KKK‎ > ‎Opptak mars 2017‎ > ‎

Finn Holmer Hoven

lagt inn 12. des. 2017, 01:43 av Bjørn Enes   [ oppdatert 4. feb. 2018, 13:07 ]
Finn Holmer Hoven kom til Kristiansand som dosent i offentlig administrasjon på Agder Distriktshøgkole i 1971. I 1990 ble han ansatt som politisk journalist i Fædrelandsvennen, i -93 ble han politisk redaktør og fra 1995 var han sjefsredaktør, en posisjon han hadde fram til 2007. I dette intervjuet fra 30. mars 2017 forteller han i hovedsak om sine år i Fædrelandsvennen. Han forteller utførlig om "Byklesaken", der han i en serie artikler problematiserte dobbeltroller hos sentrale polikere og næringslivsfolk i den vesle, men velstående kraftkommunen.  Han forteller at Fædrelandsvennen i liten grad hadde drevet kritisk journalistikk før han brakte dette med seg inn i redaksjonen.  Han karakteriserer Kristiansand før 1990 som en lukket by, dominert av  overklasse  og konservative kristne.  Det ble svært høye bølger da avisen utfordret dette i hans tid.  Han engasjerte seg ikke spesielt i forbindelse med den nye energiloven i 1990, heller ikke i spørsmålet om Kristiansand Energiverk skulle omdannes til AS og senere fusjoneres med VAE og AAK. Først da spørsmålet kom opp om salg ag Agder Energi kom opp, engasjerte han seg som sjefsredaktør. 
Hans og avisens linje var da at eierskapet måtte beholdes i Norge. Han gikk inn for at kommunene skulle eie, og at Agder Energi burde slås sammen med Lyse Energi, som både hadde en lignende eierstruktur og en tilsvarende strategi om å være en lokal utviklingsaktør.  Han forteller at det var AP-politikseren Bjarne Ugland i Kristiansand som torpederte denne planen, ved å trekke inn Statkraft midt under forhandlingene med Lyse. 
Avisen engasjerte seg  mot nedsalg, og støttet Arendal og distriktkommunenes kamp mot Kristiansand. Han betegner både daværende Lyngdalsordfører Hans Fredrik Grøvan og Arendalsordfører Alf Eivind Ljøstad som politikere med format, sammen med Setesdalsporførerne. Deres kamp ble kronet med seier. 
Finn Holmer Hoven er ikke enig med dem som mener at debatten etter artikkelen "Surt liv på det blide sørland" hadde noen betydning for den senere utviklinga. Agderrådet var en raritet uten noen innflytelse på utviklingen, "Felles mål på Agder" var bare en av mange utredninger som kom i stedet for handling, og debatten om de tre K'ene (Kompetanse, kommunikasjon og kultur) førte ikke til noe. Kampen for ny E18 må tilskrives enkeltpersoner som Knut Dannevig, og selv om demonstrasjontoget for ny E18  i Oslo i 2000 var historisk i den forstand at skipsredere gikk i demonstrasjonstog, så kan det vanskelig sees som ledd i en politisk prosess. 
Landsdelen og Kristiansand er kollosalt forandret. Av drivere i den prosessen peker han på etableringen av ADH pluss Fædrelandsvennens innflytelse etter 1990.  
Opptaket ble gjort 30. mars 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes.




























Finn Holmer Hoven:


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/254187740#t=1h16m0s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 




00:00:00 I 1990 hadde eg begynt som politisk journalist i Fædrelandsvennen
01:13:00 Avkledte nepotisme i Bykle
03:03:00 Jeg avanserte til politisk redaktør og seinere sjefsredaktør
04:30:00 Det ble aggressive stemning i Bykle – jeg måtte ha bodyguard
06:06:00 Ordføreren drev også privat entreprenørfirma
08:16:00 Kristiansand 1990 var veldig forskjellig- Fædrelandsvennen bidro til holdningsendringer

