:00 Min styrke i styresammenheng er å få folk til å jobbe sammen.

Det var tungt med alle som ville være med å styre
31:05:00 De har jo fått et flott konserthuys – byen blomstrer – trur eg
32:18:00 Kunstsiloen ser flott ut – men hva skal giveren ha tibake?
33:55:00 Kombinasjonen Kilden – Kunstmuseum kan fungere internasjonalt -

Men da må kunsten styres av folk som har greie på det
35:45:00 Hele befolkningen må være med – lokalt, regionalt – internasjonalt
36:50:00 Mye har forandret seg – mye angst for at alt veies i økonomi

Det begynner å bli en annen type økonomi – kunstsuget blir større
40:05:00 Visjon: Jeg tror kultur vil bli mer etterspurt på grunn av behov for mening
42:05:00 Teknologien – som vi har væårt så reddee for – åpner nye muligheter
42:50:00 Kultur er et primærbehov som
42:32:00 Slutt

Cecilie Nissen

lagt inn 12. des. 2017, 01:35 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:36 ]

Cecilie Nissen er billedkunstner fra Trondheim. Hun kom til kristiansand i 2006, og ble tidlig aktiv i Kristiansand Kunstforening. Hun gjorde utredningsarbeidet som førte fram til etableringen av Kristiansand Kunsthall, som hun siden har ledet.  (Les mer i Wikipedia)
I dette intervjuet forteller hun om sine første erfaringer fra Kristiansand. Det var lett å komme inn i billedkunstnermiljøet i byen. Etableringen av Sørlandets Kunstmuseum ble et vendepunkt i byens utvikling, særlig da Erlend Høyersten ble leder. Men Kunstforeningen var i krise.  Hun betegner omleggingen til kunsthall som en profesjonalisering. De har også nådd et bredere publikum med et større aldersspenn. 
Både hun selv og mange av byens kunstnere var forventingsfulle da Cultiva startet sin strategiprosess i 2009/2010. Det hadde vært betydelig frustrasjon over stiftelsen før det. Da den nye strategien ble lansert, var skuffelsen stor, og det utviklet seg et samarbeid mellom kunstnere som etter hvert førte til at over 80 kunstnere stilte seg bak en protest mot den nye strategien.  Det skulle være hemmelig hvem som organiserte den, av frykt for at Cultiva skulle straffe enkeltpersoner senere.  Protestene førte ikke fram. og hun forteller at byens kunstnere etter det gav opp Cultiva. 
Hun mener at byen har forandret seg. Av drivere i disse forandringene nevner hun Kunstmuseet, Kunsthallen  kommunens tilrettelegging av atelierer på Odderøya, Quartfestivalen, Punktfestivalen. rytmisk linje på UiA og dansemiljøet i Kristiansand. Hun mener også at forfattere som Terje Dragseth, Pål Gitmark Eriksen og Nils Christian Moe-Repstad har spilt en viktig rolle.  Kilden beskriver hun som en institusjon som programmerer så bredt at folk som virkelig er interessert i teater ikke søker dit. Men hun peker til slutt på en svakhet ved debatten lokalt: Det er en aktiv kritikk av nye tiltak - men noen ganger savner hun løsningsorientering og visjoner. Men er ikke det et trekk ved det sørlandske lynnet? Spør hun. 

Opptaket ble gjort 26. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.


Cecilie Nissen

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/253112640#t=52m0s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste




00:00:00 Det var eit vendepunkt då Erlend Høyesten vart direktør på Kunstmuseet

Jeg fikk delta på en skandinavisk utstilling
02:30:00 Hadde det ikke vært for SKM hadde jeg nekta å bli med til KrS
04:04:00 Cultiva var også et moment som trakk oss til krSand
05:18:00 Når det dukker opp slike fond, våkner folk i kunstverdenen.

I løpet av noen måneder klarete mannen min å overtale meg til å flytte
07:35:00 Planen om å kombinere kunst med lærerjobb ble drept av Kunnskapsløftet
08:35:00 De første årene her følte vi at vi var på ferie
09:10:00 Jeg kjente ingen – men fikk kontakt gjennom Agder Kunstnersenteret

Den kulturelle skolesekken og Fylkeskommunen var også
10:36:00 Veien til styret av kristiansand Kunstforening og ideen om Kunsthall
11:56:00 Det gikk fort å bli kjent.
13:00:00 Kunsthallbegrepet handlet om profesjonalisering
13:48:00 Kunsforeningens organsiasjon før
14:35:00 Kunsthallen er mer profesjonell – og mindre «demokratisk»
15:56:00 Der var et kunstpublikum. Høy gjennomsnittsalder
16:45:00 Aldersspennet er større nå
17:20:00 Styret var ikke mot – men økonomien var helt på bånn
18:30:00 Vi måtte stenge ned og si opp. Da ble Cultiva redningen.
20:20:00 Vi skulle utrede nye driftsformer og samarbeidsforhold
21:09:00 Vi utviklet Kunsthall-ideen i utredningsfsen
22:25:00 Rapporten endte opp i søknad til Cultiva og Kulturrådet . 1,2 mill tilsammen
23:20:00 I 2011 fikk jeg tilbud om 50 prosent stilling som daglig leder
24:10:00 Det gikk – styre ville – vi tok opp lån og styremedlemmene kausjonerte
24:50:00 Kunstforeningen er en av Norges eldste kunsforeninger

Mnge presset på for endringer som kunne spare penger
27:36:00 Eneste endring ble at fotohuset flyttet inn til oss i 2010
28:55:00 Randi Øverland kjente feltet fra statssekretærtida – foreslo landsforening

«Kunsthallene i Norge» kom på statsbudsjettet i 2016
31:25:00 Perioden 2005-2010: Musikkmiljøet var foran kunstmiljøet – Quartvestivalen,

ryttmisk linje på UiA, Punktfestivalen
33:45:00 Da Cultiva ville satse på barn, ble det skapt et samhold mellom kunstnerne

på forskjellige fagområder (forfattere, billedkunstnere, musikere )
35:20:00 Det var misnøye med Culitva: Formålparagrafen gjorde det umulig å søke
36:30:00 De hadde satsen en del på musikk, men veldig lite på billedkunst
37:10:00 Ny strategi – det var masse dialogmøter – vi var optimister
37:45:00 Så skluille strategien lanseres.Så skulle de vare satsje på barn
38:40:00 Så var det parallelt med nedgangstida og de hadde lite penger
39:20:00 Folk begynte å samle seg – først Dragseth, Moe Repstad og Gitmark Eriksen
40:06:00 Det var hemmelig hvem som sto bak aksjonen – ingen skulle få skylda
41:49:00 Ikke alltid like enkelt å være kritikeren som står på barrikaden
42:46:00 Det skulle bare være profesjonelle folk – det vokste fra 3 til over 80
43:35:00 «Hvis ikke dere vil bidra kan vi bare dra til japan...»
44:18:00 Vi var redde for å ikke få støtte av Cultiva dersom de fikk vite hvem som sto bak
45:40:00 Mange nye samarbeid vokste ut av den aksjonen i 2011

