Kommuneledelsen

Politisk og administrativ ledelse i Kristiansand Kommune, 
Rådgivere

Solveig Løhaugen

lagt inn 12. des. 2017, 01:44 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:06 ]

Solveig Løhaugen kom til Kristiansand i 1996, til jobb på kommunens juridiske kontor.  Da var arbeidet med å utrede konsekvensene av den nye Energiloven (1991) kommet i gang, Det falt sammen med en omfattende diskusjon om hva som skulle være en kommunes oppgaver, i forhold til energiverket, havna, sentralvaskeriet, kommunens ulike bygg/næringsbygg etc.  Forvalting av kommunalt eierskap ble en stor del av hennes arbeid. Dermed ble hun svært sentral både i omdanningen av KEV fraforvaltningsbedrift til kommersielt selskap, og senere fusjons- og ssalgsprosessene i energisektoren. 
Hun forteller om de tidlige avveiningene om hvordan kommunen som eier kunne forvalte Kristiansand Energiverk best - ved å eie videre, eller ved å slå E-verket sammen med større industrielle enheter. Hun redegjør for de politiske hovedstrømningene i den debatten, der SV var den tydeligste stemmen for videre kommunal drift, mens den "industrielle" fløyen i Arbeiderpartiet, med Bjarne Ugland i spissen, var ei viktig kraft for større og mer profesjonelle/industrielle enheter.  Hun nevner trioen Wallevik, Ugland og Austad som de sentrale politikerne som drev prosessen fram. 
Hun opplevde denne trioens og etter hvert bystyreflertallet i Kristiansand sitt ønske om å fusjonere og selge som utløsende for lignende avveininger og prosesser i de andre kommunene på Agder. "Da vi tok sommerferie i  slutten av juni 2000 var Agder Energi en realitet. Vi trodde prosessen var ferdig, og at hver kommune nå sto fritt til å gjøre som de ønsket i spørsmålet om salg".  Men i løpet av sommeren kom reaksjonen, utløst av trioen Hans Fredrik Grøvan (KrF, Lyngdal), Christian Sundtoft (H, Lillesand) og Finn Holmer-Hoven (redaktør i Fædrelandsvennen). Resultatet ble en revidert avtalestruktur som bnegrenset kommunenes handlefrihet for å sikre fortsatt aksjemajoritet av Sørlandskommuner. 
Etableringen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var bestemt lenge før salget av aksjene. De var motivert av ønsiket om langsiktig forvaltning av verdiene og sikring av både universitetet og Kilden. 
Hun synes at Kristiansand i løpet av perioden har utviklet seg til å bli mer som "en ordentlig by" - og at kommunen har væørt en pådriver i den prosessen. 

Opptaket ble gjort 30. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.

Solveig Løhaugen

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251110527#t=22m15s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 



00:00:00 I 1990 var jeg fremdeles student i Bergen – uten planer om å flytte til KrSand
01:07:00 Kristiansand var en ukjent by. Mannen min fikk jobbtilbud mens jeg hadde permisjon

Jeg fikk jobb på kommunens juridiske kontor i 1996
03:35:00 Den nye energiloven og arbeidet med den ble tidlig viktig i min jobb
04:34:00 KEV eide vi fullt ut – men i VAE var der uenighet om hvem som eide
05:35:00 Kommunen som eier – vaskeriet, KNAS, Jeg jobba mye med kommunalt eierskap
06:45:00 Langsiktig pengeforvaltning stemte godt med stiftelsesformen
07:24:00 Kompetansefondet ble en nøkkel til å løse eierkonflikten i VAE
07:55:00 For kristinsand ble ideen Cultiva – for å få bygget Kilden
08:35:00 Så ble skolebruksfondet en del av et politisk kompromiss
09:16:00 Vi måtte ha plan for bruken av pengene samtidig med at vi jobba med salg.

Alternativ bruk av pengene
09:50:00 Spm 1: Ville det skade selskapet om krS gitt ut?
: Spm. 2: Var der et formål å bruke pengene til?
10:50:00 En kommune er ikke spesielt dyktig til å drive energiver.
12:15:00 Andre meninger – SV mener at kommunen er en veldig god eier
13:30:00 Arbeiderpartiet sto jo bak den nye energiloven, og var for Statkraft
17:19:00 Mange i AP er også opptatt av industri og industrikompetanse
14:30:00 Bjarne Uglands representerte denne fløyen i Arbeiderpartiet
16:05:00 En periode var det diskusjon om å dele KEV i et nettselskap og et energiselskap
17:40:00 Men dette kom aldri opp til politisk behandling
18:24:00 Jeg kjenner ikke forhistoria før -96 og fusjonsspørsmålet
18:50:00 Det var aktuelt åselge KEV uten først å fusjonere med VAE
20:00:00 Det at KrSand tenkte slik dreiv fram prosessen i de andre kommunene

20:57:00 Politisk var det stor vilje til endring
21:50:00 Vi måtte sikre flertall hele veien – ellers kunne det bli en politisk rekyl
22:15:00 De sentrale politikerne var Austad, Wallevik og Ugland
22:40:00 Kommunalutvalget ble orientert om alt som skjedde – Der var også KrF og FrP

I tillegg var det arbeidsgrupper – politikerne var veldig orientert heile tida
23:44:00 I adminstrasjonen var det Valvik og jeg, og av politikerne var det Kommunalutvalg

og bystyre.
24:18:00 Media fulgter overraskende lite med
25:30:00 Politiske saker utvikler seg ofte langsomt over mange år – så skjer alt fort
26:44:00 Det var helt nødvendig å leie inn rådgivere med kompetanse på sektoren:

Bern Stilluf Karlsen, Handelshøyskolen i Bergen, Ekon, Arthur Andersen, KS -
27:50:00 Det ble henta inn råd fra et veldig bredt utvalg av kilder
28:09:00 I salgsforhandlingene var jo heller ikke KrSand alene – alle eierne hadde interesser
28:20:00 En kommune har ikke kompetanse – det skal den heller ikke ha
28:45:00 Vi hadde ulike rådgivere på ulike trinn i prosessen
29:50:00 Jan Pedersen foreslå Frank Berg som rådgiver i sprmsål om salg av KEV
30:40:00 Første møte med Ferank Berg – måtte ha jurist i tillegg, foreslo Slettvold
31:55:00 De to fikk senere fullmakt fra alle kommunene
32:35:00 Avtalene med konsulentene – de var dyre, men slik var markedsprisen.
34:18:00 Forarbeid: Rådgiverne var med på mange eiermøter for å få en felles strategi
36:30:00 Neste trinn var utformainga av selve salgskontrakten
37:47:00 Prosessen med samling av interessene i landsdelen begynte med Agderrådet
39:30:00 Selv om man ble enige om stadig mer, ble det aldri tatt organisatoriske konsekvenser

41:20:00 Der er sammenheng i fellesprosjektene på Sørlandet – men det fører ikke til sammenslåing
42:30:00 KrSand sa i juni at vi ville selge alle aksjene – om sommeren mobiliserte Grøvan, Sundtoft og Hoven
43:50:00 Først ville de blokkere slik at KrS ikke kunne selge noe – etter hvert løste det seg
44:45:00 Avtalen la opp til at alle gjorde som de ville .- den måtte reforhandles
45:18:00 Stiftelsene var etablert lenge før salget – hvor mye til hvert formål var siste fase diskusjon
46:30:00 Skolebruksfondet ble brukt opp – KrSand har i dag veldig høy standard på skolebygg
47:25:00 Jeg deltok litt i oppstarten av Kompetansefondet, men ikke Cultiva eller Agder Energi
48:40:00 Bortsett fra å jobbe med kommunens eierinteresse i Agder Energi
50:40:00 Om forvalting av kommunale eierinteresser – Everk, bygg, havn, kino og svømmehall
53:30:00 Vi jobba mye med å definere hva kommunen skulle arbeide med, og hva ikke
54:25:00 «Delegasjonsprosjektet» handla om å skille ut selvstendige virksomheter
55:20:00 F.Eks har skolene nå en reell økonomi der de kan overføre overskudd til neste år
56:40:00 For E-verket ble rammebetingelsene grunnleggende endra til markedsdrift
57:50:00 For de andre var det mer snakk om å forbedre virksomheten fra et år til annet
59:30:00 Har Kristiansand endret seg?
59:40:00 KrSand har nå mer karakter av en ordentlig by. Kommunen har vært en pådriver
01:00:40:00 Også på likestillingsområdet og infrastruktur er det store forandringer
01:02:07 SLUTT

Frank Jarle Berg

lagt inn 23. nov. 2017, 04:04 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:07 ]

Frank Jarle Berg var rådgiver for Aust Agder Kraftselskap i 1998, da eierkonflikten der ble «parkert» gjennom å etablere datterselskapet AustAgder Energi AS, og fusjonere dette med Arendals Kommunale Kraftselskap. I 1999 ble han engasjert som rådgiver for Kristiansand Kommune i arbeidet med å utvikle en strategi for Kristiansand Energiverk. Det opdraget var fullført med fusjonsavtalen og danninga av Agder Energi i juni 2000. I August samme år ble han engasjert på ny, først som rådgiver for Kristiansand Kommune som ville selge seg ned i AE. Utover høsten ble oppdraget utvidet til arbeid for alle kommunene som ville selge andeler. Han hadde en sentral rolle i forhandlingene med Lyse og senere med Statkraft. Etter at salgsavtalen var gjort, arbeidet han for eierkommunenes arbeidsutvalg for å få i stand en omforent avtale som sikret at flertallet av aksjene ble værende hos Agder-kommunene. Dette oppdraget var fullført ved juletider i 2001. Fjerde oppdrag var forhandlingene mellom Agder Energi, Statkraft, Konkurransetilsynet og Regjeringa om betingelser for å få transaksjonen godkjent. Siste oppdrag var for Agder Energi i 2006, da han bisto under avviklingen av selskapets televirksomheter og oppryddingen etter det han kaller «skandalen i 2006».

