Kommentatorene‎ > ‎

Lars Thue

lagt inn 12. des. 2017, 01:52 av Bjørn Enes   [ oppdatert 19. mar. 2018, 14:08 ]

Lars Thue er historiker som har fulgt prosessene i energisektoren i hele perioden 1990 – 2017. Han har blant annet skrevet Statkrafts historie, og siden 2006 har han arbeidet med Agder Energis historie. Våren 2018 blir den publisert under tittelen «En samlet kraft – strøm og spenning i Agder Energi 1990-2017». Han er professor emeritus ved BI. Les mer i Wikipedia.

I dette intervjuet forteller han først om sitt arbeid med Statkrafts historie. Det begynte i 1990, da Energiloven var vedtatt men ennå ikke satt i kraft. Han forteller at teknologi-interessen var eldre enn historieinteressen, han skulle egentlig bli ingeniør.

Infrastrukturhistorie har siden vært hans hovedinteresse. Han har skrevet både kraft-, post-, tele,- og kommunikasjonshistorie. I 2006 ble han spurt om å skrive ei bok om Agder Energi. De ønsket å nyansere alle skandaleoppslagene i media i forbindelse med sammenbruddet av den første strategien. Men da boka var ferdig hadde media glemt krisa. Selskapet så seg trolig lite tjent med å minne dem på gamle stridigheter, og prosjektet ble derfor stadig utvida og utsatt. Først i 2018 kommer boka ut.

Mot slutten av intervjuet beskriver han fire formative perioder i norsk energihistorie :

  • «Kraftkommunalismen» (1905-1920) – den kraftutbyggingsperioden som førte til at 55 prosent av norsk kraftforsyning er eid av kommuner.
  • «Kraftsosialismen» (1945-1960) – den perioden der Staten engasjerte seg i energisektoren.
  • «Kraftliberalismen» (1990-1996) – perioden da energiverkene ble omdannet fra forvaltning til industrielle eller kommersielle virksomheter.

Han ser nå en fjerde periode som han ikke har funnet navn på ennå, men der de to viktigste stikkordene er europeisering og klima.

På mange måter kan intervjuet fram til den oversikten sees som en fortelling om hvordan de to siste periodene har artet seg på Agder. Han mener at alle energiverkene i regionen hadde ledere som tidlig så utfordringene i den utviklinga som var i emning. Sørkraft og Interkraft var forsøk på store fusjoner: Det «sprakk» da Skiensfjorden og Vestfold trakk seg ut i 1999, men da var både ledere, mellomledere og tillitsvalgte blitt tilhengere av fusjon. Det fikk stor betydning da prosessen kom i gang igjen i 2000.

Han beskriver Kristiansands rådmann Erling Valvik som en sentral person, med langsiktige tanker om hvordan Kristiansand kunne utvikles. Han nevner Victor Norman og Helge Røed som andre premissleverandører for en strategi som han i kortversjon beskriver slik: «Lyse hoder skulle trekkes til landsdelen gjennom å bygge ut infrastruktur innen kompetanse og kultur. Det kunne realiseres gjennom å selge Kristiansands Energiverk.» Kristiansands ønske om å selge ble den faktoren som drev fram både fusjonen av energiverkene og delsalget til Statkraft.

Han beskriver perioden da Agder Energi fulgte strategien «Drivkraften på Sørlandet» mye mindre kritisk enn det som har vært vanlig etter 2006. Han minner om at både Lyse, Eidsiva og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk følger lignende strategier i dag. Eidsiva har til og med overtatt slagordet. Han ser interessante paralleller mellom «drivkraft-strategien» og Kristiansands satsing på stiftelsene Kompetansefondet og Cultiva. Det var ulike måter å bruke kraftselskapet til regional utvikling.

I dag er Agder Energi «kraftbransjens europeer», helt i spiss når det gjelder å ta del i europeisk integrasjon og grønt skifte i sektoren. Personlig er han skeptisk til om tyske interesser skal få regulatorisk makt over norske kraftressurser.

Opptaket ble gjort i Oslo 30. mai 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. 