Billedkunsten og litteraturen har funnet tilbake til hverandre
47:15:00 Protestaskjonen gjorde Kristiansand litt mer lik Reykjavik
48:10:00 Men vi er fremdeles sure på Cultiva fordi de har satsa på barn

og fordi vi ikke kunne søke på prosjekter lenger
48:48:00 Folk har gitt opp. Cultiva er veldig lukka, og kunstfaglig kompetanse er uklart
50:40:00 Cultiva vil bare støtte ting som når et veldig bredt publikum
51:40:00 «Ikke ring oss – vi ringer dem»
52:00:00 Kunstsiloen kan sikkert bli bra – men deburde hatt øye for oss andre også
54:14:00 En del kunstnere som har gjort det braute har flytta tilbake

Ikke på grunn av Cultriva, men pga SKM, Kunsthallen, Odderøya
55:50:00 Kommunen lagde samtidig en dialogprosess – de lyttet til hva folk sa
57:17:00 Dansemiljøet har også begynt å utvikle seg
57:50:00 Internett gjør det også enklere å bo her
58:50:00 Hvis kunstmuseet lykkes vil det bli mer og mer attraktivt
59:20:00 Internasjonalisering er mulig – Kristiansand er egentlig eksotisk
En time
01:01:50:00 Kilden programmerer så bredt at de som interesserer seg for teater ikke går der
07:44:00 Kultur og levekår: Vi hadde jo håpt på kulturarbeidsplasser

Det kan selvsagt være positivt for folk å gå på utstiling
09:18:00 Men få tror på Florida-ideene lenger – men KrSand har jo blitt mer attraktiv
11:13:00 Jeg opplever ikke dårlige levekår
11:55:00 Fædrelandsvennen spiller en positiv rolle i Kristiansand
13:55:00 Å utvide publikum er vanskelig. Mange har lite føling med kulturlivet
16:10:00 Etter hvert ante vi særtrekk, f.eks. kvinnerollen på Sørlandet

Mangler det profilerte debattanter i Kristiansands kulturliv?
22:10:00 Terje Dragseth og andre er flinke til å protestere mot alt nytt -

men jeg savner litt visjoner
01:24:04:00 SLUTT

Johan Otto Weisser

lagt inn 12. des. 2017, 01:27 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:35 ]

Johan Otto Weisser er (våren 2017) billedkunstner og kunstkritiker i Fædrelandsvennen. Han er opprinnelig fra Kristiansand, men bodde store deler av oppveksten i Asker. Han kom tilbake til byen i 1994, ette endt utdannelse på Kunst og håndverkskolen i Oslo.

Han beskriver bymiljøet på 1990-tallet som åpent, inkluderende og vennlig – men på helt klare premisser. «Du kunne komme som hvem som helst – men de forventa at du ble som dem». Byen var kirkelig orientert, borgerskapet var det samme som frikirka. Hvis man brøt med forventningene, ble folk først og fremst slått av undring. Det kunne bli gjort foresøk på å fjerne opposisjon og annerledeshet med «overtyngden» - men gikk ikke det, aksepterte man en opprører.

Han mener Kristiansand preges av at den ikke kan bestemme seg for om den vil være en småby eller en storby. Motstrebende har den blitt større. I starten var det nesten umulig å få stilt ut arbeider. Men så ble det raskt bedre utover 1990-tallet. Kunstprosjektet på Bragdøya i 1991 var som en opptakt, det utløste rasende reaksjoner mot kunst og kunstnere. Siden har det ikke vært noe i nærheten av slike bølger. I stedet kom Bomuldsfabrikken og Kunstmuseet. Agder Kunstnersenter flyttet til sentrum, Odderøya ble øremerket for kunstnere og kreative næringer og Kunsthallen kom på plass. Alt dette har satt Kristiansand på kartet som kunstby.

Weisser interesserte seg ikke for omdanningen av Energiverket og overførngen av akkumulerte midler til kompetanse- og kultursektoren. Men han noterte seg interessen for Richard Flordias analyse om at «den kreative klassen» var blitt viktig for byutvikling. En periode førte det til at politikerne tok kunsten på alvor.

Den ubegripelig store skuffelsen ble Cultiva. Han mener at stiftelsen ikke har levert noe (bortsett fra Cultiva Express). Kunstnerne forsøkte å protestere, men det ble ignorert. Cultiva har jo bidratt til Kilden, og det har blitt et flott bygg. Men samtidig er det så dyrt, at det tvinger programmeringen til publikumsfrieri: «Bygger man en McDonaldsrestaurant, må man servere burgere».

Et hovedproblem med Cultiva er at de heller vil finne opp kruttet selv, enn å slippe til folk som kan. Han frykter at dette kommer til å fortsette i forbindelse med den nye kunstsiloen. Der er det ansatt en direktør fra Dyreparken som kan event, men ingen kunstnerisk leder. Og (i april 2017) er det fortsatt ikke diskutert hva som skal være profilen til Tangensamlingen og det nye Kunstmuseet. Med Cultivas nye strategi - «Barnas by» - er småbymentaliteten vendt tilbake. Utviklingen er dyster. Men: Den kan gå begge veier.

Når det gjelder problemene med å samle publikum rundt annet enn «burgere» mener han at også kunstnere har ting å rette opp i. Mange lager kjedelige og selvopptatte arbeider som ikke evner å formidle noe budskap - hvorfor skal folk gå å se på det?

Han kjenner ikke til at det finnes noen strategidiskusjon i kunstnermiljøet våren 2017. Det er vanskelig å stikke seg fram, og det er alltid et element av fjolleri i å være den som gjør det. Men en ny generasjon kunstnere er på vei, de er leie av det gamle.

Oppsummeringsvis mener han at byen vakler videre mellom småby- og storbyidentiteten. Han er optimist: «Mennesket vil alltid bygge. Og om 10-20 år får Cultiva nye folk»

Opptaket ble gjort i Kristiansand 24. april 2017. Intervjuer var Bjørn Enes   



Johan Otto Weissere:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/252070773#t=1h11m30s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 var jeg på Kunst- og håndverkskolen i Oslo. Jeg er vokst opp i Asker

Jeg var opprinnelig fra KrSand – og kom tilbake hit i 1994
02:07:00 Byen var mindre enn nå – noen ville at det skulle bli en storby, andre ikke
02:45:00 Det var en kirkelig orientert by. Det var en åpen by – men på klare premisser
03:32:00 I Asker var jeg den eneste kristne – her var det uklart hvem som var inne/ute
04:00:00 Her var en inkluderende vilje. Alle fikk være med i miljøet. En vennlig by.
05:15:00 Men det lugga i beina når du foreslo å gjøre ting på en annen måte
05:30:00 «Vi har det så greit» er en intelligent og europeisk holdning.
06:57:00 Episoder – noen partier flyr rundt på rulleskøyter med reaksjonære reaksjoner
07:25:00 Jeg var i kommunens kunstuvtvalg - plutselig var der en halv million..