I dette intervjuet forteller han hvordan han nærmest ble kasta inn i energisektoren da han kom tilbake etter noen år som konsulent hos Arthur Andersen i USA i 1990. Olje- og energidepartementet ville omorganisere Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) i tråd med det som skulle bli prinsippene i den nye energiloven som var vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Slik ble han med på å utvikle den nye selskapsformen Statsforetak og etableringen av Statskraft og Statnett.

Mot slutten av 1990-tallet arbeidet han for Bærum Kommune, som valgte å selge ut alle virksomhetsområdene i Asker og Bærum Energi. Kommunen var svært fornøyd med resultatet, og det var tips derfra som førte til at han ble invitert til Kristiansand. Deres bestilling var i første omgang en lignende prosess som den Bærum hadde hatt.

Intervjuet inneholder en lang serie fortellinger som både belyser innhold og form i de fire fasene av hovedprosessen (Fusjonen, aksjesalget, samordningen av kommunenes eierinteresser og godkjenningen hos Konkurransetilsynet) – og i en ekstra runde under oppryddingen etter det han kaller den første ledelsens skakkkjøring av Agder Energi.

Han argumenterer sterkt mot en rekke påstander som har versert i ettertid: Prosessene foregikk ikke i «lukka rom» - de var tvert om forbilledlige når det gjaldt informasjon og involvering. Det ble ikke skapt urealistiske forventninger om framtidig inntektsutvikling, det ble bare brukt empiriske tall. Han minner om at de som var mot salg i 2000, satset på et en ledelse som var i ferd med å kjøre selskapet i grøfta, og at verdiene i Agder Energi først og fremst er skapt etter direktørskiftet i 2006. Han sier også at forskere som har beskyldt ham for å ha ført kommunene bak lyset, aldri har snakket med ham og spurt om hans versjon.

Opptaket er gjort i Oslo, den 31. mai 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Det er publisert i to deler på grunn av lengden (totalt 2 timer og 52 minutt). Deler av opptaket ble forstyrra av vibrasjoner fra maskinarbeid utenfor opptakslokalet. Vi beklager dette. 


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(I kolennene nederst, er allene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. 

Blå tidskoder er klikkbare. Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/242665118#t=1h37m47s (Del 1) eller https://vimeo.com/242741763#t=24m4s

Frank Jarle Berg - Del 1


Frank Jarle Berg - Del 2



DEL 1:
00:00:00 I 1990 var jeg blitt «manager» i Arthur Andersen – kom hjem fra USA
01:49:00 Første jobb for Olje og Energidept: Etablering av Statkraft og Statnett
02:57:00 Den gamle forvaltningsformen i energisektoren kunne ikke brukes lenger
03:30:00 Dette var et ganske viktig prosjekt, staten måtte gå foran med omstilling
04:18:00 Jeg begynte som revisor i Arthur Andersen i 1985 – Master i -87
04:52:00 Revisjon ble kjedelig i -88,
05:26:00 Jeg hadde tid, vist interesse for kraft
06:12:00 Monopolet sto for fall – selv i 1993 vedtok Stortinget årets kraftpris

21 øre – akkurat i dag er den 23 øre – det har ikke vært mye utvikling
07:16:00 Vi benyttet skattereglene på kraft i endel større industriselskap
08:28:00 Digresjon – utsetting av skatten ble permanent
09:09:00 Vi visste at det var ei liberaliseringsbølge i England
09:35:00 Det begynte med TBK – Televerkets bedriftstjenester
10:20:00 Tredje grunn til oppdraget: Jeg var den beste på Excel
11:04:00 August 1990 fikk jeg øynene opp for kraftsektoren. Et tiår i den bransjen

Vi deltok i alle omdanningene med unntak av NSB
12:40:00 «Bolagisering»
13:32:00 Tok det lang tid for bransjen?
13:40:00 Den dag i dag snakker vi om «den nye energiloven»
14:30:00 Loven kom pga behov for effektivisering. Del av trend internasjonalt
15:08:00 Starta med Maggie Thatcher i Storbritania
16:12:00 Det var en situasjon der alle kort ble delt ut på nytt?

Først måtte Statkraftverkene skilles fra regulatoren NVE på 80-tallet
17:36:00 Statkraft hadde en stor anleggsvirksomhet – den ble solgt ut på 90-tallet
18:25:00 Samme prosess i Vegvesenet og Televerket
18:58:00 Før 1991 hadde vi konsesjonsområder og oppdekkingsplikt
19:39:00 Den «kontrakten» med samfunnet ble sagt opp med energiloven
20:15:00 Dette var internasjonalt – f.eks Frankrike
20:39:00 Tyskland: Et selskap i hver okkupasjonssone
21:05:00 For å forstå kraftbransjen må man forstå Europa etter 2. verdenskrig
21:34:00 Når man hadde bygd landet, måtte man se på effektiviteten
22:10:00 Det er en tid for alt
22:35:00 Det var vanskelig – f.eks. å verdsette Statkraft – 32 milliarder – i dag tidobbelt
23:58:00 I 1990 hadde vi bare «langtidsgrensekost» - i realiteten subsidiering
24:40:00 Vi prisa Statkraft ut fra disse modellene – spitta i 4 tariffer

Privatmarked – Industri – Kraftkrevende industri – Treforedling
25:40:00 Langsiktige industrikontrakter var brennhet tema på 90-tallet
25:23:00 I dag forhandles det jo uten problem
27:00:00 Tre stikk: sosialøkonomenes verdsetting
27:33:00 Hver gang noe skjer, kommer sosialøkonomene med de gamle modellene

I realiteten har vi subsidiert ny kraftutbygging i alle
28:10:00 «I denne bransjen har vi blandevann» -
28:50:00 El-sertifikatsystemet er effektivt –det er samme subsidiering som alltid
30:32:00 Høgrebølge ?
30:49:00 Det starta jo med Thjatcher – men omorg av Statkraft umulig uten Ap
31:20:00 (Lang sekvens der alle tre leter etter navnet på Finn Kristensen)
33:03:00 «Frampek» om Bjarne Uglands viktige rolle i Agder
33:54:00 Finn Kristensen hadde beundringsverdig teft for hva som gikk i Stortinget
34:40:00 Han var elektriker – forklarte virkemåten på sjøkabel i Malaysia
35:45:00 Statkraft ble en ny selskapsform – statsforetak
37:08:00 Det var Ap som satt i Byrådet da Oslo Lysverker ble omdanna
37:41:00 Historia om et historisk fotografi - fra stiftinga av Statklraft
39:09:00 Arbeiderpartiet starta ikke prosessene, men var de som drev dem gjennom
40:18:00 Jeg er ikke enig i at dette foregikk i lukka rom.
40:58:00 I KrS var møtene åpne med presse tilstede.
40:38:00 Sommerset kalte Valvik sitt kontor for «The war room»
42:35:00 Stortinget bestemt kraftprisen siste gang i 1993
43:17:00 Statkraft og Oslo Lysverker gikk i spissen. Så kom de større by-verkene
44:05:00 Treghet – Helgelandskraft er fremdeles kommunalt, 27 år etterpå
44:54:00 Sørlandet: Først ble selskapene gjort selvstendige
45:24:00 Jeg begynte i Arendal i 1998. Eiersituasjonen var fastlåst
46:33:00 Det var masse bråk i KEV – Vidar Kleppe mente at alt kunne offentliggjøres
48:10:00 Det første var fusjonen AAK mellom Arendal Energi

Mye handla om opplæring
49:40:00 Mange mente jeg burde gått inn i bedehusbransjen
50:25:00 Det er mi skyld at 1/3 av kommunene kjøpte videoprosjektor
50:56:00 Eierkonflikten i AustAgder ble parkert gjennom en omorganisering
53:20:00 Ådne Mykland – Ap – drev dette gjennom – han var glad i å snakke ski
54:22:00 Parallellt hadde jeg oppdrag med Asker og Bærum EAB AS

Vi foreslo eierstrategi for EABs kraftverk, nett, telenett og fjernvarmenett
57:15:00 Vi nedsatte et strategiutvalg med verk, politikere og tillitsvalgte

Det ble en suksess.
58:20:00 Vi vuirderte utbytteutsikter mot mulig salgsverdi
59:40:00 Telenettet kunne selges lønnsomt
En time
00:10:00 Fjernvarmenettet hadde ekstra verdi pga Fornebuutbygginga
00:40:00 Bernt Stilluf Karlsen fikk salgsoppdraget – vi kvalitetssirka
02:04:00 Da var da jeg forsto at det var aktiv å kjøpe og selge disse sakene


02:30:00 Skiensfjorden kjøpte kraftverket – prisen ble som vi hadde trodd

Det vistre seg at prisen var korrekt – nettbiten ble solgt til høy pris
03:53:00 Vi fikk jobben med å selge fjernvarmebiten og kabelanlegget
05:09:00 Bokført verdi på fjernvarme var 100 mill – vi fikk bud på 170 mill
05:30:00 Forklarer enterprise value – verdijustert egenkapital
07:30:00 Plutselig gikk det opp for meg at vi snakka forbi hverandre
08:35:00 Har vært med på å knipse krone og nytt

(Lavfrekvent støy fra arbeid utenfor bygget)
08:57:00 Så kom vi til Alfa Nett i 1999 - gode bud fra Telenor og et amerikansk selskap
11:20:00 Mandagen kollapsa børsen – torsdagen ringte jeg Telenor
12:35:00 Tenk om dette hadde vært offentlig ! Det hadde ikke gått
14:35:00 August 1999: Kristiansand spurte om jeg kunne på et møte