Liten sterkt religiøst prega by
09:00:00 Min artikkel førte til et NRKdebatt fra bedehuset i KrSand
09:55:00 Jeg skrev «Religiøst horror-show» - sterke reaksjoner
10:35:00 Avisen var ukontroversiell. Jeg brakte med meg kritisk journalistikk.
11:40:00 Jeg er fra Mandal. Kristiansand var en sosialt lukket by
12:20:00 Distriktshøgskolen ble bygget opp med utenbys tilsatte
13:10:00 «Surt liv» - ingen politikere ville ta rapporten inn over seg
14:15:00 Det ble påstått at «Pillebruken er Fædrelandsvennens skyld»
15:07:00 Jeg tilsatte Jon P. Knudsen som politisk redaktør
16:30:00 Sterke reaksjoner da vi avslørte misligheter i en skipsrederfamilie
18:20:00 Bjarne Ugland var en grå eminense, han likte meg ikke
19:35:00 Han torpederte avtalen med Lyse Energi
20:20:00 Eierstriden i AE – der engasjerte avisen seg sterkt
21:13:00 Vi så på AE som en mesén som kunne løfte landsdelen
21:50:00 Ordførere i AE-styret vedtok investeringer i egne kommuner, f.eks. Badeland i Lyngdal..
22:45:00 De drev amatørmessig, og valgte styremedlemmer etter ansiennitet
24:25:00 Energiloven: Vi gikk inn for å beholde energiverket på norske hender
25:45:00 Energiloven: Avisen interesserte seg lite for energisektoren før fusjonen kom opp
26:40:00 Energiverkene var stabile inntektskilder for kommunene
27:03:00 Næringslivsjournalisten var uenig i avisens linje
28:20:00 Avisen hadde ei klar linje mot at kommunene skulle selge og at AE skulle utvikle landsdelen
29:07:00 Nåværende ledelse i Agder Energi har gått bort fra det
29:45:00 Pengesekken – Cultiva fikk halvannen milliard
30:40:00 Avisens linje ble bestemt av meg, etter diskusjon med medarbeidere
31:48:00 På reportasjeplass var vi nøytrale, i kommentarer hadde vi et klart syn
32:50:00 Omdanning av KEV til AS – jeg husker ikke at vi hadde noen spesiell mening
33:50:00 Hele prosessen var jo kontroversiell, vi dekket den.
33:29:00 Da eierskapet kom opp, kastet en AP-politiker inn Statkraft, mens de forhandla med Lyse
. Lyse var eid av kommunene i Rogaland- det hadde vært en natrulig partner
35:55:00 Vi støtta fusjonen, men eierskapet engasjerte vi oss i
36:56:00 Folk flest var fornøyd – de som var mot fusjon var bare politikere som mistet roller
37:40:00 De sentrale personene i KrSand var Ugland, Wallevik, Rådmannen og Austad.
38:11:00 Motstanderne som vant til slutt var først Grøvan, en leder av stort format
39:03:00 Ved siden av han var det ordfører Ljøstad i Arendal og Setesdalsordførerne
39:35:00 På ei samling på Hovden inviterte alle ordførerne meg til å feire seieren over KrS med dem
40:50:00 Det ble da Cultiva og Kompetansefondet
41:15:00 Firkløveret i KrS mente at reinvestering var sikrere enn å la pengene stå
43:10:00 Valvik mente alle burde ta ut alle pengene – det var KrS mot røkla
43:50:00 Det var vanskelig å følge prosessen pga konsulenter fra Oslo

Men vi fikk all informasjon fra Grøvan
44:50:00 De tvang Kristiansand til å gi etter
45:38:00 Ledelsen i AE hadde interessante prosjekter i gang i starten. Men så tok det litt av
47:30:00 De kommunene som ville selge alt ville bare saldere kommunebudsjettene

Husker ikke hva KrS-politikerne ville bruke pengene til
48:20:00 Det ble veldige reaksjoner på at halvannen milliard ble puttet vekk i et diffust Cultiva
49:06:00 På sikt tror jeg Cultiva kan få en funksjon. Men andre tiltak kunne vært bedre
49:50:00 Kompetansefondet har fungert bedre. Bedre avkastning,
50:20:00 Jeg er ikke bekvem med Cultivas pengebruk og dette med barnebyen.
51:20:00 De har hatt fremragende folk i styret, men det har ikkje hjulpet.
51:40:00 Kan ikke huske noen vellykka investeringer, bortsett fra Universitetet
52:20:00 UiA er i stor grad et resultat av stiftelsene
52:50:00 Min mening er at det var riktig å bruke 300 millo på Kilden
54:13:00 «Surt liv»-debatten: Den førtre bare til mange nye utredninger, ikke til handling
55:20:00 Tendensen er den samme i senere underskelser. Men so what?