Småby – det krever at du kjenner folk
09:59:00 Du sammenligner med italiensk miljø?
10:35:00 Når folk slutter å snakke, da er det noe på gang. Jeg prøvde jeg også
11:55:00 Det er ikke den mest breihalsa som vinner.

Dette er et trekk som det er vikitig å forstå?
12:44:00 Noe er trangt . Du kan komme som hva du vil men du må bli som dem.
14:00:00 Jeg opplevde et brudd med miljøet – det var vanskelig. Miljøene var for små
15:40:00 Surt liv?
15:44:00 Helge Røed karikerte det – han var ute etter en «god sak». Nå er det en enorm forskjell

Du står i en mellomstilling – opplevd både inkludering og utestenging?
17:50:00 Jeg var på innsida fordi familien er gammel her
18:45:00 Samtidig har jeg gjort som jeg vil. Reaksjonen har vært undring - «går det an?»
19:20:00 Det har hendt at folk bruker overtyngden til å trykke deg ned.
20:22:00 De som må skjule seg bak et «vi» er ofte ganske sårbare overfor individualisme

etablere som kunstner i KrSand
20:45:00 Det var rart å etablere seg som kunsnter i KrSand. Nesten umulig å få stilt ut
21:15:00 unstmuseet, kunstnersenteret o Bomuldsfabrikkenog Kunsthallen er svært viktige
22:00:00 Det var lite nyssgjerrighet – det var ikke noe pbulikum for nye retninger
22:25:00 Jeg var styreleder i Kunstnersenteret fra 95 til 2005

Kunstnermijøet var ganske delt – mange var svært inkluderende
23:30:00 Andre mente at alt var bedre på 70-tallet. Det var heftige motsetninger.
24:07:00 (Hans Otto) Minge hadde aldri diskutert meningsfylt med noen under 50
25:15:00 Etter å ha ledet styret i Kunsntersenteret ble jeg styreleder i Bomuldsfabrikken
26:20:00 Bomuldsfabrikken: Leonard Richard starta prosessen – det ble et av de viktigste
28:01:00 Det er blitt et av de beste stedene å stille ut i hele Norge
28:50:00 Den bidro til å få Sørlandet på kartet innen billedkunst
29:30:00 Odderøya (Bragdøya)- prosjektet og protestene mot kunsten var en opptakt

Det var som en opptakt til den positive utviklinga etterpå

En reaksjonær krmapetrekning?=
31:32:00 Det var voldsomme reaksjoner mot kurst – sia har det ikke vært noe i nærheten
32:23:00 Kunstmuseet: Jeg var med å den aller første utstillingen

En stor institusjon med et fagmiljø fikk stor betydning for byen
33:20:00 Hindsbo og Heyersten var veldig viktige – de satte KrSand på karetetr
34:03:00 Kunstanmelder i Fædrelandsvennen fra 1995

Jeg krevde at krtiikkene aldri skulle bli redigert. Det er et stort ansvar
36:08:00 Jeg har brukt kritikkene til å løfte fram Kunsthallen. Først slakta jeg alt

Nå har nivået kommet opp – i dag er Kunsthallen svært veldrevet
37:09:00 Kritikk som sjanger er viktig for at kunstmiljøet skal utvikle seg
37:57:00 Det gjelder å få til en temperatur og et trøkk
39:15:00 Kunst har en viktig plass i helheten i en by.

Bratt stigning i kulturutviklinga i byen? Samtidig – ny energilov – fulgte med ?
41:05:00 Jeg var ikke interessert i prosessene rundt energiverket

Flytting av verdiene fra E-verket til kompetanse og kultur
42:02:00 I denne perioden begynte de å ta kulturen på alvor – jfr Richard Florida

Et resultat var Cultiva – en ubegripelig skuffelse (bortsett fra Cultiva Express)
43:55:00 Det katastrofale var at Cultiva ikke hadde noen gjennomtenkt ide

Vi skrev tidlig et brev til Cultiva der vi foreslo at de skulle bruke pengene på kunst
44:45:00 Kilden var bra – men det var ikke radikalt - men da de bestemte at

Odderøya skulle være for den kreative klassen – det var genialt

Det samme skjedde med Ekseserhuset – veldig bra
46:40:00 Flere kunstnere flytta til Kristiansand på grunn av det rommet

De hadde nok forventing til Cultiva. Det skjedde ikke
47:07:00 Istedet har det blitt «Barnas By» - småbymentaliteten er tilbake

Richard Florida – var der diskusjon
48:09:00 Forunderlig vekkelse som gikk over politikerne. Der var mye god vilje -
49:14:00 Det var litt sånn «Hva skal vi ellers gjøre?»
50:35:00 De som var for, satt helt stille i båten. Slik fikk de det gjennom

Det vr jo en stor mistillitt tilframtidige politikere – Fornuftig nok, men så ble

Ansgar Gabrielsen styreleder. Han er totalt uinteressert i kunst
53:00:00 Hvis det hadde gått mer penger til kunstnere kunne det trukket viktige personer til byen
53:40:00 Dere er ingen strategiodiskusjon blant kunstnerne i dag.

Det var et voldsomt engasjement rundt oppropet – det ble ignorert
55:02:00 Håpet er at disse her faller for pensjon. Kunstnerne har null tillitt til Cultiva.
55:55:00 I stedet for å gå til dem som kan, – de vil finne opp kruttet sjøl

Nå vil de lage Barnas Hus på samme måten
57:05:00 Et annet eksempel er byggingen av Parkeringshuset – det er reaksjonært

Kultur-Høyre er ikke et problem for kulturen. Men det fins et kremmerhøyre ...
58:35:00 Dobbelhet: Odderøya – og på den andre sida denne mengelen poå interesse
59:25:00 Du må tenke som med fotball: Vil du ha elite, må du ha «småguttelag»
en time

Har det den positive utviklinga du beskrev på¨90-tallet snudd?
01:00:11:00 Jeg beskriv er en veldig skuffelse over Cultiva som ikke har levert noe

Nå er det spennende hva som skjer med Tangensamlingene
01:03:00 På den ene sida er miljøet skeptiske til en direktør fra Dyreparken -

Utviklingen er dyster – men den kan gå begge veier
02:05:00 Kilden: Flotte lokaler – men deer så dyre at alle produksjoner må trekke mye folk.