De hadde hørt om oss fra Bærum
15:43:00 De var interessert i energiverkstrategi – de var klar over eierkonflikten
16:15:00 Rådmann Valvik hadde begynt å tenke reallokering av kapital
18:12:00 Solveig Løhaugen ble prosjektleder – hun imponerte
18:55:00 Jeg møtte først Erling, Solveig og Bjørg – vi diskuterte Asker og Bærum
19:44:00 De bestilte et slikt prosjekt – t strategiutvalg med ca 14 personer
20:40:00 Jan Pedersen – Bjarne Ugland – Tore Austrad - Harald Sødal
22:34:00 Oddvar Hodne – Gunnar Kulia – Valvik – Løhaugen – og ansatte
23:25:00 Hele høsten 1999 – strategiprosess –Bystyuret ekskursjon til Hovden
24:26:00 Ved juletider ble det klart at flertallet ville selge 1/3 av KEV
25:16:00 Høgre og administrasjonen ville selge alt – flertallet ville selge 1/3
25:54:00 Både VAE- Krokmo. Og AAE – Gjermundsen ville gjerne kjøpe
26:30:00 Vi lanserte ideen om å fusjonere alt – tida moden nå?
27:43:00 Da ville KrS eie ca 1/3 – da ville alle fløyer få det som de ville
28:20:00 Møtte krokmo, Pedersen og Gjermundsen på Quality
29:10:00 Et møte til med styrelederne rett før jul – intensjonsavtale i romjula
30:06:00 Og så gikk jo den prosessen – jeg var ikke involvert der

Nikolai Homme var involvert der
30:55:00 Mitt tips om at KrSand ville eie 1/3 slo ikke helt til
31:25:00 Arkitekten bak Kompetansefondet var etter min oppfatning Bjarne Ugland
32:32:00 Første halvår 2000 var min rolle observtør og informasjon
33:00:00 Den legendariskeKarsten Johannessenb fra Start satt i formannskapet
33:40:00 Jeg fortalte tre opplevelser med idrett og Kristiansand – slik fikk vi god kontakt
35:24:00 Bjarne Ugland hadde både bakgrunn og evne til å sette seg inn i dette
36:00:00 Han avslørte aldri hvor han sto – men han var konstruktiv

Han venta med å konkludere – lot prosessen gå
36:38:00 Han ble tilhenger av fusjon og av reallokering av kapital til kompetanse og kultur
37:19:00 Helt sikkert en tøff landingsplass for Ugland
37:47:00 Bortsett fra prosjektmøtene hos Erling var prosessen veldig åpen
38:30:00 Bredere prosess er vanskelig å tenke seg
39:00:00 Var dette politisk handlekraft?
39:38:00 For meg var det et betalt oppdrag – resultatet betydde ingenting for meg

Men de som hadde ansvaret for dette fikk til en forbilledlig prosess
41:10:00 (Viser vegarbeidet utenfor)
41:40:00 Ble det lova for store gevinster?
41:53:00 Nei – vi brukte bare empiriske tall – ingen sa noe om hvordan det ville bli
43:14:00 Verdien svinger – AE var mer verdt i 2012 enn i dag .
44:08:00 Agder Energi trengte noen år og en skandale for å finne seg sjøl
45:25:00 I dag framstår de som et veldig veldrevet selskap
46:13:00 Hvordan lager man prognoser på prisutvikling?
46:28:00 I 2000 var der et velfungerende kraftmarked. Du må se forventa prisbaner
47:55:00 Og så tar du kostnadsbildet og forventa utvikling – så du optimist eller pessimist
48:38:00 Hadde Agder Energi ikke blitt, hadde du ikke hatt den fantstiske utviklinga
49:20:00 Jeg har ingen mening om å putte penger i et kulturfond: Det er politikk
50:00:00 Man skal ikke være redd for endringer – men fundamentet må være grundig
51:20:00 SkjønnHvordan ble de skjønnsmessige vurderingene gjort?
51:30:00 Jeg tror de stemte godt – hvis man tar de gamle presentasjonene
52:15:00 Agder Energi har hatt ei strålende utviking etter skandalen

De som ikke solgte, satsa på den ledelsen som holdt på å kjøre Aei grøfta
53:13:00 De satsa på hester som ikke kunne lese
53:30:00 «Dårlige råd og skyhøye kommentarer?»
53:50:00 Hvem skrev det? Jeg har aldri blitt intervjua
54:28:00 I mitt hode er vi nå sommeren 2000 – fram til da var det mest glede

de fleste så ikke flere utspill komme fra Valvik
55:18:00 Så var det et nytt møte i august der KrSand sa at nå ville de starte salgsprosess
56:06:00 Målet var å selge før jul. Men så meldte mange kommuner seg på
01:56:48:00 SLUTT PÅ DEL 1

DEL 2
00:00:00 Salgsprosessen kunne ikke gjennomføres før jul – mange meldte seg på
01:28:00 Omlag 20 kommuner ville være med – de andre sto utenfor


02:37:00 prosessen gikk bra – men vi ble offer for et sørlandsfenomen
03:04:00 Eksempel - «Dette er ugreit» sa Ugland. Som nordlending forsto jeg ikke
04:05:00 Og så den der «kan ikke si mi liger det»
04:28:00 Vinteren 2000-2001 ville alle kommunene være med.

Første møte var i Bystyresalen i Kristiansand – allepresenterte seg sjøl
05:35:00 Rett foran meg sat Christian Sundtoft – rett bak ham satt Erling Valvik
07:09:00 Christian Sundtoft var et eventyur å bli kjent med. Veldig ærlig
08:10:00 Han og Grøvan og to-tre til brukte sommeren 2001 på omkamp

Vi var heftige motstandere – men han inviterte meg på hytta
10:48:00 Har vært i alle kommunehus i Agder – sliter med påstanden om dårlig informasjon

Det var 600 beslutningstakere
11:43:00 Det var internasjonale bydere og norske bydere

De to mest aktuelle var Statkraft og Lyse sammen med et tysk selskap
12:25:00 Tyskerne kom i privatfly – styrefomrann Mykland gikk – kunne ikke engelsk
13:04:00 Krokmo redda situasjonen – han hadde jobba internasjonalt
13:35:00 Stilluf Karlsen var rådgiver for Lyse – han var ikke en slik som gir seg
14:10:00 Honorar: Vi var et team på 5–10 eksperter, fra august 99 til desember 2002

Det var den største transaksjon i Fastlandsnorge til da
15:20:00 Samla honorarer var rundt 50 mill – det var ikke høytt
15:55:00 Avtalen med KrSand var med skussess fee -

Men da alle de andre hang seg på, sa jeg opp den avtalen

Dokumentasjon til slutt var timesats og en skjønnsmessig bil

Grøvan var ansvarlig for den siste biten – han søkte hjelp hos et firma i Oslo

Det endte med en forhandlet sluttsum
18:05:00 Krokmo: Vinteren 2000 – AE-ledelsen var mot salg
19:15:00 Krokmo kom inn og sa: Det blir ikke noe salg – AP har stemt – flertall mot

Det viste seg at VestAgder AP var mot, men de var ikke part.
21:35:00 Masse intriger og interessekonflikter – spissa seg stadig
22:06:00 På dette tidspunktet var det en landsdel i sterke brytninger

Intervjueren rekapitulerer
23:10:00 I 2001 hadde Kompetansefondet falt på plass – KrS fikk så mye goodwill
24:04:00 I april 2001 skal vi trekke konklusjoner – lander på at Lyses bud er det beste

KrSand likte ikke det – Bjarne vill ha Statkraft
25:42:00 kan ikke si æ lige det

Lyse ble invitert for å presentere seg selv
26:20:00 Da kom Christian Sundtoft og gratulerte – alle trodde at vi var Statkraft
26:50:00 Vi hadde to møter med Lyse – vi oppdaga noen "poison pills"

De ville dele opp Agder og putte tysk kapital inn

De hadde også underslått en enorm skatterisiko
28:10:00 Disse sakene ble utredet – konklusjonen kom snart – det var umulig
28:35:00 «Rogalendinger er tidlige om morraen – vi er dømt til å tape»
29:22:00 Statkraft visste at de ikke var innstilt – jeg hadde sagt at vi skulle sondere Lyse
30:00:00 Midt i mai ringte jeg igjen: Vi kan selge til dere viss dere løfter prisen
30:45:00 Slutten av juni var vi ferdige – sommerferie – etter jobb døgnet rundt i ett år
31:15:00 Så kom strafferunden – Grøvan og Sundtoft brukte sommeren på omkamp
31:40:00 Nytt møte august – analyserte – ba om møte med Grøvan – arbeidsgruppe

Jobba med noen punkter utover høsten og konkluderte salget oppunder jul
33:08:00 Da kom Victor Norman på banen – han satte foten ned

Hele 2002 gikk med til å lande dette: Statkraft måtte avbøtende tiltak
09:44:00 Det kunne påvirke prisen - der var vi tett på hele veien
34:30:00 Høsten 2001 – etter opprøret
34:57:00 Et infomøte med kjernegruppa (60 personer
36:00:00 Alf Holmelid var lett å hisse opp - «Skaff deg eit ordentlig arbneid!» sa han
38:28:00 Møtte ham igjen på i 2005 - «Jeg fulgtre rådet – men du har gått motsatt vei?»
40:55:00 Høsten 2001 var fordragelig – Grøvan var leder – pedagogiske evner