Lars Thue:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251776920#t=35m30s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste



00:00:00 I 1990 holdt jeg på med et stort prosjekt om Statkrafts historie
01:30:00 Jeg kom inn i starten av omveltningene med energiloven
02:59:00 Hovedoppgave i 1977 om den første industrialiseringa
03:28:00 Skrev fortellinger om Lamberseterbanen i lokalavisa – ble historiker
05:05:00 Skulle egentlig bli ingeniør – men var også interessert i historie
06:20:00 Sammenhenger mellom Infrastruktur-, tele- og krafthistorie
07:03:00 Holdt et foredrag om Statkrafts sjel -
08:23:00 Statkraftshistorie – første bind, Statens rolle
09:08:00 Det gikk dårlig for Statkraft, så prosjektet stoppa.
09:52:00 Det var lite debatt om liberaliseringa – en revolusjon uten debatt
10:20:00 Det ble boka «Strøm og styring» - deretter ei bok om postverket
11:05:00 Så tok Statkraft kontakt – de ville ha de to siste binda også 2002
11:35:00 «For egen kraft» (2003) var min beste bok.
12:15:00 Nå: Ny bok for Landssamanslutninga av vassdragskommunar (LVK)
12:40:00 Agder Energi tok kontakt i 2006 – Fred Sæther – vanskelig tid
12:25:00 En visekonsernsjef fikk hemmelig sluttpakke – medieoppstyr

Agder Energi ønska et mer nyansert bilde
14:30:00 Skrev bok som går primært fra 1990 til i dag – mye konflikter
15:14:00 Da vi nærma oss utgivelse var ingen media interessert lenger

Stadig utsatt utgivelse – Nysted ønsket også å få med nyere fase
17:10:00 Snakk om lovendring som kunne føre Hydro inn som eier i AE
18:20:00 Litt usikker på AE's motiver for stadige utsettelser
20:30:00 Energilovens bakgrunn var overproduksjon i det gamle systemet

Økonomene og naturvernernere fikk økende innflytelse
21:50:00 Slutten av 80-tallet var det nedbørsrekord – behov for marked
22:40:00 Eivind Reiten (Hydro) hadde begynt å selge i et grått marked
23:30:00 Slike grå markeder oppstår ofte før liberalisering
24:18:00 Han ble energiminister for SP – ingen så ham som nyliberalist
25:12:00 Kraftinvesteringene raste ned fra 1980 -
25:40:00 Overinvesteringene kom av oppdekningsplikten -
26:26:00 Det kunne vært gjort reformer på det uten å liberalisere
26:45:00 Norge fikk verdens mest liberalistiske kraftforsyning
27:25:00 Komplisert – Tormod Hermansen fikk noen flinke folk over i NOE
28:05:00 Einar Hope med flere – fra 80-tallet kom det utredninger
28:25:00 Hope ble bedt om å utrede et markedsøkonomisk system
29:27:00 Tøff tid. Mye kraft. Hele 90-tallet har lave priser Markedet var nytt
30:08:00 Statkraft begynte å selge til privatkunder – latterliggjort senere
30:40:00 VAE gikk tidlig ut i det nasjonale markedet. Tradere dukka opp
31:35:00 Det ble også forsøkt ulike samarbeidsformer – bl.a. Prissamarbeid
32:23:00 I Agder ble Sørkraft og Interkraft forsøkt – samarbeidsforsøk
35:36:00 Ved siden av det ble det samarbeidd om krafteksport
33:45:00 Den type samarbeid som Interkraft var spesielt for Agder

Partnerne lå geografisk nært (Agder,Telemark og Vestfold))
35:30:00 Lyse var også endel av det tette bildet i regionen
36:09:00 Det var tradisjon for samarbeid i bransjen -
37:20:00 Det var mye usikkerhet og lave priser – mange kommuner ville selge
38:20:00 KEV gikk f.eks. med underskudd
38:45:00 I 96 ble sp.m om prisfastsettelse vanskelig for kommunene
39:57:00 Dreining bort fra E-verk som samfunnsaktør og stakeholderorientering
42:10:00 1980-tallet: Kraft, post og tele - målstyring og markedsorientering
43:18:00 Ny generasjon ingerniører og økonomer inn i Everkene
44:20:00 Det hadde med generelle tendenser – liberalisering og høyrebølge
45:18:00 Jeg har intervjua mange – men ikke repetert før dette intervjuet
46:20:00 Jeg har også brukt arkiver og notater fra Fred Sæther og Harald Rinde
47:00:00 Ikke arkivene til AAK og KEV
47:20:00 Erling Valvik var veldig sentral –
47:47:00 Dessuten aviser og utredninger, masteroppgaver og doktoravhandlinger
49:00:00 Hva sitter igjen i hukommelsen?
49:18:00 Interkraft gjorde at ledere, mellomledere og tillitsvalgte ville fusjon
50:15:00 Etter at det sprakk i 99, mistet man trua på fusjon – det var tøffe tider
50:49:00 Konsulentene kom inn – de viste til faktisk restrukturering av bransjen
51:57:00 Momentum fra Interkraft – forståelse for nødvendighet av å være store
52:58:00 KrSand var skeptisk til fusjon men bråsnudde
52:37:00 Rådmann Valvik var regionaløkonom – sentral pådriver Sammen med

