Kommuneledelsen‎ > ‎

Solveig Løhaugen

lagt inn 12. des. 2017, 01:44 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:06 ]
Solveig Løhaugen kom til Kristiansand i 1996, til jobb på kommunens juridiske kontor.  Da var arbeidet med å utrede konsekvensene av den nye Energiloven (1991) kommet i gang, Det falt sammen med en omfattende diskusjon om hva som skulle være en kommunes oppgaver, i forhold til energiverket, havna, sentralvaskeriet, kommunens ulike bygg/næringsbygg etc.  Forvalting av kommunalt eierskap ble en stor del av hennes arbeid. Dermed ble hun svært sentral både i omdanningen av KEV fraforvaltningsbedrift til kommersielt selskap, og senere fusjons- og ssalgsprosessene i energisektoren. 
Hun forteller om de tidlige avveiningene om hvordan kommunen som eier kunne forvalte Kristiansand Energiverk best - ved å eie videre, eller ved å slå E-verket sammen med større industrielle enheter. Hun redegjør for de politiske hovedstrømningene i den debatten, der SV var den tydeligste stemmen for videre kommunal drift, mens den "industrielle" fløyen i Arbeiderpartiet, med Bjarne Ugland i spissen, var ei viktig kraft for større og mer profesjonelle/industrielle enheter.  Hun nevner trioen Wallevik, Ugland og Austad som de sentrale politikerne som drev prosessen fram. 
Hun opplevde denne trioens og etter hvert bystyreflertallet i Kristiansand sitt ønske om å fusjonere og selge som utløsende for lignende avveininger og prosesser i de andre kommunene på Agder. "Da vi tok sommerferie i  slutten av juni 2000 var Agder Energi en realitet. Vi trodde prosessen var ferdig, og at hver kommune nå sto fritt til å gjøre som de ønsket i spørsmålet om salg".  Men i løpet av sommeren kom reaksjonen, utløst av trioen Hans Fredrik Grøvan (KrF, Lyngdal), Christian Sundtoft (H, Lillesand) og Finn Holmer-Hoven (redaktør i Fædrelandsvennen). Resultatet ble en revidert avtalestruktur som bnegrenset kommunenes handlefrihet for å sikre fortsatt aksjemajoritet av Sørlandskommuner. 
Etableringen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var bestemt lenge før salget av aksjene. De var motivert av ønsiket om langsiktig forvaltning av verdiene og sikring av både universitetet og Kilden. 
Hun synes at Kristiansand i løpet av perioden har utviklet seg til å bli mer som "en ordentlig by" - og at kommunen har væørt en pådriver i den prosessen. 

Opptaket ble gjort 30. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.

Solveig Løhaugen

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251110527#t=22m15s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 



00:00:00 I 1990 var jeg fremdeles student i Bergen – uten planer om å flytte til KrSand
01:07:00 Kristiansand var en ukjent by. Mannen min fikk jobbtilbud mens jeg hadde permisjon

Jeg fikk jobb på kommunens juridiske kontor i 1996
03:35:00 Den nye energiloven og arbeidet med den ble tidlig viktig i min jobb
04:34:00 KEV eide vi fullt ut – men i VAE var der uenighet om hvem som eide
05:35:00 Kommunen som eier – vaskeriet, KNAS, Jeg jobba mye med kommunalt eierskap
06:45:00 Langsiktig pengeforvaltning stemte godt med stiftelsesformen
07:24:00 Kompetansefondet ble en nøkkel til å løse eierkonflikten i VAE
07:55:00 For kristinsand ble ideen Cultiva – for å få bygget Kilden
08:35:00 Så ble skolebruksfondet en del av et politisk kompromiss
09:16:00 Vi måtte ha plan for bruken av pengene samtidig med at vi jobba med salg.