Masse møter med Statkraft og kommunene – mye symbolske endringer
42:49:00 Statkraft bytta mannskap – Jørgen Kildal - «For sliten til å skjelle dere ut»
43:37:00 Vi tok rollen med den nye arbeidsgruppa alvorlig – aksept også i KrSand
44:22:00 Tor Austad og Bjarne Ugland var også med – ei samla arbeidsgruppe
45:15:00 2002 var prega av Victor Norman og Konkurransetilsynet
45:42:00 Statkraft måtte selge Hedmark Energi
46:15:00 Slik ser jeg historien. Mitt oppdrag var ikke argumentasjon for eller mot salg
46:43:00 Jeg var fornøyd med Agder, og jeg tror Agder var fornøyd med meg
47:10:00 Jeg hadde noen flere oppdrag for Kristiansand også etter 2002
47:36:00 2006 – oppdrag Statkraft – da jobba jeg litt med salg av Televirksomheten til AE

Jeg var i kulissene da Tom Nysted ble ansatt. Derfor kjenner jeg skandalen
49:35:00 Men – oppsummert -
49:50:00 Lyse var veldig skuffa – jeg hadde to evalueringsmøter med dem etterpå
50:25:00 Forsøkte å legge død alle konspirasjonsteoriene – og snakk om lukka rom

Det er ikke mulig å kjøre en slik
51:05:00 Det var folkemøter og kommunestyrer og – veldig bredt engasjement
51:30:00 Da er det interessant at det skrivesdoktoravhandlinger uten å snakke med meg

Er dette en viktig historie ?
52:05:00 Den er stor i kraftsammenheng: Eksplosjonen i behovet for kraft etter krigen

- byenes og industriens behov førte til storslått utbygging
53:10:00 Energiloven innledet en ny fase – Agder Energi en av de største prosessene
53:40:00 Arvesølvet – historia om den møllspiste brudekjolen
54:08:00 Flertallets ønske, hva det ble – og hva det er i dag er ingen rett strek
54:40:00 Menneskene oppi dette er ganske viktig
55:13:00 SLUTT

Harald Sødal

lagt inn 26. okt. 2017, 23:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 5. apr. 2018, 03:24 ]

Harald Sødal har vært lokalpolitiker i Kristiansand siden 1968, då han kom inn i Bystyret på varamannsplass for Kristelig Folkeparti. Siden 1972 har han møtt fast for sitt parti. I alt 16 år har han hatt rollen som varaordfører - sist med Bjørg Wallevik som ordfører. I dette intervjuet, som ble tatt opp  28. mars 2017, forteller han glimt fra hele sitt politiske liv.  Han ser først og fremst kontinuitet når han reflekterer om perioden 1990-2017.  De endringene han forteller om, handler om spillet rundt Harald Synnes, Paul Otto Johnsens avganger som ordførere.  HGan betegner seg selv som "litt sosialist" i spørsmålet om å omgjøre Kristiansand Elektrisitetsverk til AS. og forteller også om mange andre spørsmål der han har vært mot ulike former for privatisering. 
Han mener at salget av E-verket var rådmann Erling Valviks idé. Han fikk overbevist APleder Bjarne Ugland, og de to klarte så å presse Høyre til å gå inn for salg. 
Han forteller at Kompetansefondet var Bjarne Uglands idé, mens kulturstiftelsen Cultiva var Erling Valviks. Han forteller at rådmannen styrte politikerne som marionetter, og at han selv sammen med SV-representantn Alf Holmelid var de eneste sandkornene i maskineriet. 
Om Kompetansefondet sier han at det har fungert greit, det er ingenting galt å si. Cultiva sammenligner han med Ceausescu's palass i Bucuresti og sier: Det er fint - men tenk på hva det har kosta, og hva vi kunne fått i stedet! 
Av situasjonen i 2017 forteller han at Kilden har vært en genistrek. Det er også et framskritt at museumsskipet Hestmanden er sikra. Det er positivt at partikollega Jørgen Kristiansen har fått Cultivastyret til å gå inn for Barnas By, og det er også positivt at VestAgdermuseet og Stiftelsen Arkivet har fått nye direktører. 
Til slutt forteller han hvordan han gav råd til ordfører Arvid Grundetjøn om hvordan han skulle takle kulturlivets motstand mot kunstsiloen på Odderøya. 
De største utfordringene for framtida, er investorene som vil presse gjennom endringer av både Påseby-, Murby- og Kulturminneplanen. "Dette var jo rett fra levra - og det er jo (bare) min personlige oppfatninger", slutter han.  

Harald Sødal:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/240220504#t=1h37m35s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 Jeg kom inn som varamann i 1968, og har vært i bystyret sia
00:30:00 Alle saker som kommer, har sin parallell i fortida.
01:15:00 Harald Synnes ble kasta – det var bakgrunnen for at jeg engasjerte meg mot stryking
02:40:00 Holmer Hoven skreiv tre ledere mot meg – men er ordningen permanent
03:49:00 Kristiansand var veldig greit i 1990. Paul Otto Johnsen hadde vært ordfører lenge
05:19:00 Sitter du lenge i en toppposisjon, blir du korrumpert.
06:00:00 «Surt liv på det blide Sørland» - har ikke festa meg spesielt ved
06:40:00 Den artikkelen var bare ei overskrift. Det hadde ingen innvirkning på politikken
08:10:00 Det forskerne sa var negativt, var jo tvert om positivt.
09:50:00 Pillene vr ikke så bra, men kanskje folk drikker litt mindre?

Sånne tall kan du tolke akkiurat som du vil.
10:00:00 KrSand 1990 var veldig trivelig, Var der problemrt, må det ha vært for innflytterne.
10:30:00 menighetsarbeidet har vært veldig bra for folk. Problemet er at ikke alle har vært med
11:20:00 Du måtte engasjere deg sjøl – viss ikke, kunne du bli ensom.

Selv har jeg aldri følt noe behov for protest.
12:50:00 Var der arbeidsplassproblemer? Javel?
13:35:00 Som politiker så jeg at skatteinntektene gikk ned. Men vi fikk sysselsettingsmidler

Bragdøya ble for eksempel bygget opp på den tida
14:50:00 90-tallet var positivt. Husker nå at arbeidsplassene gikk ned.
15:20:00 I 1991 var jeg litt sosialist. Jeg mente at det offentlige burde eie Everket.
16:00:00 Jeg sloss i mot at P-huset på Odderøya skulle gå til Q-park
16:47:00 Eller Varoddbroa – Mosvold tilbød seg å bygge broa.
17:30:00 Energiloven – poenget var at nå kunne folk handle her og handle der. Eg var skeptisk
18:15:00 Vi eide KEV og ein stor post i VAE. Bjarne Ugland kom på ideen om Kompetansefondt
19:40:00 Jeg mente Ugland burde sitte i styret for Kompetansefondet – så ville Bjørg Wallevik

Ho gikk til Mæsel (FrP) og ble valgt i stedet.
21:00:00 Ap tilbød oss etter dette ordførerposten – betingelsesløst.
22:00:00 Bjørg og jeg er venner nå. Men det tok et år.
23:15:00 Dette med AS-systemet, det var jo og en del av det.

Vi styrte jo E-verket gjennom Formannskapet – vi tappa det for penger
25:15:00 Jeg var skeptisk til AS. Men jeg måtte innrømme de svakhetene vi hadde.
26:25:00 AS ble diskutert uten tanke på salg. Salg var Erling Valviks ide – først heilt aleine

Så fikk han med seg Bjarne Ugland. De to dreiv saka
27:18:00 Hoyre hadde Olav Egeland, dir. For Everket. Kommunen ville tape på salg
28:00:00 Valvik fikk med seg Ap og FrP
28:30:00 Dette ble avgjort i Arbeiderpartiet, selv om det var helt i mot deres politiklk

Dette kan Trond Blattmann fortelle om
30:50:00 Den eineste kritiske stemma var Alf Holmelid (SV)

Oddvar Hodne ville gjerne ha inn en liten industriell investor. Det støtta vi.
31:45:00 Vi skulle aldri gitt dem lillefingeren – vi skulle gjort som SV og sagt nei.
32:20:00 Det mest vanvittige var at konsulenten fikk honoraravtae på betingelse av salg
33:58:00 Hans Fredrik Grøvan fikk samla alle kommunene mot å selge alt.
34:40:00 Jeg satt på Skarpøya og snakka med Ljøstad i Arendal. Han redda Agder Energi
35:00:00 Lyse kom med et godt tilbud. Men da sa Bjarne Ugland nei. Statkraft eller ingen
37:07:00 KrF ville selge en del – slik ble vi med ut på glattisen
38:40:00 Møtene var veldig manipulerande – en gang hadde de mentometerknapper
39:50:00 Vi var nede og så på konserthuset i Bilbao

Da vi satt med pengene ble det snakk om å lage et kulturfond.
41:10:00 Valvik kom med noen utrulige namn – ei som het Bille...- de skulle bruke våre penger
42:30:00 Da han hadde fått styret som han ville sa Valvik opp jobben for å bli direktør
43:00:00 Eg forstår godt at ikke Ugland vil la seg intervjue. Visste han at Valvik ville søke?
44:28:00 Stiftelsen var Erling Valviks ide.Han mente at politikerne ville skusle vekk pengene
45:10:00 Jeg var mot stiftelse også. Men de påsto at vi kunne spare 200 mill i stakk.