Victor Norman, Helge Røed
54:28:00 Ideen: Få flinke fok til Agder med god infrastruktur, kompetanse og kultur
55:20:00 Det kunne realiseres gjennom salg av KEV – Han trakk inn Frank Berg
55:28:00 Frank Berg forsto sitt mandat som å legge til rette for salg
56:45:00 Det ble bevegelse blant de andre Sørlandskommunene
57:35:00 KrSand kunne selge – og samtidig kunne AE være kommunalt eid
58:00:00 Da ble KrSand også interessert i fusjon. «Misjoneringa»
59:30:00 Høyre og FrP ville selge. Bjarne Ugland's fløy av AP mente det samme
en time
00:10:00 Politikken kom opp igjen i spørsmålet om hvem som skulle få kjøpe
00:50:00 De sentrale politikerne var enige om salg.
01:50:00 Salg eller ikke salg var voldsom debatt – opprør i kommunene
02:14:00 Men lite debatt om energiloven. Mange små endringer

Endringen fra stakeholderorientert forvalting til finanskapitalisme
03:12:00 Agderkommunenes håndtering av eierskapet er imponerende
04:50:00 Arbeiderpartiet srolle nasjonalt?
05:15:00 AP hadde eget forslag til energilov i 1985 – 20 vertikalt integrerte enheter
06:00:00 Selv om Arne Øyen ønska mer marked, var Stortingsgruppa skeptisk

Men de stemte subidiært for energiloven i 1990

Stoltenberg var moderne pragmatisk økonom – trappa ned offentlig eierskap
07:00:00 De vurderte også å selge seg ned i Statkraft
07:20:00 Siste årene har de snudd og blitt mindre markedsorienterte
08:15:00 99 – 2000 var prisene lave. Mange solgte til andre offentlige eiere

Så steg kraftprisene i 2001 – 2011. Pengene strømmet inn til kommunene
09:30:00 Hadde salget vært i 2003 i Agder hva hadde det vært da
10:12:00 Kommunene som solgte var oftest H- FRP-styrte. Men også AP
10:28:00 Arvesølvet hadde blekna litt
10:40:00 Agder Energis nye ledelse
11:05:00 Drivkraften – i hele bransjen lå en multi-utility tankegang

Brebånd, Enitel, El-Tele mm
12:25:00 Visekonsernsjefens ledelsesfilosofi: «meningsskaping» var kongstanke
13:35:00 Bare å tjene penger var kjedelig – å utvikle Agder var spennende
14:35:00 De brukte organisasjonsguruen Ichak Adizes – organisering nedenfra
16:40:00 Men så tok det litt av ...
16:50:00 Lyse er slik - og Eidsiva er i dag «Drivkraften på Østlandet»
17:40:00 Da Nysted tok over hadde det utvikla seg det som ble kalt en ukultur
18:25:00 Visekonsernsjefen laget ei gruppe ved sida av konsernledelsen
19:48:00 Pengebruk gikk litt over stokk og stein – det endte med gransking
20:06:00 Men var det egentlig så forskjellig fra kulturen i private selskaper?
22:09:00 Jeg er litt urolig – skiftet i 2005 har kanskje blitt litt misforstått
23:05:00 Nysted trodde han kom til synkende skip – men fant substans i alle ledd
24:54:00 Folk blir gjerne hekta på visjoner. Nå er AE blitt bransjens europeer.
25:25:00 Kablene er ikke nødvendigvis en god forretningside -
27:12:00 Hver tid har sine visjoner – ikke alle visjoner går inn
27:56:00 Var etableringa av stiftelsene og drivkraft-strategien parallelle idéer?
28:05:00 Det var to måter å bruke kraftselskapet til regional utvikling
29:15:00 Både Lyse og Eidsiva følger noe av den samme strategiene i dag
30:20:00 NTE Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har også noe av det samme
30:49:00 E-CO Energi – tidl. Oslo Energi – er motstykket, en ren kraftprodusent
31:42:00 De store linjene – fra 1990 til i dag?
31:56:00 Store inntekter til distriktskommunene etter 2000
33:40:00 Det har gitt oss en trygg strømforsyning
34:19:00 Og så er det noen energiverk som driver regional utvikling
34:45:00 Tre formative perioder: Kraftkommunalismen (1905-1920),
35:18:00 Kraftsosialismen -( 1945 – 65)
35:40:00 Kraftliberalismen ca (1990-1996)
36:20:00 Ny formativ periode etter 2003 – europeisering og klima
37:10:00 Fornybardirektivet har bidratt til et marked for grønne sertifikater
38:10:00 Institusjonell og praktisk integrering
38:55:00 Hvis Tyskland får regulatorisk makt over våre ressurser blir jeg bekymret
40:05:00 «Kraftbransjens europeer» – er i pakt med lang historie i landsdelen
41:43:00 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
19. mar. 2018, 14:05
Comments