Var Agderrådet en direkte følge av «surt liv»-debatten?
57:01:00 Det har ikke skjedd spesielle tiltak i kjølvannet av «surt liv-debatten.
58:02:00 Folk har dårlige inntekter i indre Agder. So what?

Noen mener idéen om «de tre K'ene» kom i den debatten, og sener ble til stiftelsene?
59:29:00 Men debatten handla om levekår – AE og kulturinvesteringer er noe helt annet
En time
01:00:00:00 Kilden bidrar ikke til å utljevne levekår på Agder

Hadde Richard Floridas teorier innflytelse ?
02:02:00 Jeg vet at Valvik var veldig influert av Florida. Men der var ingen debatt om det.
03:10:00 Valvik klarte ikke å selge inn vyene til politikerne. Men han fikk gjennom fondet.

Var der egentlig noen debatt om kulturinvesteringene?
03:20:00 Det var stor skepsis i toneangivende miljøer. Husker ingen navn.
04:26:00 Hadde Vicgtor Norman noen rolle?
04:27:00 Ikke annet enn at han var her nede og holdt noen foredrag.
06:16:00 Universitetsvisjonen var med fra starten av ADH på 1960-tallet
08:30:00 Victor Norman ble ansatt for å bygge opp økonomimiljøet
10:17:00 Mijøet på lærerskolen var mot universitetsvisjonen, pga frykt for å miste kontroll
11:39:00 Det var en introvert holdning på Lærerskolen - «vi har omsorg for studentene»
14:40:00 Lærerskolen hadde en veldig sterk og posisjon i lokalmiljøet
15:33:00 Etter høyskolefusjonene var det ikke comme-il-faut å snakke om universitet

Men så kom universitetsvisjonen opp igjen etter Agderrådet og diskusjonen om de tre K'ene?
16:35:00 Agderrådet var en rarititet uten noen som helst innflytelse
17:30:00 E18 var jo en helt annen prosess, ledet av Knut Dannevig – enkeltpersoners initiativ


18:45:00 E18-demonstrasjonen var historisk. Tradisjonelt har Sørlandet vært fraværende i Oslo

Kan Surt liv-debatten, Agderrådet, Sørlandet i 100, E18-saken osv sees i sammenheng?
20:50:00 Eieravklaringene var nok en tøff prosess. Noen lokalpolitikere hadde dimensjoner.

Sammenlikne KrSand 1990 og i dag?
23:15:00 Kristiansand var en lukket by, preget av en overklasse. Du måtte ha forbindelser.



Hva eller hvem var driverne i endringsprosessen ?
26:00:00 Etableringen av ADH og senere HiA har forandret Kristiansand

Den gamle overklassen er nå uten betydning, sosialt og økonomisk.

Den nye har ingen forbindelse med den gamle (f.eks. Bjørne Skeie)
27:45:00 I dag kan det skrives kommentarer og vises bilder som hadde blitt spiddet i 1990

Rask utvikling fra tidlig 1990 til i dag – mer lik større, kontinentale byer
29:20:00 Fædrelandsvennen har vært en vitig driver i denne utviklinga
31:20:00 Perioden 1990 til i dag er absolutt et tidskille

70 – 90 skjedde det lite holdningsendringer – avisen var heller ikke kongtroversiell

Fra 1990 til i dag kollosale endringer .

Er det interesseant å lete etter sammenhenger i endringsprosessene?
33:45:00 Jeg var redaktør i ei kollosal brytningstid. I dag er landsdelen åpen og liberal
Ċ
Bjørn Enes,
4. feb. 2018, 12:59
Comments