Kommentatorene‎ > ‎

Jon P. Knudsen

lagt inn 12. des. 2017, 01:36 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 13:37 ]

Jon P. Knudsen er samfunnsgeograf og -forsker. (se mer hos UiA og i Setesdalswiki). I dette intervjuet forteller han at han og hans daværende kone valgte Lillesand blant flere alternativer i 1987. Sia har han blitt boende der.

I 1990 arbeidet han på prosjektet «Scenario 2000» som forsøkte å framskrive ulike politiske linjer for landsdelen. Det var der begrepet «Agderbyen» ble lansert første gang. Innenfor hans fagområde var det en brytningstid der den gamle troa på at modernisering kunne planlegges, sto for fall. Ulike faglige retninger preget ulike fagmiljøene rundt i landet.

Han besrkiver den landsdelen han møtte på tidlig 90-tall som svært sammensatt. Han nevner ulike bykulturer («nasjonal kultur»- «gammel kapital»), sterke industrimiljøer både innen leverandørindustrien til oljesektoren og kraftkrevende industri, småbåtindustri som klarte å møte nye teknologier og en ny elektronikkindustri. Mange bygder klarte seg godt i de transformasjonsprosessene som pågikk utover 90-tallet, mens han nevner Farsund som eksempel på en by som opplevde sterke spenninger mellom gammelt og nytt.

På det ideologiske området beskriver han «Gud på Sørlandet» som en sterk og livskraftig kulturfaktor, som bl.a. har stor politisk betydning, både for KrF, FrP og Arbeiderpartiet. Men han ser ikke mange tegn på at religiøsiteten har vært noen moderniseringsfaktor på samme måte som på Jæren og den mer haugianske Mørekysten.

Han var med å skrive dokumentet Felles mål på Agder, der de tre K'ene ble pekt ut som strategiske satsingsområder (Kommunikasjon – Kompetanse – Kultur). Det var faktorer som ble tillagt vekt over hele landet, men Sørlandet har hatt en mer positiv utvikling enn de fleste i perioden fra 1990 it 2017. Blant årsakene til det peker han på at landsdelen hadde  noen innovatører, og nevner tre rådmenn: Erling Valvik (Kristiansand), Harald Danielsen (Arendal) og Bjarne Jensen (tidligere Kristiansand, senere bl. a. sentral i Storbynettverket). Blant politikerne nevner han først og fremst Bjarne Ugland I KrSand.

«Både makt og meninger var så fragmenterte i landsdelen, at den som hadde vilje og tempo fikk det som han ville». I denne sammenhengen beskriver han Bjarne Ugland og det at han ikke vil la seg intervjue om utviklinga, som en indikasjon på at Ugland er «en J.Chr, Hauge i miniatyr - en mektig mann som skjuler sine spor»,

Men når salget av Agder Energi var gjennomført og den nye politikken skulle settes ut i livet, ble det tydelig at de som hadde stått i spissen for ideen om «kulturen som den nye kraften», ikke hadde konkrete tanker om hvordan dette skulle praktiseres. Spenningen mellom «trekkspill eller opera» kom veldig tidlig til syne.  I den første fasen ble profesjonell kultur på høyt nivå prioritert i Cultiva. Det skapte et enormt forventingsgap som ledet opp til det såkalte kunstneropprøret. Samtidig var det politisk flertall for å satse på mer folkelig frivillighet og lag og foreninger. De sistnevnte vant, og Ansgar Gabrielsen ble satt inn som ny styreleder.

I dag er det en bedre balanse. Det profesjonelle kulturlivet har hatt en sterk utvikling – han nevner kompetansesentrene, UiA Kunstfag og Kilden. Samtidig har frivillighet, lag og foreninger fått mer oppmerksomhet – her nevner han særlig den nye barnestrategien.

Selv om det går mot et generasjonsskifte i Cultiva, ser han lite debatt om ny strategi. Men det kan tenkes at den likevel finnes: «Ofte får man ikke øye på det nye før det står der».

Til slutt minner han om at Michael Porters teori om regionale økonomier har hatt stor innflytelse på Sørlandets selvbilde: De viktigste næringsklyngene har – i dag som tidligere – større tilknytning til internasjonale strukturer enn til nasjonale. Det gjaldt for skipsfarten, og det gjelder i dag både for olje/gasssektoren og for den kraftkrevende industrien.

«Hvis Norge slutter å være rikere enn alle andre, er blir disse evnene kanskje viktigere igjen»

Opptaket ble tatt på UiA Grimstad 27/4 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes

Jon P. Knudsen:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/253112640#t=52m0s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 holdt jeg på «Scenario 2000» - begrepet «Agderbyen»
01:10:00 Boka «Kolonistene» var uttrykk for en ny stemning i motkulturen

Alle diskusjoner kom opp – levekår, lokalkultur, alt mulig
02:25:00 Etter studiene valgte vi Sørlandet pga konas familie .

