Politisk og administrativ ledelse i Kristiansand Kommune,
Rådgivere
Kommuneledelsen
Solveig Løhaugen
Hun forteller om de tidlige avveiningene om hvordan kommunen som eier kunne forvalte Kristiansand Energiverk best - ved å eie videre, eller ved å slå E-verket sammen med større industrielle enheter. Hun redegjør for de politiske hovedstrømningene i den debatten, der SV var den tydeligste stemmen for videre kommunal drift, mens den "industrielle" fløyen i Arbeiderpartiet, med Bjarne Ugland i spissen, var ei viktig kraft for større og mer profesjonelle/industrielle enheter. Hun nevner trioen Wallevik, Ugland og Austad som de sentrale politikerne som drev prosessen fram.
Hun opplevde denne trioens og etter hvert bystyreflertallet i Kristiansand sitt ønske om å fusjonere og selge som utløsende for lignende avveininger og prosesser i de andre kommunene på Agder. "Da vi tok sommerferie i slutten av juni 2000 var Agder Energi en realitet. Vi trodde prosessen var ferdig, og at hver kommune nå sto fritt til å gjøre som de ønsket i spørsmålet om salg". Men i løpet av sommeren kom reaksjonen, utløst av trioen Hans Fredrik Grøvan (KrF, Lyngdal), Christian Sundtoft (H, Lillesand) og Finn Holmer-Hoven (redaktør i Fædrelandsvennen). Resultatet ble en revidert avtalestruktur som bnegrenset kommunenes handlefrihet for å sikre fortsatt aksjemajoritet av Sørlandskommuner.
Etableringen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var bestemt lenge før salget av aksjene. De var motivert av ønsiket om langsiktig forvaltning av verdiene og sikring av både universitetet og Kilden.
Hun synes at Kristiansand i løpet av perioden har utviklet seg til å bli mer som "en ordentlig by" - og at kommunen har væørt en pådriver i den prosessen.
Opptaket ble gjort 30. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.
Stikkord om innholdet i intervjuet:
(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.
Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/251110527#t=22m15s)
Utskriftsvennlig stikkordliste
|
|
|
| Vedlegg:
LoggSolveigLoehaugen-2017-03-30.pdf
Frank Jarle Berg
Frank Jarle Berg var rådgiver for Aust Agder Kraftselskap i 1998, da eierkonflikten der ble «parkert» gjennom å etablere datterselskapet AustAgder Energi AS, og fusjonere dette med Arendals Kommunale Kraftselskap. I 1999 ble han engasjert som rådgiver for Kristiansand Kommune i arbeidet med å utvikle en strategi for Kristiansand Energiverk. Det opdraget var fullført med fusjonsavtalen og danninga av Agder Energi i juni 2000. I August samme år ble han engasjert på ny, først som rådgiver for Kristiansand Kommune som ville selge seg ned i AE. Utover høsten ble oppdraget utvidet til arbeid for alle kommunene som ville selge andeler. Han hadde en sentral rolle i forhandlingene med Lyse og senere med Statkraft. Etter at salgsavtalen var gjort, arbeidet han for eierkommunenes arbeidsutvalg for å få i stand en omforent avtale som sikret at flertallet av aksjene ble værende hos Agder-kommunene. Dette oppdraget var fullført ved juletider i 2001. Fjerde oppdrag var forhandlingene mellom Agder Energi, Statkraft, Konkurransetilsynet og Regjeringa om betingelser for å få transaksjonen godkjent. Siste oppdrag var for Agder Energi i 2006, da han bisto under avviklingen av selskapets televirksomheter og oppryddingen etter det han kaller «skandalen i 2006».
I dette intervjuet forteller han hvordan han nærmest ble kasta inn i energisektoren da han kom tilbake etter noen år som konsulent hos Arthur Andersen i USA i 1990. Olje- og energidepartementet ville omorganisere Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) i tråd med det som skulle bli prinsippene i den nye energiloven som var vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Slik ble han med på å utvikle den nye selskapsformen Statsforetak og etableringen av Statskraft og Statnett.