Skulle ønske de hadde turt å utfordre publikum mer
03:50:00 Dynmikkenb er slik at bygger du et så stort bygg, må du også trekke store publikum
04:31:00
04:31:00 Du kunne ha putta de samme pengene inn i de eksisterende byggene
04:50:00 Vil vi ha kvalitet – eller vi li vi ha MncDonalds? Det burde diskuteres .
05:38:00 Er det riktig å satse på en form som hadde sitt høydepunkt under Beethoven?
06:55:00 Cultiva burde etterspurt slike diskusjoner
08:05:00 Viss vi skal haet orkester – hva skal de spille? Julekonserter eller hva ?

Samme med kunstmuseet – man har ennå ikke diskutert hva slags profil det skal ha
09:20:00 Bomuldsfabrikken begynte med en tom bygning. Det var en mye bedre framgangsmåte
11:35:00 Mangle byen tydelige talspersoner for «den kreative klassen»?

Jo – men Sørlandskulturen gjør det vanskelig å stikke seg fram – selv har jeg vært engasjert
12:38:00 Men rabulistrollen har alltid noe fjollete med seg
13:05:00 Da de skulle oppgradere Markens, fjerna de fontena – det tok jeg tak i
14:10:00 Jeg tok også tak i det da de ville flytte kongestatua
14:55:00 Byutvikling: Det er for lite diskusjon. Det må gjøres valg mellom bevaring og fornying
16:48:00 Det nye NAV-bygget burde blitt et moderne bygg fra vår tid
17:30:00 De klarer ikke å formnulere en visjon. Det er en mangel på kultur.
19:35:00 Hvordan har utvikla vært i 30-.årsperioden 1990-2017?
20:25:00 Dynamikken i byen er den samme – vakling mellom småby/storby-

Motstrebende har den blitt større
21:10:00 Men jeg er optimist. Også Cultiva vil ha nyefolk om 10-20 år
23:00:00 Publikum er fremdeles et problem
24:40:00 Men mange kunstnere gjør også kjedelige og selvopptatte ting-

men dette må vi samtidig ha for å ha et miljø der det kan fram står kunst
25:34:00 Det ensomme geniet som plutseig kommer finnes ikke
25:45:00 Kunsten må frigjøres fra akademisk metode og språk, heller dyke frie ideer og håndverket
26:10:00 Det kommer en ny generasjon som er lei dette gamle -
26:30:00 Men kunsten er en del av problemet når det gjelder mangel på publikum
26:50:00 Det meste er laga av noen som kan og vil – men de evner ikke å formujlere
27:45:00 Quartfestivalen var veldig viktig – Mangt har virka i samme retning
01:28:30:00 SLUTT

Ansgar Gabrielsen

lagt inn 27. nov. 2017, 12:49 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:39 ]

Ansgar Gabrielsen var ordfører for Høyre i Lindesnes (1987-93) da energiloven ble satt i kraft. Han satt i representantskapet i VestAgder Energivert (VAE), men engasjerte seg lite i utviklinga der. Før den kom i gang for alvor, var han valgt inn på Stortinget, der han kom i helsekomiteen. Først i 2001 kom han i befatning med energisektoren, og da i egenskap av næringsminsiter. Det oppstod sterk uenighet internt i regjeringa (Bondevik 2) om godkjenning av av Statkraft fikk kjøpe 45 prosent av aksjene i Agder Energi. Administrasjonsminister Victor Norman var mot, mens Gabrielsen «ble litt lokalpolitiker». Han har trolig en stor del av æra for at kjøpet til slutt ble godkjent. Han gikk ut av rikspolitikken i 2004. I 2010 sa han ja til å bli styreformann i Cultiva. Der ble hans første store sak å få Stiftelsestilsynet til å godkjenne Cultivas støtte på 300 mill.kr. til bygging av Kilden. Det ble løst med å fisjonere ut «Lille-Cultivas» (Stiftelsen for store kulturbygg i KrSand). Neste sak var å ta tak i det problemet at Cultiva ikke hadde nok bufferkapital til at stiftelsen kunne investere i aksjer. Det ble løst med å legge virksomheten «i møllpose». I 2017 var dette problemet løst, og stiftelsen var igjen aktiv. Den tredje store saken var utviklinga av en spissa strategi. Da styret bestemte seg for at hovedsatsinga skulle være barne- og ungdomskultur, utløste det «Kunstneropprøret» i 2011, der han i stor grad ble skyteskiva.

I dette intervjuet forteller han først litt om tida som lokalpolitiker i Lindesnes. Det er ingen kraftkommune, men siden 1972 har det vært en industrikommune med høyt forbruk av kraft, takket være bedriften Amersham/GE Healthcare (500 ansatte).

Som nevnt over hadde han lite kontakt med omdanningene i energisektoren. Men så hadde han desto mer å gjøre med samtidige omorganiseringer i helsesektoren, da staten overtok sykehusene og den nye selskapsformen Statsforetak / Helseforetak ble etablert.

På spørsmål karakteriserer han Arbeiderpartiets rolle i omstillingene på 90-tallet slik: «Det hadde aldri vært mulig uten Arbeiderpartiet. Stoltenberg var mye flinkene enn oss til å gjennomføre Høyres politkk»

Han syntes det var underlig da han ble spurt om å lede styret i Cultiva. Kultur var jo det ene politikkområdet han aldri hadde hadde vært borti før. «Nå vet jeg hvorfor de spurte. Men det passer ikke å fortelle det her».

Han definerer Cultivas formål som «å bruke kultur som virkemiddel for å nå to målsettinger knytta til å gjøre det ineressant både å bo og etablere seg og bli værende i Kristiansand.» Han mener denne muntlige formulering er dekkende for den faktiske formuleringa av vedtektene, og at den gir et vidt handlingsrom for stiftelsen. Strategi er å gjøre et valg av hovedsatsing innenfor det handlingsrommet, og det var et slikt valg styret gjorde i 2010/2011.

Den nødvendige tida i «møllposen» var over i 2017. De viktigste investeringene som var planlagt var fortsatt drift av Cultiva Express, kjøp av gamle Katedralskolen (nåværende Kunstmuseum) og utvikling av et Barnas hus der, og utvikling av den såkalte kunstsiloen på Oddeerøya. Han vil at «Cultiva skal gjøre en forskjell» - og er opptatt av at det som støttes skal sette «varige avtrykk» - som for eksempel skulpturer. Styret vurderer også en ny plasseringsstrategi der noe av fondsmidlene kan settes i eiendom som kan gi både finansiell og kulturell avkastning. Han eksemplifiserer med at Cultiva kan tenke seg å eie Kulturskolen og leie den ut til Kommunen.