Men så måtte vi betale likevel. Vi ble lurt!
46:30:00 Se f.eks. hva som skjedde med renovasjonsverket
47:28:00 Så ble det stiftelse – men så viste det seg at de ikke hadde lov å gi til Kilden

Saken var dårlig forberedt. Til og med jeg visste om hvordan Stiftelser fungerte
49:30:00 De måtte opprette en ny stiftelse som het Lille-Cultiva
49:50:00 Det er ingenting galt å si om Kompetansefondet. Det har fungert veldig godt
50:50:00 Stiftelsen var Valvik sin ide?
51:30:00 Jeg var ikke mot at pengene skulle brukes på kultur . Kampen om Kilden sto i KrF

Wallevik satte meg i byggekomiteen for Kilden. Slik sikra ho KlrFs støtte
53:20:00 Valvikl hadde noen spesielle kulturideer. Han finansierte prosjektet «Historien før byen»
54:45:00 Bilbao – det var Kommunalutvalget som reiste. Jeg fikk lagt inn et besøk til Guernica -

Eg fikk med noen av delegasjonen til Guernica

(Intervjuer refererer ideen om Guggheim-muset i Bilbao. Var dette en variant?)
57:30:00 Ja – og vi var også i Glasgow. Erling og jeg har aldri vært på kollisjonskurs der
58:00:00 De innerst til Høyre og ytterst til venstre var mot ideen om å satse på kultur
58:58:00 Det er det det tøffeste møtet jeg har vært på. Jeg trua med å «ta en Kleppe»
. (dvs å lekke informasjon fra et lukket møte)
En time
00:00:00 Forklaringa på «en Kleppe» er medielekkasje. Det ble votering.
01:10:00 Anne Ma hadde æra for at vi fikk 400 mill til Skolebruksfondet
02:00:00 Valvik og Bjarne Ugland var lokomotitet.
' Paralell: Konflikten med Odd Salvesen i havna. Valvik fikk ham sparka -

Valvik styrte politikerne – jeg har vært sanden i maskineriet
05:40:00 Eg har aldri forfulgt dette – eg vil ha det greit. Tapt er tapt...
06:45:00 De var redde for Holmelid. Hadde der vært en til slik,

Det er vanskelig å forstå at Bjarne Ugland beit på. Jeg unnskylder Høyre – de hang bare på

Ugland hadde full kontroll på sitt. Han benytta den makta han fikk.
08:30:00 Ugland er god til å ordlegge seg, og Kompetansefondet var genialt – men agendaen ?
09:20:00 Cultivas historie:Jeg må alltid samkjøre med en opplevelse i fjor høst

Jeg så Ceaucescos palass. Men ingen spør hva det kosta av offer.

Ingen spør hva kunne vi fått i stedet for Cultiva?

Djupedal: De eneste kommunene som klarer seg i Agder, er de som ikke solgte

Det samme med P-huset på torvet: Hva har det kosta?
13:15:00 Hva kunne vi fått?=
13:50:00 De deler jo stadig ut noen stipender. Og Jørgen Kristiansen har fått gjennom Barnas by.
14:30:00 Viss du vanner for mange planter, blir det umulig for alle å vokse opp

Der har skjedd noe gledelig i 2016 – Kilden er genial. De gamle har fått et hjem
' Vi har redda Hestmanden .

Vi har fått Kanonmuseet
17:20:00 Ny sjef på Vestagdermuseet – og ny sjef på Arkivet – og så kommer vi til Siloen
18:10:00 Ordfører Grundetjønn ringte – han hadde fått telefon fra Tangen

Jegf sa: Få med deg Mette Gundersen – og lag utstilling i siloen.
19:30:00 De største motkretene er kulturen sjøl – få med Kunstmuseet
20:20:00 Det har bare vært Fjermeros (Rødt) som har vært kritisk
21:40:00 Dette er merkesteiner.
22:20:00 Historia om Hestmanden (rik på detaljer): Damskip bygd i Bergen 1909,

gikk i begge verdenskrigene og skal nå blitt nasjonalt krigsseilermuseum
30:15:00 Altså – noe skjer,
31:25:00 Det måtte en kjendis til for å få midler i Oslo (Jon Michelet)
32:20:00 Odderøya: Vi fikk øya – investorene var på jakt – men det ble museumshavn
34:00:00 Meningen var å flytte hele museet – men krefter slo seg sammen og stoppa flyttinga
35:20:00 Det blir et unikt kulturkluster: Kilden, Siloen, Museet og musikkskolen. Festivalarena
36:15:00 Musikkkorpset løfter vi også . Det var kultur
36:50:00 Eg er veldig glad for det som har skjedd – Start og Wipers er viktige,
37:35:00 En stor fare nå: Investorer presser mot både murby-, påseby- og kulturminneplanen.

Yngvar Johnsen – tidlegare teknisk rådmann
40:30:00 Nå presser investorene å presse gjennom endringer
41:20:00 Etter krigen kom ideen om blokker – ut av byen, opp i høyden for utsikt – så kom E

Så kom «Stjernebyen» og derette «Båndbyen» (slik ble Bjørndalslettabygd ned)
43:03:00 Nå er det «Kompaktbyen» som skal bygges, fordi det smelter is på Sørpolen
43:50:00 Jeg leda miljøbyprosjektet. Det var allsidig. Mewn i dag handler det bare om CO2
44:40:00 Nå er storinvestorene blitt miljøforkjempere, fordi de kan bygge i sentrum
46:20:00 Så lenge jeg har vært med i politikken, har jeg aldri opplevd korrupsjon
. Det er pinlig at Riksantikvaren måtte forsvare byen, fordi politikerne gir etter
50:00:00 (Sjekker huskelista)
51:50:00 Det var Arendal og Ljøstad som redda Agder Energi – hovedkontoret burde ligge der
52:00:00 Dette er jo rett frå levra – og det er mine personlige oppfatninger.
01:53:19:00 SLUTT

Erling Valvik

lagt inn 25. okt. 2017, 23:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:06 ]

Erling Valvik kom til Kristiansand i 1982. Han begynte som økonomikonsulent i kommunens helse og sosialsektor, og avanserte til Rådmann i 1990. I 2003 ble han første administrative leder av Kristiansand Kommunes energiverkstiftelse Cultiva.

I dette intervjuet sammenligner han Kristiansand 1990 med en «forvokst tenåring» og «amatørenes høyborg» på kulturfeltet. Vendepunktet i byutviklinga ble byjubileet i 1991, Quartfestivalen, etableringen av Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester.

Det var konstant pengemangel i kommunen, men den nye energiloven (1991) synliggjorde at det fantes store verdier i kommunens og fylkets energiverk. Han forteller om sin opplevelse av prosessen som førte fram til fusjonen og nedsalget av eierandeler i energiverkene.

Han forteller videre om utviklingen av tanken om at det er «de tre K'ene» (Kommunikasjon, kompetanse og kultur) som blir drivere i framtidas byutvikling. Programmet «Felles mål for Agder» la premissene. Forbildet for opprettingen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var Zernichow-Loss legat (1938) som i sin  tid  muliggjorde Sørlandets Kunstmuseum.

Kunst og kultur har først og fremst en egenverdi, presiserer han. Men de har også verdi som «instrument» for levekårsutvikling.

Mot slutten av intervjuet forteller han om sin visjon for satsingen på barn og unge. Kunst og kultur for barn er ikke mindreverdig. Og når det gjelder levekårsutviklingen er satsing på små barn det som vil gi absolutt best effekt på lang sikt. Det er det som gjør Barnas Hus til en stor visjon. 

Opptaket ble gjort på Hotell Norge i Kristiansand 29. mars 2017.  Intervjuere var frilansjournalist og historieprofessor Olav Wicken. Intervjuet er inntil videre beskyttet av passord. Spørsmål om passordet må rettes tilErling Valvik. 

Erling Valvik:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/230649726#t=1h0m50s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste

00:00:00 Kom til Kristiansand i 1982:
00:01:00 Første jobb i kommunen var økonomikonsulent i Helse og sosialsektoren
00;01:54 Plan og budsjettsjef 1986, rådmann i 1990, 37 år gammel
02:21:00 Paul Otto Johnsen ordfører – Yngvar Johnsens næringsplan
02:54:00 Mangla cash – jeg foreslo å hente penger fra kommunens E-verk
03:20:00 De første syv mill ble tatt ut til næringspolitikken
04:30:00 Kommunens to store virksomheter i 1990– havna og E-verket
05:12:00 E-verket måtte betale offentlig belysning,
05:40:00 Den nye energiloven kom i 1991. Ledelsen var nøktern,
06:28:00 Egeland (KEV-dir) - «Der inteet er har selv keiseren tapt sin rett»
06:46:00 Budsjettet viste 0 – rekneskapene viste store overskudd
07:31:00 Styrene var ofte honorære posisjoner for høyt anerkjente politikere
09:20:00 Hadde søkt jobb i KrSand, kom pga at far var syk
10:01:00 Sørlandet 1990 – sterk vekstperiode etter 1950 – 76% vekst
10:56:00 Kulturlivet i Kristiansand var amatørenes høyborg
12:04:00 «KrSand var som en forvokst tenåring»
13:01:00 På midten av 70-tallet sa KrSand nei til teater.
13:35:00 Bjørg Wallevik ble ordfører og Harald Furre gruppeleder i Høyre
14:30:00 Vendepunktet i Kristiansand ble byjubileet i 1991.og Quartfestivalen
16:26:00 Miljøby-saken og «kålrabisteinene» på torvet var også viktig
16:55:00 Bentein Baardson og Viktor Normann var viktige samspillere
17:37:00 Amatørene ble de største motstandere av symfoniorkesteret
18:19:00 Ve ble bedt for -
20:20:00 «Calvinistland» - sørlandskristne var sammenfiltret med næringslivet
21:25:00 Kritikk mot forløperen til Quartfestivalen
23:20:00 «Turning point» - nye ambisjoner for byen ble formulert
23:56:00 Sammenligner med Bergens ambisjonsnivå
25:30:00 «Surt liv på det blide Sørland» gjorde problematikken til allemannseie
26:35:00 Jeg studerte levekårsproblematikk og har arbeidet med det siden
28:14:00 1988: Levekår handler om å ha, å være og å elske
29:00:00 «Felles mål på Agder» var direkte resultat av artikkelen
30:22:00 Konklusjon: Kommunikasjon, kompetanse og kultur var framtidas drivere
31:08:00 Dokumentet foreslo også å etablere Agderrådet (1996)
32:20:00 Paul Otto Johnsen ordfører – Yngvar Johnsens næringsplan
32:58:00 Kommunikasjon og kompetanse ble kjøpt av alle - men ikke kultur-
33:43:00 Agderrådet ble ikke godt mottat i Fylkeskommunen. Nedlagt i 2011
34:28:00 Nedleggelsen var ei ulykke for regionen
36:07:00 Fylkeskommunen har ikke klart å revitalisere prosessen
26:28:00 «Felles mål for Saørlandet» - oppfølgeren ble ikke godt mottatt
37:34:00 Pengeknipa i Kristiansand Kommune og Agder
37:54:00 «Sørlandet i 100» - kommunikasjonsspørsmået begynte å rulle
38:54:00 Kompetanse og kultur var bare fromme ønske
39:17:00 Viktor Norman overbeviste oss om å finansiere stipendiater
39:50:00 Det begynte å røre på seg i energisektoren. Drammenm var først
40:33:00 Bergen og Drammen holdt fest – og pådro seg store driftskostnader
41:10:00 Zernichow-Loss legat – «grunnmuren i kunstmuseet» - var forbildet
42:38:00 KEVs historie – kommunen tok stor risiko
43:40:00 Ideen om en kulturstiftelse – vi måtte løfte oss selv
44:40:00 Ressursene lå i E-verket, vi så hva som hendte i Bergen og Drammen
45:29:00 F.eks. fikk kommunen 7 mill av 5 mrd årlig produksjonsverdi
46:24:00 Bernt Stilluf Karlsen og jeg holdt et umusikalsk foredrag om å eie energiverk
48:15:00
48:33:00 Jeg fikk i oppdrag å sjekke markedet sammen med dir. Jan Pedeersen, KEV
50:00:00 Konklusjo0n: Bærums metode var forbilledlig – vi kopierte den