Mot slutten av 1990-tallet arbeidet han for Bærum Kommune, som valgte å selge ut alle virksomhetsområdene i Asker og Bærum Energi. Kommunen var svært fornøyd med resultatet, og det var tips derfra som førte til at han ble invitert til Kristiansand. Deres bestilling var i første omgang en lignende prosess som den Bærum hadde hatt.
Intervjuet inneholder en lang serie fortellinger som både belyser innhold og form i de fire fasene av hovedprosessen (Fusjonen, aksjesalget, samordningen av kommunenes eierinteresser og godkjenningen hos Konkurransetilsynet) – og i en ekstra runde under oppryddingen etter det han kaller den første ledelsens skakkkjøring av Agder Energi.
Han argumenterer sterkt mot en rekke påstander som har versert i ettertid: Prosessene foregikk ikke i «lukka rom» - de var tvert om forbilledlige når det gjaldt informasjon og involvering. Det ble ikke skapt urealistiske forventninger om framtidig inntektsutvikling, det ble bare brukt empiriske tall. Han minner om at de som var mot salg i 2000, satset på et en ledelse som var i ferd med å kjøre selskapet i grøfta, og at verdiene i Agder Energi først og fremst er skapt etter direktørskiftet i 2006. Han sier også at forskere som har beskyldt ham for å ha ført kommunene bak lyset, aldri har snakket med ham og spurt om hans versjon.
Opptaket er gjort i Oslo, den 31. mai 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Det er publisert i to deler på grunn av lengden (totalt 2 timer og 52 minutt). Deler av opptaket ble forstyrra av vibrasjoner fra maskinarbeid utenfor opptakslokalet. Vi beklager dette.
Stikkord om innholdet i intervjuet:
(I kolennene nederst, er allene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start.
Blå tidskoder er klikkbare. Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/242665118#t=1h37m47s (Del 1) eller https://vimeo.com/242741763#t=24m4s
|
|
|
Harald Sødal
Harald Sødal har vært lokalpolitiker i Kristiansand siden 1968, då han kom inn i Bystyret på varamannsplass for Kristelig Folkeparti. Siden 1972 har han møtt fast for sitt parti. I alt 16 år har han hatt rollen som varaordfører - sist med Bjørg Wallevik som ordfører. I dette intervjuet, som ble tatt opp 28. mars 2017, forteller han glimt fra hele sitt politiske liv. Han ser først og fremst kontinuitet når han reflekterer om perioden 1990-2017. De endringene han forteller om, handler om spillet rundt Harald Synnes, Paul Otto Johnsens avganger som ordførere. HGan betegner seg selv som "litt sosialist" i spørsmålet om å omgjøre Kristiansand Elektrisitetsverk til AS. og forteller også om mange andre spørsmål der han har vært mot ulike former for privatisering.
Han mener at salget av E-verket var rådmann Erling Valviks idé. Han fikk overbevist APleder Bjarne Ugland, og de to klarte så å presse Høyre til å gå inn for salg.
Han forteller at Kompetansefondet var Bjarne Uglands idé, mens kulturstiftelsen Cultiva var Erling Valviks. Han forteller at rådmannen styrte politikerne som marionetter, og at han selv sammen med SV-representantn Alf Holmelid var de eneste sandkornene i maskineriet.
Om Kompetansefondet sier han at det har fungert greit, det er ingenting galt å si. Cultiva sammenligner han med Ceausescu's palass i Bucuresti og sier: Det er fint - men tenk på hva det har kosta, og hva vi kunne fått i stedet!
Av situasjonen i 2017 forteller han at Kilden har vært en genistrek. Det er også et framskritt at museumsskipet Hestmanden er sikra. Det er positivt at partikollega Jørgen Kristiansen har fått Cultivastyret til å gå inn for Barnas By, og det er også positivt at VestAgdermuseet og Stiftelsen Arkivet har fått nye direktører.