Han mener byen har vært gjennom ei omfattende utvikling i perioden. Han kommenterer den kristenkonservatismen som mange har pekt på slik: «Lavkirkeligheten har også forandra seg».

Gjennom hele intervjuet har han en frodig og underholdende fortellerstil.

Opptaket ble gjort i Oslo 31. mai 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Støyen i bakgrunnen uinder deler av opptaket er fra vegarbeid i gata utenfor.  


Ansgar Gabrielsen:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/253112640#t=52m0s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste



00:00:00 I 1990 var jeg ordfører i Lindesenes – 32 år gammel – i kommunestyret sia 1979
01:00:00 Ingen kraftkommune - men btydelig industri – Amersham (GE Healthcaree)
01:55:00 Bedriften kom i 1972 Der var almannamøte. Folk var veldig skeptiske

I dag jobber 500 mennesker – der. Det har vært viktig for kommunen
03:50:00 Tidfsskille - Før Amaersham var Lindesnes en tradisjonell distriktskommune
04:44:00 Vi hadde vært ensidig industristed før – Sjøllingstad Uldvare
05:46:00 Jeg satt i representantskapet i VAE – to timers møte og lunka kaffe hvert år
06:35:00 Vi stilte jo økonomiske garantier
07:18:00 Amersham var opptatt av alle rammevilkår – men energipris diskuterte vi aldri
08:30:00 Energiloven var jo ikke noe for en landsens ordfører – og fra 93 var jeg på stortinget
09:50:00 Jeg satt i helsekomiteen - Hadde ingen kontakt med energisektoren
10:33:00 I 97 var jeg i næringskomiteen, 2001 næringsminister, 2004 helseminister – til 2005
11:30:00 Lovarbeid for forbi i gruppemøter....

Omstrukteringa og eierskapsstriden og etablering av Cultiva var jeg engasjert i

Sterkt påvirkningsarbeid fra Kristiansand – ble kjent med Ugland og Tor Austad
12:30:00 Victor Norman var sterkt skeptisk til fusjonen – sterk strid i regjeringa i 2002
13:28:00 Det var først i forbindelse med salget at jeg kom inn.
14:00:00 Tor Austad var første levende stortingsrepresentant vi hadde på besøk heime
14:52:00 intervjueren rekapitulerer - store endringsprosesser – og lite debatt
16:25:00 Politisk var det enkelt for oss. En skal betale det en vare koster
17:28:00 Victor Norman tok feil når det gjalt konkurransesektoren
17:50:00 I helsesektoren var det store endringer – størst rundt 2000 da det ble statlig
18:20:00 Nå er det bare limousinservise som er regulert
19:05:00 Statsforetak var ny form. En slags New Age-bevegelse i Arbeiderpartiet
23:12:00 I dag er Helseforetakene blitt ei god ordning. De er ikke slik som Tønne foreslo
20:25:00 Det å styre folk med mastergrad er noe annet enn å produsere mer aluminium
20:46:00 Jeg var med å felle Bondevik 1. Vi ville heller drive valgkamp mot Stoltenberg

Halvtanna år etter tapte Stoltenberg valget – strategien vår fungerte


21:54:00 Han hadde hyra inn Tore Tønne – næringslivsmann. Men helse er noe annet
22:14:00 Helse angår alle – energiloven angår få – den var politikk for feinscmeckere
23:04:00 inervjuerer refererer en refleksjon om Arbeider partiets rolle
24:07:00 Det hadde aldri skjedd uten AP – De er flinkest til å gjennomføre Høyres politikk
24:53:00 Du ser det nå også – standpunkt i opposisjon som de aldri ville tatt i regjering
25:45:00 Agder Energi ble solgt mens jeg var næringsminister. Jeg ble eieren faktisk


27:06:00 Jeg vr jo i regjering, men ble litt lokalpolitiker da, for å hjelpe dem til
27:40:00 Ideologien må du ikke spørre meg om - den skal jo stå i vedtekene
27:57:00 To stiftelser – den eine fikk det omstifta beløpet
28:16:00 Cultiva la krsand alt sitt – politikerne fratok seg selv råderetten
28:44:00 Bruke realavkastninga til kultur som virkemiddel – noe som har irritert kulturfolk
29:18:00 Kommunens representanter i styret hadde tøyd loven ved å bevilge til Kilden
29:50:00 Tre uker etter at jeg ble formann, krevde tilsynet at pengene ble tilbakebetalt
30:30:00 Stiftelsesloven er ikke lutheransk . Der finnes ikke tilgivelse
31:09:00 Det ble brukt masse advokater – tilslutt slo jeg fiskerknyttneven i bordet
31:30:00 Den såkalte «Gabrielsenmetoden» - Jeg dro til Førde
31:07:00 I Stortinget kan du bare legge deg flat, så kan du nesten ha drept ekspedisjonssjefen
32:20:00 Veldig gøy – seks advokater – og så jeg og Erling med tusjen
32:44:00 Vi lagde enfisjon – 350 mill til «Lille Cultiva» Dette vr i 2010
33:16:00 Dette var i 2010 – 350 mill .
33:55:00 De hadde delt ut for mye. Stresstest – Bufferkapital - Det var bare 8 prosent aksjer
34:50:00 Det var bare 8 prosentr i aksjer. Så la vi alt i møllposen – dramatisk verdiutvikling.
35:11:00 Nå kan vi begynne igjen
35:39:00 Strategi: Jeg syntes de delte ut i øst og vest uten en strategisk tanke
36:33:00 Vi gikk inn i en strategiprosess –Det var ikke gjort for å irritere folk
37:00:00 Vi kutta søknader, skullegjørestrategiske valg , og satsa på barn
37:30:00 Det ble bråk – men jeg bryr meg ikke. Det var rett – og det er f
38:28:00 Cultiva skal bruke kultur til å gjøre det attraktivt å bo og leve i Kr.Sand
Noen mente at formålet var å finansiere kunst og kultur?
39:43:00 Men det er ikke målsettingen. Det er virkemiddelet

Hvorfor ble det så mye kritikk ?
39:59:00 Det er som krangler om tolking av den hellige skrift
40:19:00 Hadde vi delt ut fiskeskøyter, hadde tilsynet stoppa oss
40:32:00 Strategi er å gjøre valg innen handlingsrommet.
41:04:00 Det ble ikke noe problem for Cultiva. Merkevaren har aldri vært bedre enn nå
41:45:00 Nå skal vi utvikle Barnas Hus, og så skal vi støtte Kunstsiloen
42:35:00 Det frivillige KrSand leietakere – 50 % kulturell og 50 prosent finansiell avkastning
43:10:00 Strategien bli levert uten forklaring som i katekismen. Vi må velge ei hovedretning
43:54:00 Hvis barn har det bra, er det en god ide å bi boende. Det er også næringspolitikk
44:35:00 Skulpturer – barnas hus – barnekunstsenter – alt mulig – pluss mye annet
45:30:00 Jeg ønsker at Cultiva skal gjøre en forskjell
46:05:00 Forstår folk dette?