51:45:00 Konsulent Frank Berg ble engasjert på timebasis – ikke provisjonsbasis
52:54:00 Både mitt, kommunalutvalgets og KEVs standpunkt var resultat av prosessen
53:15:00 Varaordfører Harald Sødal var mot heile tida
54:50:00 Den store saken kom til bystyret i 2000. Aslf Holmelid var tyngst motstander
55:40:00 Det ble en kamp om E-verkets vedtekter, salgsdebatten kom senere
56:13:00 Vi tenkte kun på KEV. Det engasjerte søstervekrene VAE og AAK
56:36:00 De hadde satt igang sin egen fusjonsprosess uten kontakt med eierne
57:32:00 Fusjonstanken kom opp når salg av KEV kom opp
58:00:00 KEV kunne produsere når prisen var høy – VAE og AAK når det regnet
58:50:00 Eierforholdene i VAE var definerte i motstridene paragrafer
59:48:00 Trøndelag hadde funnet en løsning
59:57:00 Voldgiftsdommen – fusjonsballen ble lagt død
01:00:50:00 Visjonen om et Kompetansefond oppsto på et møte i administrasjonen
01:02:52:00 Frykt for KrS-dominans i Agder Energi gjorde Kompetansefondideen attraktivt
01:04:00:00 Rådmann Helge Nilsen i Flekkefjord løste opp floka i forholdet mellom KrS og resten
01:06:06:00 Ideen om stiftelser var opprinneleg ein stor for kompetanse, kultrur og kreativitet
01:07:21:00 Kompetanse var lettere å få til, for alle forsto kompetansebehovet
01:07:50:00 Dei mest sentrale politikarane var Bjarne Ugland, Bjørg Wallevik og Tore Austad
01:08:34:00 Det var lynrask positiv respons på ideen om Kompetansefondet
01:08:54:00 Husker ikke spesielle argument for tempo – der var noe skattemessig
01:09:24:00 Salten løsning
01:10:27:00 Satte Kristiansand tidsfrist for de andre kommunene?
01:11:20:00 Det var konsulentene som foreslo ¨å sette tidsfrist for å få en beslutning
01:11:56:00 Uten Bjarne Ugland ot Tor Austad hedde det ikke vært mulig
01:13:11:00 FrP var også med hele tida
01:13:46:00 FrP reformulerte forslagene til vedtekter for stiftelsene
01:15:36:00 Vi måtte regne med at gruppelederne talte på vegne av partiene
01:16:11:00 Alt administrasjonen gjorde var med flertallets vilje
01:17:46:00 SV var pådriver for å få sakene lagt fram for Bystyret
01:18:28:00 Østlandsforskning lagde en rapport som sa at prosessen var udemokratisk
01:21:22:00 Uenig i konklusjonene i rapporten
01:22:34:00 En trenger ikke være syk for å bli bedre – vi kan ha gjort noen feil i iveren
01:24:00:00 Flertalle av bystyret tvilte seg fram til at de støttet prosessen
01:26:00:00 Arbeiderparetiet bestemte tridlig at de ville selge, men bare til Statkraft
01:26:30:00 Anbudsprosessen – Statkraft kom ikke
01:29:06:00 Det var ikke flertall for å selge til andre enn Statkraft – måtte passe på legaliteten
01:30:05:00 Hovedkontoret i Kristiansand var skrevet inn i vedtektene
01:31:14:00 Spørsmålet om hvor stor prosentandel var ikke vanskelig
01:32:16:00 Noen av motstanderne var svært agressive - Ljøstad/Arendal
01:33:56:00 Å få det til var samspill, timing – og hell.
01:34:37:00 For å forhindre videre salg, endret AE strategi og gav avkastning
01:35:24:00 Heldig med timing, detter Drammen, Bergen, Bærum, Felles mål på Agder mm.
01:36:06:00 Agder Energi-ledelsen motarbeidet salgsprosessen og alternativbetraktning
01:39:14:00 Stiftelsesargument: Sikre verdiane frå Staten, som på ulike måter kunne ta vrdien
01:44:07:00 Unnga at «alle pengene ligger i en kurv»
01:46:08:00 Det var også en krevende prosess i Regjeringen
01:47:34:00 Kompetansefondet fikk bufferkapital – Cultiva «skrapte snaufjellet»
01:51:12:00 KrF-ordfører Skisland forsøkte å omgjøre vedtaket om å opprette Cultiva
01:52:40:00 Dette var den største transaksjonen i fastlands-Norge på det tidspujnktet
01:54:46:00 Skolebruksfondet ga 300 mill til oppgraqdering av skolene
01:56:28:00 Cultivavedtektene: Politikerne snudde hovedformålet fra kultur til levekår
01:57:59:00 Cultivastyret: Kompetansebehov ble definert – deretter aktuelle navn

For eksempel – prosessen foran valg av Trine Bille
02:00:57:00 Kommunen er stifter og kan ikke ha flertall i styret
02:03:15:00 Sparebankstifelsene er av samme type som Cultiva
02:04:05:00 Vi ville ha noen i styret med kulturkompetanse og «internasjonal radar»
02:05:11:00 Direktørjobben: Da alt var landet, ble jeg trigget til å søke.
02:05:55:00 naturlig tidspunkt å søke ny jobb
02:08:07:00 Personlig: Jeg hadde en bror.....
02:08:39:00 Etterpåkloksakap: Jeg skulle ikke tatt jobben.- det har gitt meg mange motstandere
02:09:27:00 Økonomimiljøet på UiA vurderer Kompetansefondet og Cultiva ulikt
02:10:26:00 Årsaken kan være kontroversielle bevilgninger (Quartfestival, RockCity,
02:12:12:00 De tre K'ene er framtidas drivewre (Kommunikasjon, kompetanse, kultur)
02:15:07:00 Kunst/kultur har både egenverdi og verdi som instrument for gode levekår.
02:16:55:00 Kulturrådet er på kunstens premisser - Cultiva er nytteorientert
02:18:27:00 Cultiva har bygget infrastruktur de første ti år: Kompeteansesentre, festivaler, Trafo. Cultiva Express, nye studier på UiA, Noroff høyskole, Kilden. ,
02:21:15:00 Problemet med å finansiere kilden
02:24:58:00 Massekultur – amatørkultur – elitekultur?
02:25:14:00 Talentuvikling -. Kilden Dialog
02:28:09:00 Nåværende strategi: Barn, kompetanse – og «wildcard» - f.eks kunstmuseet.
02:29:40:00 Barn og kunst/kultur for barn er ikke mindreverdig
02:02:30:00 «Heckmankurven»:Stimulans for små barn er nøkkelen til endring av levekår
02:2:34:37:0 Problematikken med sosial arv
02:35:56:00 Visjonen om Barnas hus
02:37:24:00 slutt

Bjarne Ugland

lagt inn 25. okt. 2017, 23:02 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:05 ]

Bjarne Ugland var en sentral leder i Arbeiderpartiet i Kristiansand i hele perioden 1990 - 2017. Han har ikke vært villig til å la seg intervjue om sine minner, ut fra den muntlige begrunnelse at han brenner alle papir når han er ferdig med en prosess for å konsentrere seg om nye oppgaver.  Han vil derfor ikke kunne svare eksakt, og ser ingen verdi i å fortelle uten å kunne være eksakt.  
(Foto: Pål Lomeland, KRS24/7)

Tore Austad

lagt inn 25. okt. 2017, 22:57 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:06 ]

Tore Austad begynte i Kristiansand Bystyre i 1967. Før det rakk han Sjøkrigsskolen og plikttjeneste i Marinen, utdanning til cand.philol. og tre år som forelesar i norsk ved University og Chiocago. Etter ti år i bystyret ble han valgt inn på Stortinget i 1977. Han var undervinsingsminister i perioden1981-83. Hn avslutta den rikspolitiske karrieren i 1989, og kom tilbake til Kristiansand Bystyre dslik at han rakk å være med i hele prosessen som ble utløst av den nye energiloven io 991. 