Alternativ bruk av pengene
09:50:00 Spm 1: Ville det skade selskapet om krS gitt ut?
: Spm. 2: Var der et formål å bruke pengene til?
10:50:00 En kommune er ikke spesielt dyktig til å drive energiver.
12:15:00 Andre meninger – SV mener at kommunen er en veldig god eier
13:30:00 Arbeiderpartiet sto jo bak den nye energiloven, og var for Statkraft
17:19:00 Mange i AP er også opptatt av industri og industrikompetanse
14:30:00 Bjarne Uglands representerte denne fløyen i Arbeiderpartiet
16:05:00 En periode var det diskusjon om å dele KEV i et nettselskap og et energiselskap
17:40:00 Men dette kom aldri opp til politisk behandling
18:24:00 Jeg kjenner ikke forhistoria før -96 og fusjonsspørsmålet
18:50:00 Det var aktuelt åselge KEV uten først å fusjonere med VAE
20:00:00 Det at KrSand tenkte slik dreiv fram prosessen i de andre kommunene

20:57:00 Politisk var det stor vilje til endring
21:50:00 Vi måtte sikre flertall hele veien – ellers kunne det bli en politisk rekyl
22:15:00 De sentrale politikerne var Austad, Wallevik og Ugland
22:40:00 Kommunalutvalget ble orientert om alt som skjedde – Der var også KrF og FrP

I tillegg var det arbeidsgrupper – politikerne var veldig orientert heile tida
23:44:00 I adminstrasjonen var det Valvik og jeg, og av politikerne var det Kommunalutvalg

og bystyre.
24:18:00 Media fulgter overraskende lite med
25:30:00 Politiske saker utvikler seg ofte langsomt over mange år – så skjer alt fort
26:44:00 Det var helt nødvendig å leie inn rådgivere med kompetanse på sektoren:

Bern Stilluf Karlsen, Handelshøyskolen i Bergen, Ekon, Arthur Andersen, KS -
27:50:00 Det ble henta inn råd fra et veldig bredt utvalg av kilder
28:09:00 I salgsforhandlingene var jo heller ikke KrSand alene – alle eierne hadde interesser
28:20:00 En kommune har ikke kompetanse – det skal den heller ikke ha
28:45:00 Vi hadde ulike rådgivere på ulike trinn i prosessen
29:50:00 Jan Pedersen foreslå Frank Berg som rådgiver i sprmsål om salg av KEV
30:40:00 Første møte med Ferank Berg – måtte ha jurist i tillegg, foreslo Slettvold
31:55:00 De to fikk senere fullmakt fra alle kommunene
32:35:00 Avtalene med konsulentene – de var dyre, men slik var markedsprisen.
34:18:00 Forarbeid: Rådgiverne var med på mange eiermøter for å få en felles strategi
36:30:00 Neste trinn var utformainga av selve salgskontrakten
37:47:00 Prosessen med samling av interessene i landsdelen begynte med Agderrådet
39:30:00 Selv om man ble enige om stadig mer, ble det aldri tatt organisatoriske konsekvenser

41:20:00 Der er sammenheng i fellesprosjektene på Sørlandet – men det fører ikke til sammenslåing
42:30:00 KrSand sa i juni at vi ville selge alle aksjene – om sommeren mobiliserte Grøvan, Sundtoft og Hoven
43:50:00 Først ville de blokkere slik at KrS ikke kunne selge noe – etter hvert løste det seg
44:45:00 Avtalen la opp til at alle gjorde som de ville .- den måtte reforhandles
45:18:00 Stiftelsene var etablert lenge før salget – hvor mye til hvert formål var siste fase diskusjon
46:30:00 Skolebruksfondet ble brukt opp – KrSand har i dag veldig høy standard på skolebygg
47:25:00 Jeg deltok litt i oppstarten av Kompetansefondet, men ikke Cultiva eller Agder Energi
48:40:00 Bortsett fra å jobbe med kommunens eierinteresse i Agder Energi
50:40:00 Om forvalting av kommunale eierinteresser – Everk, bygg, havn, kino og svømmehall
53:30:00 Vi jobba mye med å definere hva kommunen skulle arbeide med, og hva ikke
54:25:00 «Delegasjonsprosjektet» handla om å skille ut selvstendige virksomheter
55:20:00 F.Eks har skolene nå en reell økonomi der de kan overføre overskudd til neste år
56:40:00 For E-verket ble rammebetingelsene grunnleggende endra til markedsdrift
57:50:00 For de andre var det mer snakk om å forbedre virksomheten fra et år til annet
59:30:00 Har Kristiansand endret seg?
59:40:00 KrSand har nå mer karakter av en ordentlig by. Kommunen har vært en pådriver
01:00:40:00 Også på likestillingsområdet og infrastruktur er det store forandringer
01:02:07 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
19. feb. 2018, 03:07
Comments