Hv er folk? Det viktigste er å nå målsettingene - ikke å kommunisere dem.
46:48:00 Det var jo mest protester fra folk som hadde fått mye penger

Hvem hadde ideen?
47:13:00 Det var sikkert mange som tenkte som meg.
47:49:00 Jeg var opptatt av søknadssystemet – og mangelen på fokus

Noen viktige bevilgninger?
48:55:00 Vi tar mot innspill. Vi har fulgt opp Cultiva Express og utvida til idrett
49:54:00 Jeg opptatt av det fysiske avtrykket – Barnas Hus – Ting skal vare
50:22:00 Jeg kunne tenke meg barneskulpturer som ungene kan bruke
50:50:00 Det tyngste grepet vi gjorde var jo Kilden. Jeg er også opptatt av siloen
51:20:00 Vi kan investere slik at det også gir kulturell avkastning – f.eks. kuilturskole
52:30:00 Vi har to trinnsbehandling av gode ideer - drøfter interessante prosjekter i forkant

Har alt dette forandra Kristiansand?
53:45:00 Vi har bidratt – vi har delt ut 500 millioner
54:40:00 Jeg vet hvorfor de ville ha meg som styreleder, men det passer ikke å si det her
55:20:00 Mange sier at krsand har forandra seg – mange trekker fra det lavkirkelige
57:00:00 Det lavkirkelige har endra seg akkurat som alt annet

Jeg kjenner ikke kristiansand – Jo, det gjør jeg – jeg har tretti søskenbarn her
59:05:00 Hvor lenge skal du lede Cultivastyret?

Jeg har ikke framsatt noen konkret trussel... Men ikke ut over tre perioder
59:55:00 Nå skal jeg være helt ærlig – jeg har lyst å få til Barnas Hus og siloen .

Eneste gang jeg har brukt dobbeltstemma var da vi redda Start.
01:01:47:00 SLUTT

Terje Dragseth

lagt inn 25. nov. 2017, 06:28 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:35 ]

Terje Dragseth er poet med kunstnerlønn. (les mer på Wikipedia) Han er vokst opp i Kristiansand, men bodde andre steder fra 1980 til 1995. Han gikk regilinja på den danske filmskolen, og ble boende i København i 12 år. I 1996 kom han tilbake til jobb som litteraturformidler i Kristiansand Kommune. Han beskriver byen i 1996 som «urbanisert som følge av ny-liberalismen». Byen var styrt i en retning som han kaller «tivolisering», han peker på Dyreparken og Kilden som eksempler på det.

Da han kom til Kulturkontoret, ble kultur satt på agendaen. Dagny Anker Gevelt var en uhyre dyktig byråkrat som fikk til et samspill mellom det han kaller en politisk prosess og en «anarkistisk undergrunnsstørrelse». Denne størrelsen konkretiserer han som et titall (senere et tyvetall) personer. Han nevner en av dem, musikeren og produsenten Rune Tengs. Han peker også ut kafeen og konsertlokalet Vaktbua på Odderøya som et fristed for kunstnere.  Vaktbua er viktigere for byen enn Kilden, sier han.

Han nevner Karin Hindsbo og Erlend Høyersten som eksempler på at talenter som er produsert i Kristiansand, forsvinner fra byen.

Han sier at han var sterkt engasjert i prosessene som lå forut for etableringen av Cultiva og Kompetansefondet, og beskriver dem som «en personlig strategi» fra Erling Valviks side for å berike seg selv under dekke av en kulturell visjon. Tankegangen har vært å privatisere og stimulere til profitt både energiverket, underholdningsindustrien og Dyreparken. Han beskriver dette som korrupt, men sier at kritkk preller av fordi befolkningen hisser seg mer opp over rumenske tiggere.

Den reelle opposisjonen i Kristiansand består (våren 2017) av bare tre personer ved siden av ham selv, nemlig journalisten Tarjei Leer-Salvesen, Rødt-politikeren Halvor Fjermeros og Ap-politikeren Mette Gundersen.

Da Gevelt og han selv var på Kulturkontoret var der glød og interesse i kulturpolitikken. De startet Kulturnatta, Sørnorsk Filmsenter og Forfattersenteret. Det er nå fortrengt av Richard Floridas nyliberalistiske tanker om at bohemer og kunstnere må være nyttige for byen og skape profitt.

Kristiansand har ikke noe særpreg, det finnes ingen intelligentsia og den har ikke hatt noen kultur siden Nicolai Wergeland ble «geina ut av byen» (1817). Den er dyster, brutal og stillestående. Sammen med psykolog Rolf Asplund har han forsøkt å forstå byens mentale klima. Den kan nok gis et språk i litterær form. Bjørneboe var inne på det, Øystein Lønn også. Selv har han ikke prioritert det – det er andre ting han må gjøre først.

Mot slutten av intervjuet oppstår en lengre diskusjon om påstanden om at byen ikke har endret seg siden Nicolai Wergelands tid. Han sier seg enig i at endringer skjer, men fastholder at «Guds kvern maler langsomt» i Kristiansand. Utviklinga de siste 30 år har bekrefta det. Byen er kjedelig, intetsigende og uten identitet.

På spørsmål om hvordan han ville ha brukt Cultivamidlene, sier han at han ville gitt et stipend på 500.000 kroner og årslønner på 300.000 til 20 «kunstnere og andre fritenkende mennesker». Byen ville da ha fått platestudio, forlag, ikkekommersielt galleri og ditto kafé. Han avslutter med påstanden om at «fri tenking er avgjørende for en bys helbred» og at det forutsetter mennesker med anledning til lediggang.  

Opptaket ble gjort i Kristiansand 25. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes. 