I dette intervjuet gir han først et overb likk over prosessen slik han husker de. Deretteer går han mer i dybden på enkelte områder. Han vektlegger særlig samarbeidet mellom Høyre og Arbeiderparetiet, og peker det ut som den kraft som har fått gjennom de fleste tyngre prosessene i nyere sørlandsk historie - både i fylkes- og kommunepolitikken. 

Han beskriver prosessen rundt omdanninga av Kristiansand Energiverk fra forvaltningabedrift til AS, seinere fusjon og salg av Agder Energi og plasseringa av de frigjorete verdiene i stiftelsene Cultiva og Sørlandets Kompetansefond som det største og viktigste han har vært med på i sitt politiske liv. "Det var et under at vi klarte det", sier han. Og igjen ligger forklaringa i forholdet mellom Høyre og Arbeiderpartiet, personifisert med daværende gruppeleder og varaordfører Bjarne Ugland. 

"Vi kiunne ikke legge fram hele planen.  Da hadde vi aldri klart det," sier han bl.a.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 28. mars 2017. intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes. Inntil videre er videoen låst med passord. Spørsmål om passorden må tas opp med Tore Austad. Planen er at intervjuet skal bli publisert uten passord innen mars 2018. 

Tore Austad



 
00:00:00 Starter en kortversjon om omdanning av energiverkene
00:51:00 Fusjonering i hvert fylke
01:14:00 Komplisert, 30 kommuner. Grunnidé: Kommuner kan ikke drive industri
01:46:00 Dessuten ville vi ha penger ut av det
02:30:00 Kristiansand la hele sin eierandel i Kompetansefondet 
02:50:00 Ikke mange aktuelle kjøpere. Vi forsøkte Lyse – det stranda
03:35:00 Husker den dagen de satt og venta på tilbud fra Statkraft
03:50:00 Og så: Hva skullepengene brukes til. Wallevik, Ugland og jeg ville ikke søle dem bort
04:16:00 Vi oppretta Cultiva. Viktigstemål:Konserthus/Teaterhus
04:50:00 Skolebruksfondet
05:45:00 Alliansen mellom sosialdemokrater og konservative har tradisjon for å løse store saker
07:20:00 Husker ingeninternstrid i Høyre
08:20:00 PrP støtta hele veien
08:50:00 30 kommuner måtte bli enige. Egentlig godt gjort å få det til
10:05:00 Ja – posisjoner i E-verkstyrenevar attraktive. Men det motiverte ikke politikken
11:34:00 Vi hadde klaret for oss den langsiktige strategien, men våget ikke å snakke om den
12:18:00 Salg var også del av strategien – men ikke salgssum eller til hvem
12:50:00 Bjarne Ugland var svært viktig for å få med Arbeiderpartiet
13:40:00 Enkelte i Høyre var mot å samarbeide med Arbeiderpartiet
14:15:00 Agder var Aps myke underliv. Første epokegjørende samarbeid med H var i fylket
15:15:00 Fordelen med AP var at vi først kunne bli enige om å bli enige – detaljene etterpå
15:50:00 Det går ikke med andre – de vil ha alt på plass på en gang
16:37:00 Vi hadde aldri felles møter. Strategien ble holdt på det muntlige plan, i en lang og innviklet prosess
17:44:00 Grunntanken vår var at kommunen ikke er kompetent til å drive industri
18:38:00 Det var ingen samtaler mellom aktørene i de to fylkene. Gudskjelov...
19:25:00 Fylkesmotsetningene tar aldri slutt...
20:30:00 Store diskusjoner i hver kommune om hva pengeneskulle brukes til.
31:30:00 Kanskje hadde derett, de som ikke ville selge noe...
22:25:00 Distriktspolitikk er å karre til seg mest mulig.
23:39:00 Agderpolitikk er vanskelig, for kjøttvekta er for liten.
24:40:00 Tapte slag: TV2, Sleipnerbasen
25:50:00 Anstrengelsenekunne væårt mer kraftfulle. Der var vel ikke tro på seier
26:20:00 Husker knapt diskusjonen om «Surt liv på det blide sørland»
27:55:00 Folk hadde vanskelig for å få øye på den krisa som ble beskrevet
28:20:00 Om 1990: Husker ikke spesielle problemer. Men nå er kulturlivet rikere
30:21:00 Stiftingen av Cultiva, og starten på arbeidet med Kilden
31:04:00 Kompetansefondet fikk aksjer – Cultiva fikk penger
31:50:00 Kan ikke peke på en opphavsmann til idéen. Bådejeg og BjarneUgland var for den.
33:00:00 Noen ville sølebort pengene – uten å forstå at det er drift som koster, ikke bygninger
34:22:00 Satt i styret for Agder Energi. Overlot strategien til selskapet – håpte på overskudd.
36:20:00 Unner defattige fjellkommunene  deres kraftinntekter
37:20:00 Agder Energi var et økonomisk lokomotiv. Men det måtte selskapet gjøre selv.
38:12:00 AE måtte ha en tung industriell partner. Tradisjonell uenighet omstatsdrift er mindre nå.,
40:05:00 Minner om tidligere – da Høyrefolkmåtte arbeidei hagen på 1.mai
41:00:00 Religiøsiteten spilte rollei alkoholdebattgene. AP og H stofor liberalisering på 90-tallet
42:00:00 Debatten om skjenkebevillinger var årets høydepunkt for KrF
43:39:00 Har ingen forklaring på klimaskiftet i lokalpolitikken på 1990-tallet
45:56:00 Endringenekom ikke plutselig. Sosialdemokratene ble mer liberale i hele Europa
47:08:00 Nå er det helt andre prosesser – ytterpartiene styrkes, Kanskje går hele United Kingdom i oppløsning?
49:08:00 Underliggende strøminger er ofte felleseuropeiske
50:47:00 Victor Norman spilte en viktig rolle – varm tilhenger av å selge energiverkene.
52:29:00 Et privililegium å få være med i en slik lang og komplisert prosess
53:30:00 Motstanderne ble aldri samlet og aldri kraftfulle.
54:27:00 Oppfordrer til å intervjue Bjarne Ugland om hvordan han klarte å få med Ap
55:14:00 SV var mot alt som vanligf. Men de hadde dyktige folk.
56:07:00 Tre parti har alltid dominert KrSand. I nyere tid er det H – Ap og KrF

Alle de andre sitter på bakerste benk. Vi kaller den benken for Balkan.
57:27:00 Anekdote om hvordan Austad/Furre utmanøvrerte samarbeidsforsøk Ap/KrF
01:01:19:00 Viss motstanden hadde vært samlet, vill det aldri ha lykkes
01:02:21:00 Politikk på sitt verste er å bare samlestemmer til neste valg
01:02:50:00 Ny oppfordring om å intervjue Bjarne Ugland
01:03:55:00 Christian Sundtoft var også en viktiog aktør, sammen med Eivind Ljøstad
01:05:21:00 Ei lita gruppe drev strategien gjennom. Ingen strategimøter før i salgsprosessen.
01:06:23:00 Ansgar Gabrielsen satt i regjeringa og var en viktig støttespiller inn mot Statkraft
01:08:23:00 Dette er den største saken i mitt politiske liv. Et stort privilegium å få være med.

Cultiva kunne aldriblitt oppretta uten å selve E-verkene.
01:09:50:00 Vi ville helst ikke ha debatt i bystyret. Men viktige vedtak måtte diskuteres

Vet ikke om Bystyret forsto – en ting om gangen
01:11:20:00 Forskjellene mellom million, milliard og billion..
01:12:04:00 Media hadde ikke faste medarbeidere somfulgte prosessen
01:13:55:00 (Rollebytte – Austad spør Bjørn Enes om hvordan han oppfattet prosessen)
01:16:20:00 Formelen: «Alt du sier skal være sant – men du behøver ikke si alt som er sant»
01:16:58:00 Jeg liker å bruke humor – men håper at dette ikke høres kynisk ut.
01:17:40:00 Media fikk samme informasjon som bystyremedlemmene.
01:18:50:00 Bjørg Wallevik var viktig og hadde høy status, også sentralt
01:19:48:00 Kjerna var trekløveret Wallevik, Ugland og – all beskjedenhet – meg selv.
01:20:35:00 Rådmannen måtte være forsiktig. Han lagde positiv innstilling til alle våre forslag.
01:21:12:00 Leste ikke kommentarartikkelen om at Cultiva var et «mausoleum»
01:21:49:00 Denne prosessen var den viktigste i helemitt politiske liv.
01:23:07:00 Slutt

Bjørg Wallevik

lagt inn 25. okt. 2017, 22:42 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 11:06 ]

Bjørg Wallevik er lærer/skolerådgiver, og har vært lokalpolitiker for Høyre i Kristiansand siden 1979. Fra 1991 til 2003 var hun ordfører, deretter var hun rådgiver knyttet til rådmannens stab fram til pensjonsalder. (Mer i Wikipedia)

I dette intervjuet forteller hun at det var en lyst til å endre byen som gjorde henne til politiker. Den for «for trang» - hun ønsket at den skulle bli mer mangfoldig og inkluderende. Majoriteten i Høyre delte dette synet – de som ikke gjorde det, hadde gått over i KrF før hun ble aktiv politiker.

Fra 1971 til 79 bodde hun i USA, i Denver, Colorado. Der møtte hun en helt annen kultur enn den hun var vant til. Blant annet ble hun kjent med rollen til ideelle stiftelser i amerikansk kultur-, utdannings- og forskningssektor.