Til slutt forteller han hvordan han gav råd til ordfører Arvid Grundetjøn om hvordan han skulle takle kulturlivets motstand mot kunstsiloen på Odderøya.
De største utfordringene for framtida, er investorene som vil presse gjennom endringer av både Påseby-, Murby- og Kulturminneplanen. "Dette var jo rett fra levra - og det er jo (bare) min personlige oppfatninger", slutter han.
Stikkord om innholdet i intervjuet:
(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.
Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/240220504#t=1h37m35s)
|
|
|
| Vedlegg:
Logg-HaraldSoedal-2017-03-28.pdf
Erling Valvik
I dette intervjuet sammenligner han Kristiansand 1990 med en «forvokst tenåring» og «amatørenes høyborg» på kulturfeltet. Vendepunktet i byutviklinga ble byjubileet i 1991, Quartfestivalen, etableringen av Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester.
Det var konstant pengemangel i kommunen, men den nye energiloven (1991) synliggjorde at det fantes store verdier i kommunens og fylkets energiverk. Han forteller om sin opplevelse av prosessen som førte fram til fusjonen og nedsalget av eierandeler i energiverkene.
Han forteller videre om utviklingen av tanken om at det er «de tre K'ene» (Kommunikasjon, kompetanse og kultur) som blir drivere i framtidas byutvikling. Programmet «Felles mål for Agder» la premissene. Forbildet for opprettingen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var Zernichow-Loss legat (1938) som i sin tid muliggjorde Sørlandets Kunstmuseum.
Kunst og kultur har først og fremst en egenverdi, presiserer han. Men de har også verdi som «instrument» for levekårsutvikling.
Mot slutten av intervjuet forteller han om sin visjon for satsingen på barn og unge. Kunst og kultur for barn er ikke mindreverdig. Og når det gjelder levekårsutviklingen er satsing på små barn det som vil gi absolutt best effekt på lang sikt. Det er det som gjør Barnas Hus til en stor visjon.
Opptaket ble gjort på Hotell Norge i Kristiansand 29. mars 2017. Intervjuere var frilansjournalist og historieprofessor Olav Wicken. Intervjuet er inntil videre beskyttet av passord. Spørsmål om passordet må rettes tilErling Valvik.
Stikkord om innholdet i intervjuet:
(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.
Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/230649726#t=1h0m50s)
|
|
|
Bjarne Ugland
 (Foto: Pål Lomeland, KRS24/7) |
Tore Austad
I dette intervjuet gir han først et overb likk over prosessen slik han husker de. Deretteer går han mer i dybden på enkelte områder. Han vektlegger særlig samarbeidet mellom Høyre og Arbeiderparetiet, og peker det ut som den kraft som har fått gjennom de fleste tyngre prosessene i nyere sørlandsk historie - både i fylkes- og kommunepolitikken.
Han beskriver prosessen rundt omdanninga av Kristiansand Energiverk fra forvaltningabedrift til AS, seinere fusjon og salg av Agder Energi og plasseringa av de frigjorete verdiene i stiftelsene Cultiva og Sørlandets Kompetansefond som det største og viktigste han har vært med på i sitt politiske liv. "Det var et under at vi klarte det", sier han. Og igjen ligger forklaringa i forholdet mellom Høyre og Arbeiderpartiet, personifisert med daværende gruppeleder og varaordfører Bjarne Ugland.
"Vi kiunne ikke legge fram hele planen. Da hadde vi aldri klart det," sier han bl.a.
Opptaket ble gjort i Kristiansand 28. mars 2017. intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes. Inntil videre er videoen låst med passord. Spørsmål om passorden må tas opp med Tore Austad. Planen er at intervjuet skal bli publisert uten passord innen mars 2018.
|
|
|
Bjørg Wallevik
Bjørg Wallevik er lærer/skolerådgiver, og har vært lokalpolitiker for Høyre i Kristiansand siden 1979. Fra 1991 til 2003 var hun ordfører, deretter var hun rådgiver knyttet til rådmannens stab fram til pensjonsalder. (Mer i Wikipedia)
I dette intervjuet forteller hun at det var en lyst til å endre byen som gjorde henne til politiker. Den for «for trang» - hun ønsket at den skulle bli mer mangfoldig og inkluderende. Majoriteten i Høyre delte dette synet – de som ikke gjorde det, hadde gått over i KrF før hun ble aktiv politiker.