Embed gadget

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/244450485#t=43m10s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 


00:00:00 I 1995 kom jeg fra Købehavn til jobb som litteraturformidler på Kulturkontoret
01:20:00 Jeg gikk fire år på Filmskolen i København og ble boende i 12 år
02:45:00 Kristiansand 1955-80, Oslo 80 -83, Købenavn 83-95, fra 96 i Kristiansand
03:40:00 Falconbridge var et alternativt fellesskap for folk som ikke fikk andre jobber
05:23:00 Mellom 1980 og -96 ble byen urbanisert som følge av nyliberalismen
06:54:00 Utviklinga er politisk/ideologisk styrt – tivolisering -
07:50:00 Dyreparken og Kilden er eksempler på underholdningsmaskiner med kulturell maske
08:59:00 Arbeiderpartiets satsing på kultur på 80 tallet førte til bibliotek og kino og kultur
09:45:00 Jeg ble fast ansatt på Kulturkontoret – vi satte kultur på agendaen
10:29:00 Dagny Anker Gevelt var en uhyre dyktig byråkrat
11:22:00 Parallelle prosesser: En politisk, og en anarkistisk undergrunnsstørrelse
12:45:00 Undergrunnen i KrS er bare et titalls personer – talentene forsvinner
13:50:00 Crap House med Rune Tengs og undertegnede er et eksempel
14:30:00 I dag er Vaktbua et fristed for kunstnere. Den er viktigere enn Kilden
15:15:00 Kunstmuseet har produsert ledere som Karin (Hindsbo) og Erlend Høyersten
16:58:00 Institusjonene står i ledtog med politiske ønsker om store flotte bygg

Interesserte omdanninga av energiverket deg?
18:40:00 Jeg var veldig engasjert i det. Cultiva er et mislykka prosjekt

Kunstnerne har fått noen drypp, mens Erling Valvik har beriket seg
19:46:00 Nå har de omdefinert til barn og unge for å uskyldiggjøre prosjektet
20:10:00 Dyreparkens direktør blitt kunstsilodirektør – det er en politisk gjennomført strategi
20:40:00 Det er de samme folka og den samme tanken – fra nyliberalisten Richard Florida
21:40:00 Har du tanker om forhistorien, før ideen om Cultiva dukka opp?
22:20:00 Der dukka Erling Valvik opp – tilsynelatende med en visjon
22:59:00 Valvik fikk jobben og sitter der ennå – dette var en personlig strategi
23:40:00 Tankegangen er å privatisere og stimulere til profitt

Både Everket, underholdningsindustrien og Dyreparken
22:24:00 Dyreparken er en ganske pervers milliardinustri med dyr i fangenskap
25:00:00 Nå er Dyreparken i gang med Gullpakka – i ledtog med Kaptein Sabeltann osv
25:39:00 OK – det var nyliberalisemen. Så den personlige tråden: Er det Valvik aleine?
26:05:00 Han fikk jo flertall i Bystyret, så noen må jo ha snakka sammen
26:40:00 Ja – det er på grensa til korrupt. Men kritikken har prella av
28:14:00 Jeg gjør mitt – sklriver bøker. Og når avisa trenger spissformuleringer, ringer de meg.

Den eneste relle opposisjon i Kristiansand ellers, er journalist Tarjei Leer Salvesen,

Rødtpolitikeren Halvor Fjermeros og Arbeiderpartiets Mette Gundersen
30:03:00 Men slik er det i alle små norske byer. Folk hisser seg mer opp over tiggerne.
31:40:00 Kulturpolitikken var avhengig av Dagny Anker Gevelt. Nå har det gått ned.
32:40:00 Da jeg var på kulturkontoret – var det glød og interesse. Vi starta Kulturnatta,

Sørnorsk Filmsenter og Forfattersenteret.
33:10:00 De er også institusjoner, men de kom i allefall som signaler om desentralisering.

Dagny Gevelt var «sola» - og så tok det slutt? Hvorfor slutta du?
34:05:00 Jeg slutta fordi jeg ville satse på forfatterskapet da jeg fikk garantiinntekt
34:30:00 Kommunalt kulturarbeid er slutt. KIlden er bra for et middeelaldrende musikkpublikum,
. men teateret er en fadese. Programmeringen er harmløs. Sviskene går igjen
36:15:00 Kunst er noe helt annet enn det som skjer i institusjonene.
36:50:00 Kunst er noe anarkistisk, avhengig stor konsentrasjon og dømmekraft og kunnskap

Poesi og kunst er ikke maskinmessing. Det er organisk og uforutsigelig
38:20:00 Har kunst en samfunnsrolle?

Kunst er en autonom anarkistisk størrelse, nytteløs, ikke produktiv og meningsløs

- som andre størrelser innenfor menneskelelig virke, f.eks. seksualiteten.
39:10:00 Politikerne vil nyttigjøre kunsten og gjøre oss til entreprenører.
















De vil at vi skal skape profitt
40:10:00 Richard Florida mente at byer måtte ha bohemer, og gjøre dem nyttige

Men kreativiteten må være fri og nytteløs
42:13:00 Hva er «sørlandskulturen f.eks?
42:20:00 Jeg vet ikke. Scott og Krag var konservative. Bjørneboe er fortsatt for radikal

Vi kalles ennå for Bibelbeltet og Palmekysten Jeg vet ikke hva sørlandskultur er.
43:10:00 En gang hadde vi Quartfestivalen – den klarte de også å ødelegge
43:20:00 Men byen har vel et særpreg?
43:23:00 Byen har ikke noe særpreg – tvert imot

Den har en ting: Rette gater som gjør at du blir sett hvor du beveger deg
43:56:00 På Nicolai Wergelands tid var der en kultur. Men de ble også geina ut av byen .
44:36:00 Det finneres ingen intelligentsia i KrSand – selv om vi har fått universitet.
45:08:00 Hadde det vært et universitet, hadde de utnevnt Paal Helge Hougen til professor.
45:40:00 Erling Kittelsen og jeg blir heller ikke brukt.

Jeg har undervist ved forfatterskoler over hele landet, men ikke på UiA
45:53:00 Er dette også del av en politisk styring? Bortsiling av talent?
46:13:00 Helt sikkert. For å beholde stabiliteten og holde unna ting som kan avsløre ting
46:35:00 KrSand er en dyster by. Jeg har venner som synes den er brutal

Rolf Asplund orker f.eks. ikke være her på grunn av atmosfæren
47:30:00 Vi har noen teorier – bl.a. topgrafien – de rette gatene. Arkitektur virker mentalt
Det mentale klimaet i en by er vanskelig å definere

Dialektsvinginger er umulige å forklare – det er også en beskrivelse av mentalitet

Fører det til at byen nærmest står stille ?
48:35:00 Byen står stille – og har gjort det siden Nicolai Wergeland
49:05:00 Jeg tror årsakene kan beskrives litterært. Jeg har ikke forsøkt – jeg har gjort andre ting.

Byens mentalitet kan gis et språk i litterær form.

Bjørnebo var inne på noe – det kunne vært fint om en forfatter gjorde det.

Selv har jeg ikke forsøkt. Jeg har andre ting jeg må gjøre først
50:18:00 Øystein Lønn har berørt det. Men han sier ikke noe eksplisitt

Han og Hougen forstår hva som foregår. Snakk med dem
51:05:00 Står resten av Norge også stille?

Det står stille i Mandal, Flekkefjored, Arendal, Oslo og Bergen også.