Hun kom hjem igjen til det hun kaller «AKP(m-l)-tida». Mye var ved det gamle, Høyre var blitt mer liberalt og hadde øye for enkeltmenneskers egenart – men den intellektuelle eliten var hjernevaska. Hun opplevde at det var «galt» å ha vært i USA – attpåtil å ha likt seg der.

Mot slutten av 80-tallet ble familien rammet at den tragedien at datteren Brita fikk kreft og døde, 16 år gammel i 1989. Hun var et stort talent, og hadde allerede tatt plass i det offentlige rom som musiker og meningsbærer. Bjørg trakk seg fra all offentlig virksomhet. Men gode kolleger hjalp henne til å erkjenne at livet måtte gå videre. Ho kom først tilbaketil jobben – deretter til politikken.

Da hun ble Kristiansands første kvinnelige ordfører i 1991, møtte hun mange negative reaksjoner: «Mange ville gi meg dårlig samvittighet». Det pågikk hardest i det første året.

Kommuneøkonomiern var elendig da hun overtok. «Det var fattigskolens tid». Hun husker demonstrasjoner utenfor rådhuset, og William Glads utstilling av lik i sykehjemssenger. Hun husker at sysselsettingsmidler ble en første mulighet til å utvikle visjonene om å forandre byen. Torget ble tilbakeført («kålrabistein») og Bragdøya ble rehabilitert. Dette var likevel bare kosmetisk i forhold til byens hovedproblem:

Det politiske håndverket var ikke godt nok. Det manglet tydelighet. Selv språket var et problem. "Det nyttet ikke for oss å si at det var problemer på Sørlandet, når andre ropte at det gikk til helvete i NordNorge"

Sammen med Gunnar Bruskeland (AP) begynte hun å fokusere på dewt hun mente var de viktigste utviklingssakene: Ny E18, et universitet – og et mer utviklet kulturliv. Byens største styrke var den industrielle kompetansen. Men byen hadde ingen meséner – den måtte løfte seg selv.

Etter energiloven, begynte ting å utvikle seg raskt. Det første som skjedde var at det ble tatt ut 7 mill. Fra KEV til et næringsfond. Etter hvert ble ei lita gruppe politikere bevisst at det lå store verdier i E-verket, som kunne brukes til å få byen «opp av bølgedalen». Hennes eget parti var med, Arbeiderpartiet ble med – Kristelig Folkeparti var lenge tvilende men ble til slutt også med. Og FrP var med lenge. Etter hvert var det bare SV og Rødt som ikke ville ha endring.

Når hun ser tilbake på resultatene, ser hun først og fremst Kilden som symbol på at byen er endret. Dernest universitetet. Ingen av dem hadde vært mulig uten de to stiftelsene. Ennå er mye ugjort, ikkeminst er der holdninger som må endres i byen. Men utviklinga har gått den rette veien, og de sto stiftelsene skal virke i all framtid.

Hun ville gjerne ha fortsatt en periode til som ordfører, men Arbeiderpartiet bytta alliansepartner og valgte heller å samarbeide med Kristelig Folkeparti. «Men alle har sin tid – når du ikke er ordfører lengfer, er det over»

Opptaket ble gjort i Kristiansand den 28. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.


Bjørg Wallevik:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/232602789#t=0h40m45s

00:36:00 inn i politrikken i 1979 – fem barn hjemme og jobb
01:28:00 Mange ulike verv lokalt, nasjonalt og internasjonalt
02:58:00 Hadde tidlig nettverk i rikspolitikken, men ville arbeide lokalt
03:54:00 Jeg ville endre byen – den var for trang
05:17:00 Min politiske hovedmålsetting var en mer mangfoldig og inkluderende by
06:11:00 Dette synet hadde støtte i KrS Høyre.Motstanderne var gått over i KrF.
07:38:00 Kom heim etter åtte år i USA – mye var ved det gamle
08:40:00 Høyre var blitt mer liberalt – friere tanker, enkeltmennets egenart
09:36:00 Bakgrunn: Mor var Venstre, far var Ap
11:38:00 Møtte helt ny kultur i USA (Denver, Colorado)
13:18:00 Kom heim i AKP(m-l)-tida. Den intellektuelle eliten var hjernevaska
14:27:00 Det var galt å ha vært i USA – til og med å ha likt seg der.
16:10:00 Jeg tilga alle som gjorde livet smått
16:50:00 Mange andre byer var like trange som Kristiansand
18:40:00 Gikk inn i Høyre, valgt inn i Bystyret og Formannskapet
19:10:00 Familietragedie: Datter Brita ble syk. Sluttas i politikken.
20:50:00 Måtte lære å leve med sorgen
22:04:00 Gode kolleger hjalp meg tilbake til jobben på skolen – seinere også Bystyret
23:10:00 Før valget i 1991 ble jeg spurt om å bli ordførerkandidat
24:40:00 Ville ikke stille mot Paul Otto Johnsen
25:48:00 Første kcvinnelige ordfører i Kr.Sand. Fikk mange advarsler
28:10:00 Maqnge vil gi meg dårlig samvittighet på grunn av barna
29:15:00 En ordfører trenger en mann som er trygg poå seg selv
32:10:00 Etter omtrent et år ble det slutt med reaksjonene på at jeg var kvinne
32:30:00 Første halvdel av 90-åra var det elendig økonomi i Kristiansand
34:09:00 Dr. Glad hadde utstilling på torget – malte lik i sengene på sykehjem
34:40:00 Vi fikk sysselsettingsmidler til «kålrabistein» på Torvet
36:06:00 Opppussinga av Bragdøya – seinere fikk vi endelig midler til å bygge skoler
37:40:00 Den store utfordringen var å komme ut av dumpa (bølgedalen)
38:15:00 Fattigskolen – problemet, kritikken og demonstrasjonene
39:30:00 Det politiske håndverket i KrSand var ikke godt nok
40:30:00 Sørlandsspråket er i seg sjøl et problem
41:50:00 Måtte lære tydelighet - sammen med Gunnar Bruskeland (A)
42:35:00 De tre mest sentrale sakene var E18, universitet og kultur
43:40:00 Ap var på lag med H i disse sakene
44:20:00 Demonstrasjonstoget i Oslo for ny E18 var uttrykk for frustrasjon
45:20:00 «Felles mål på Agder»
46:07:00 Næringslivet var lite interessert i universitet
48:17:00 Frustrasjonen over pengemangel var starten på det som ble stiftelsene
49:40:00 Kristiansand hadde ingen mesener
50:30:00 «Artikkelen «Surt liv på det blide sørland» var en god vekker
51:40:00 Kompetansen i industrien er nøkkelressursen i Agder
53:10:00 Pengene i energiverkene var låst bak gamle vaner. Så kom energiloven
54:15:00 Mer om "Surt liv"
55:55:00 Viktog Norman var også viktig
57:50:00 Energiverkets gamle kultur: Verdiene skulle gå til vannkraftutbygging
59:44:00 Så kom den nye energiloven 1991
01:00:50:00 Paul Otto Johnsen og Erling Valvik fikk 7 mill. Av KEV til næringsfond
01:01:55:00 Holdningsendring var nødvendig
01:03:40:00 Vi måtte lære å være eiere av E-verket
01:06:10:00 Den gamle holdningen var «bare se - men ikke røre arvesølvet»
01:06:45:00 Mye endringer fra 1991 – en strategi var nødvendig
01:08:20:00 Det blir alltid uro når ting endres
01:10:05:00 I starten ble strategien utviklet av noen få politikere og administrasjonen
01:11:17:00 Viss kronene skulle begynne å rulle, violle de snart være vekk
01:12:30:00 Mange fristelser – men også mye klokskap i prosessen
01:14:20:00 Det kunne være livsfarlig å komme til det politiske liv med slike tanker
01:15:45:00 Politikerne tenker i fireårsbolker – administrasjonen må tenke sammenheng
01:17:15:00 Vi brukte tid på å lage en plan
01:19:05:00 Glad for resultatet – både at vi solgte og at vi ikke solgte alt
01:20:25:00 Arbeiderpartiet var på lag. Det ville aldri bli aktuelt å selge til andre enn Statkraft
01:21:50:00 Litt om samarbeidshistoria mellom H og A i Kristiansand
01:23:24:00 KrF er ofte veldig i tvil -Men til slutt var de med.
01:25:40:00 Frp var også uproblematiske
01:26:08:00 SV og Rødt ville at det skulle fortsette som før.
01:26:50:00 Tore Austad spilte en viktig rolle
01:28:38:00 Vi var en tett gjeng i Høyre. Det tror jeg de var i AP også
01:31:30:00 Det er viktig at ikke noen forsøket å ta æra aleine
01:32:22:00 En må være stor nok til å se at saka er viktigere enn personen.
01:33:45:00 Spørsmål: Men det går an å gå i grøfta på den andre sida også?
01:34:30:00 Det viktigste er at vi er kommet der vi er.
01:36:30:00 Dyktige politikere – dyktig administrasjon
01:40:33:00 Vi har kommet langt – men vi er ennå underveis
01:41:33:00 Her er fremdeles holdninger som må endres
01:42:25:00 Kilden er et resultat.
01:44:05:00 Uten stiftelsene hadde vi ikke fått universitetet (Staten var imot)
01:45:20:00 En byttehandel med Ap gav oss Gimlemoen da Krigsskolen ble lagft ned.
01:47:45:00 Og det skal bli enda bedre, pga Cultiva og Kompetansefondet
01:49:16:00 Mye motstand underveis – særlig mot Kilden
01:52:13:00 Viss jeg er trygg på at jeg har rett, blir jeg ikke skremt av kritikk.
01:54:15:00 Alle har sin tid.Når du ikke er ordfører lenger, er det over.
01:58:14:00 Jeg hadde ønsket fire år til. Men jeg gikk ikke til grunne.
01:59:43:00 Slutt

1-7 of 7