Geograf – interesse for regional utvikling
03:56:00 Samfunnsgeografi var et stort og internasjonalt felt

Trua på planlegging var ennå sterk – demonteringa begynte i 1992
05:00:00 Man trodde at man kunne planlegge modernisering
05:27:00 Mye av det vi skrev dengang var hjemmesnekra og norsk
06:14:00 Det var fagmiljø i Lillehammer, Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim

mange spenninger og ideologisert debatt
07:40:00 Rokkananalysen om Norge som spenning mellom regioner sto sterkt
08:30:00 Jeg flytta til Sørlandet i 1987. Min far var opprinnelig fra AustAgder
09:23:00 Sørlandsmiljøet var todelt – modernisering var basert på innflytting
10:37:00 På Justøya ble det så mange innflyttere at dialekta ble østlandsk
11:30:00 Ulike sørlandskulturene – "nasjonal" bykultur, Arendals gamle kapital, gamle næringer -

Næringskultur – småbåtindustrien f.eks
14:14:00 Så kom Elektronikken – nye ting og nye premisser – kollisjoner
12:54:00 KrSand og Mandal hadde sterke industritradisjoner – der var det også kriser
13:24:00 Mange av bygdene klarte seg ganske bra gjennom transformasjonsperiodene
13:52:00 Farsund var eksempel på konflikter mellom gammelt og nytt / nasjonalt og lokalt
14:24:00 Heterogent bilde? Men hva er felles?
14:55:00 Debatten kan være knallhard – men i virkeligheten er det ganske idyllisk
14:55:00 Både næringsmessig og kulturelt er Sørlandet et overgangsområde mellom øst og vest
16:20:00 Olje og gassindustrien er et eksempel på nye integrerende faktorer

Sjølforståinga er sørlandskultur med religion og pietisme ?
17:45:00 Mange Innflytterne opplever «Gud på sørlandet» som et sjokk -
19:00:00 – patetisk erkjennelsesmessig kollisjon
19:50:00 Jeg kjenner også dette innenfra – farfar var pastor
20:20:00 Religiøsiteten lever jo videre og får politiske utslag i forholdet KrF – FrP og Ap
21:15:00 Det er kulturer som overkjøres – men deler av kulturene transformeres og lever videre
22:25:00 Debatten om kilder til norsk modernisering – her er ikke mange spor av Haugianismen
23:25:00 Jæren og Sunnmøre er der sammenhenger som er vanskelige å finne her
24:13:00 Fra 1990 til i dag?
25:01:00 Jeg var med å skrive «Felles mål på Agder» - om samferdsel, kunnskap og kultur

Vi klarte dette bedre enn mange andre regioner
26:40:00 Det har vært en selvbevissthet

På næringsida har framveksten av olje- og gass, og industriens «liv etter døden»

Smelteverkene har fått sentrale posisjoner innen sine konserner
28:20:00 Bemerkelsesverdig spiss-rolle i disse næringene

Kristiansand nye tenkinbg og tanker om den kreative klasse?
29:50:00 Det var jo debatten om K-faktorene. Den var lik over hee landet

Her var noen innovatører – særlig Erling Valvik og Harald Danielsen
31:12:00 Storbynettverket i Norge – sammen med Bjarne Jensen
32:15:00 Det var en foroverlenthet i KrSand kommune – ideen om fra kraft til kultur
33:10:00 Jeg var hyra inn som konsulent i salgsprosessen
33:45:00 Problem: Å bevise økonomisk at kultur var mer verdiskapende enn vannkraft

«Jakten på den hellige gral»
34:58:00 Eierskap og meninger var så fragmentert – den som hadde vilje og tempo fikk makt
35:55:00 Min rolle var rådgivning i prosessen – sammen med Valvik, Berg og Ugland
37:10:00 Hvem skulle det selges til ?
37:45:00 Fondene hadde ulik historie. Det oppsto en enorm forventingskrise mot Cultiva
38:34:00 Man hadde ikke vært tydelig på hva dette nye skulle være.
38:14:00 Grensegangen mellom kultur og reiseliv var flytende
40:00:00 De som hadde vær ideologene bak hadde ikke svar på hva det skulle være
40:40:00 Debatten om «new economy» på Sørlandet handla om kultur i stedet for «dot-com»?
41:04:00 IKT-bølga hadde rulla for egen maskin her nede – stratonic, Ericsson,
42:10:00 IT-Næringa er ikke så sterk som den var – interesse men alltid et sidespor
43:00:00 Vårt fagmiljø var mye involvert i regionutviklinga. Vi fikk mange oppdrag
43:45:00 UiA hadde ikke vært der uten fondene Culitva og Kompetansefondet
44:06:00 Det ble bygd sterke miljøer i Kunstfag – bl.a. Studie i music management
44:50:00 UiA ble både en premissleverandør og et testområde
45:15:00 Det var også kritikk av instrumentaliseringen av kulturbegrepet
46:30:00 Debatten har gått hele tida med mange ulike stemmer
47:28:00 Har det oppstått alternative ideer?