Det er illusjonen med disse praktbyggene – at noe skjer. Men nnhodet er bare tull.
52:01:00 Du sier at fellesskapet på Falconbridge ble borte. Det er vel ei endring?
52:10:00 En slik fabrikk skapte et klima som er borte – et fellesskap – en kjærlighet

Nå er bare næringslivet igjen. Vi har ikke arbeidsplasser med gode relasjoner
53:36:00 Nærngslivet har fått bukta og begge endene. Handel og vandel. Kynisk

Men de styrte vel gamle Falconbridgte også?
54:00:00 Falconbridge var en gave til byen. Nå er den profesjonalisert og nedbemanna.

Endring i den forstand at mangfoldet er borte. Det er kynismen i dagens politikk
55:35:00 Hvordan starta det? Det er vel et brudd med noe som var før?
55:35:00 Det starta sist på 70-tallet. Danmark ble forandra fra verdens beste stat til et rottelhull
56:40:00 Norge kommer hakk i hæl – FrPerne valfarter til Danmark for å lære
57:38:00 Hvordan ser du på framtida?
57:37:00 Jeg er optimist av gemytt. Historiske endringer kommer av seg sjøl

Du tegner et dystert bilde ?
58:20:00 Jeg tegner ikke et dystert, men et realistisk bilde

Jeg synes det er dystert

Men det er fordi du vil ha det til å være noe annet enn det er – ut fra din illusjon
58:36:00 Jeg er realist ut fra min ydmyke bakgrunn
59:28:00 (Intervjueren forklarer i 3 min. hvorfor han spør så mye om synet på endringer)
En time
01:03:10:00 Jeg fokuserer negative konsekvenser. Jeg synes også endringer er spennende

Men de har ikke slått seg ned i min bevissthet. Kristiansand er sementert

Som forfatter ser jeg at det skal lite til for å provosere – Guds kvern maler langsomt
01:04:08:00 Verdenshistoriske begivenhgeter kommer uten forvarsel
04:48:00 De institusjonene som har etablert seg er ikke så stødige
05:03:00 Det er også oppstått en annen strukturell bevissthet i det politiske – vi ser en elite.
05:20:00 I undergrunnen råder usikkerhet fordi institusjonene er borte. Bare Facebook finnes igjen
05:48:00 Men det fellesrommet vi hadde før vil garantert oppstå på nytt
06:10:00 Og det kommer av seg sjøl?

Det kommer av at det oppstår en bevissthet om hva problemert er

Da oppstår det nesten av seg selv rent fysisk en reaksjon

Realistisk sett tror jeg på at det vil skje bevivenheter som vil endre mye
06:50:00 Og der er optimismen?
07:10:00 Det kan bli grusomt – men endringer vil komme – for ingenting er stabilt.
07:30:00 Men makta er på vakt og vil verne seg mot en mulig konflikt . Makta gir seg ikke frivillig
08:02:00 Donal Trump – forretningsmannen – er president i dag. Det er ganske spaca
08:15:00 Finansmannen Arvid Grundetjønn var nylig ordfører. Stoltenberg og Støre er økonomier.

Bankvesenet sitter overalt.

Det smitter over på det lille også. Unge mennesker i dag er designa til å bli forbrukere.
10:26:00 Overblikk 1990 til i dag ?
10:49:00 De siste 30 åra har bekrefta status quo – at her vil ikke skje mye.

i 2017 er Krsand blitt kjedeligere og mer stabil trass i konsertene og kunstmuseet

Byen er kjedelig og intetsigende, uten identitet.Jeg er ikke stolt av å være sørlending

De tretti årene har bekrefta noe konformt som kan beskrives konkret på detaljnivå
12:16:00 Viss du var leder for en institusjon? Hva ville du gjort?
13:00:00 Underlig at ikke Cultiva har brukt 500.000 i stipend til en lokal kunstner

Jeg ville ha frigjort midler til kunstnere og alle andre fritenkende mennesker

jeg ville delt ut masse penger i hytt og pine – så får vi en vinning på 10 prosent.
13:50:00 Nå får Dyreparken alt, kunstmuseet blir infantilisert – Jeg ville delt ut med rausere hånd
14:10:00 Har byen rabulister? Sterke stemmer?
14:20:00 Byen har definitivt sterke stemmer på bunnen av den økonomiske klassen.

De ville jeg gitt ressurser – det gjelder musikere, billedkunstnere og forfattere.

Hvis jeg kunne frigjort tyve slike personer med ei årslønn på 300 0000 ville det skjedd noe

Platestudio – plateproduksjon – lokale forlag -
15:15:00 Der finnes ikke ett eneste billedgalleri som ikke er kommersielt

ikke en kafe som ikke er kommersiell der du kan lese en avis og ta en kaffe
15:50:00 I Bergen har de en bokkafe som er kjent over hele Norge

Det beste i Kr.sand nå er det som Randi Berge Wandrup har iscenesatt på Biblioteket
17:21:00 Også vaktbua som nå har fått skjenkebevillig og stadig utvida repertoar
17:30:00 Nå beskriver du den lokale undergrunnskulturen? Har den internasjonale kontakter?
17:45:00 Kommunen frigjorde bygg til et femtitall kunstnere på Oddeerøya – kjempebra
18:27:00 Disse 20 jeg snakker om har et kjempenettverk. De kjører nobudget.

Vi har Punktfestivalen – der skulle Cultiva pøst inn penger. De var på Kilden – men det ble for dyr husleie
19:45:00 Så ditrt alternativ er å være mer kunstretta? Skape et kunstliv?
19:55:00 Jeg tror fri tenking er avgjørende for et samfunns helbred.

Då må du ha mennesker med anledning til lediggang.

Vi trenger beskytta rom for fritenking. Vanskelig for å finne det innen akademia i dag.
01:20:44:00 Slutt

Kirsti Mathiesen Hjemdahl

lagt inn 23. nov. 2017, 15:02 av Bjørn Enes   [ oppdatert 18. mar. 2018, 16:44 ]

Kirsti Mathiesen Hjemdahl var student ved Oppland Distriktshøgskole og Universitetet i Bergen i perioden 1988-1995. I perioden 1996 - 2002 gjennomførte hun sin doktorgrad i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, og deretter post-doc fra 2004-2009. Fra 2005 har hun vært ansatt som seniorforsker ved Agderforskning. Hennes hovedfelt er kultur og næring. Fra 2013-2015 var hun leder for det regjeringsoppnevnte bransjerådet for kulturnæringene. Hun har ledet to Cultiva-finansierte prosjekt, og var styremedlem i Cultiva fra 2009-2013.
Hun har ikke ønsket å gi noen skriftlig begrunnelse for hvorfor hun ikke ville la seg intervjue, og har heller ikke ønsket at den muntlige begrunnelsen hunn oppgav i april 2017 skal bli referert. 

1-8 of 8