Fra 1971 til 79 bodde hun i USA, i Denver, Colorado. Der møtte hun en helt annen kultur enn den hun var vant til. Blant annet ble hun kjent med rollen til ideelle stiftelser i amerikansk kultur-, utdannings- og forskningssektor.
Hun kom hjem igjen til det hun kaller «AKP(m-l)-tida». Mye var ved det gamle, Høyre var blitt mer liberalt og hadde øye for enkeltmenneskers egenart – men den intellektuelle eliten var hjernevaska. Hun opplevde at det var «galt» å ha vært i USA – attpåtil å ha likt seg der.
Mot slutten av 80-tallet ble familien rammet at den tragedien at datteren Brita fikk kreft og døde, 16 år gammel i 1989. Hun var et stort talent, og hadde allerede tatt plass i det offentlige rom som musiker og meningsbærer. Bjørg trakk seg fra all offentlig virksomhet. Men gode kolleger hjalp henne til å erkjenne at livet måtte gå videre. Ho kom først tilbaketil jobben – deretter til politikken.
Da hun ble Kristiansands første kvinnelige ordfører i 1991, møtte hun mange negative reaksjoner: «Mange ville gi meg dårlig samvittighet». Det pågikk hardest i det første året.
Kommuneøkonomiern var elendig da hun overtok. «Det var fattigskolens tid». Hun husker demonstrasjoner utenfor rådhuset, og William Glads utstilling av lik i sykehjemssenger. Hun husker at sysselsettingsmidler ble en første mulighet til å utvikle visjonene om å forandre byen. Torget ble tilbakeført («kålrabistein») og Bragdøya ble rehabilitert. Dette var likevel bare kosmetisk i forhold til byens hovedproblem:
Det politiske håndverket var ikke godt nok. Det manglet tydelighet. Selv språket var et problem. "Det nyttet ikke for oss å si at det var problemer på Sørlandet, når andre ropte at det gikk til helvete i NordNorge"
Sammen med Gunnar Bruskeland (AP) begynte hun å fokusere på dewt hun mente var de viktigste utviklingssakene: Ny E18, et universitet – og et mer utviklet kulturliv. Byens største styrke var den industrielle kompetansen. Men byen hadde ingen meséner – den måtte løfte seg selv.
Etter energiloven, begynte ting å utvikle seg raskt. Det første som skjedde var at det ble tatt ut 7 mill. Fra KEV til et næringsfond. Etter hvert ble ei lita gruppe politikere bevisst at det lå store verdier i E-verket, som kunne brukes til å få byen «opp av bølgedalen». Hennes eget parti var med, Arbeiderpartiet ble med – Kristelig Folkeparti var lenge tvilende men ble til slutt også med. Og FrP var med lenge. Etter hvert var det bare SV og Rødt som ikke ville ha endring.
Når hun ser tilbake på resultatene, ser hun først og fremst Kilden som symbol på at byen er endret. Dernest universitetet. Ingen av dem hadde vært mulig uten de to stiftelsene. Ennå er mye ugjort, ikkeminst er der holdninger som må endres i byen. Men utviklinga har gått den rette veien, og de sto stiftelsene skal virke i all framtid.
Hun ville gjerne ha fortsatt en periode til som ordfører, men Arbeiderpartiet bytta alliansepartner og valgte heller å samarbeide med Kristelig Folkeparti. «Men alle har sin tid – når du ikke er ordfører lengfer, er det over»
Opptaket ble gjort i Kristiansand den 28. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.
Stikkord om innhaldet i intervjuet: (Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/232602789#t=0h40m45s
|
|
|
1-7 of 7