«Opera eller trekkspill» ble en viktig politisk spenning
49:40:00 Politisk flertall kontrollerte valget – ny styreleder ble Ansgar Gabrielsen – snu kursen
51:04:00 Formålet ble snudd mot lag og foreninger og frivillig arbeid
51:30:00 Samtidig har man fått til ganske mye – kompetansesentra
52:30:00 Kunstneropprøret – ikke fornøyd med førstefasen heller?
53:33:00 Kritikken mot stiftelsen ble sterk – ny
54:30:00 Nå er det fredelig og stille – ikke så mange kontroverser rundt Cultiva

Mer profesjonalitet – samtidig får lag og foreninger sitt
55:30:00 Vyene om kulturens økonomiske bidrag til landsdelen var nok ikke reelle
56:27:00 Generasjonsskifte – ny strategidiskusjon – ser du spor av tidlig debatt?
57:03:00 Har diskusjonen om ny strategi starta i det akademiske miljøet?
57:10:00 Diskusjone ble sementert – Florida ble henta inn av Vegvesenet
58:38:00 Nå gar diskusjoner om smart spesialisering – vanskelig for politikere
59:30:00 Ingen står og peker på framtidas arbeidsplasser – samtidig er her ingen krise
En time
01:01:00:00 Mer om smart spesialisering og relatert variasjon
01:00:00 Eks oljesektoren som kan brukes til vannleting og
02:08:00 Hele sektoren for regional utvikling bygges ned - «De har jo kommet fram»

Regionpolitikk er ute av den politiske debatten
03:54:00 Energien vi brukte på regionalutvikling brukes nå på å ikke sette fotavtrykk

F.eks. nå kan Kvadraturen tegnes med bare høyblokker


03:38:00 I vår ungdom var det proressivt å flytte på landet – nå kjører de SUV og bruker masse areal ...
06:10:00 Klimadebatten gir samme resultater - Kapital o\g miljø har fått felles agenda
07:48:00 Eksempel: Evje og Hornes vill lage byggefelt – fylkesmannen sa nei pga klimapolitikken
09:10:00 Det har gitt en veldig omdreining av bypolitikken – særlig i KrSand
09:40:00 Punkteringa av olje og gass har heller ikke skapt noen ny debatt
10:40:00 stavernsyndromet
11:20:00 Harn
11:35:00 Cultivas strategi er inni realistisk spror, Kilden går bra, dyktige folk

Ofte ser man ikke hva som kommer før det står der
12:44:00 Bjarne Ugland vil ikke intervjues. Hva skjedde i Arbeiderpartiet?
13:49:00 Bjarne Ugland - en «J.Chr. Hauge i miniatyr» – mektig mann som skjuler sine spor

sammenligning relasjonen Linken Lilletun-Hernes og Ugland-Austad
15:05:00 «Ikke skrive – snakk, ikke snakke – blunk»
16:04:00 KrS Arbeiderparti har alltid vært splitta i sub-miljøer. Ugland kunne jobbe aleine

Sist Randi Øverland ble statssekretær var hun persona non grata i Kristiansand
17:00:00 Bjarne Ugland bytta aldri informasjon -

Vet du om der var debatt om ideen fra kraft til kultur i Arbeiderpartiet?
18:45:00 Terje Næss vil kanskje analysere dette – opplevde han en intern debatt
19:24:00 Jeg husker heller ingen debatt - KrS-partiet mangler kultur for det
20:04:00 I KrS Ap fikk akademikere som Ugland, Øverland og Lomheim stort innpass, ulikt Arendal

Ingen visste hvor det bar – de tok et lodd.....
21:00:00 Fuglesperspektiv – pomstillinga ?
22:30:00 Sørlandet har fått del i nasjonal harmonisering. Fortsatt levekårsutfordringer -
23:59:00 Men moderniseringsprosessen - flere bein å stå på , bedre integrert

Har olje- og ingeniørmiljøet hat betydning overlevd?
25:49:00 Noen er «oppgraderte» - noen ertilflyttere og noen innvanrere – tilpsning gjennom

Langpendlere, nye virksomheter eller nedgang i lønn

Tegn på robust nok til å klare omstillinger ?
27:12:00 Kanskje – men veksten i befolkninga avtar -
27:55:00 Michael Porters teori om regionale økonomier ble viktig for selvforståelsen,

At regionen er tettere knytta til globale strukturer enn til nasjonale

Landsdelens strateger har ennå den forståelsen – noe der vil drive utviklinga

Kraftkrevende industri er eksempel -
29:30:00 Evnen til å regruppere kompetanse for å ta internasjonalt posisjoner

i nasjonal sammenheng er infrastruktur viktig – særlig jernbane

Nøringstilpasning ligger i den globale koblinga -
30:35:00 Hvis Norge slutter å være rikere enn andre, vil den evnen bli viktigere igjen .
01:31:18:00 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
10. mar. 2018, 09:43
Comments