KKK‎ > ‎

Opptak mars 2017


Solveig Løhaugen

lagt inn 12. des. 2017, 01:44 av Bjørn Enes   [ oppdatert 19. feb. 2018, 03:17 ]

Solveig Løhaugen kom til Kristiansand som i 1996, til jobb på kommunens juridiske kontor.  Da var arbeidet med å utrede konsekvensene av den nye Energiloven (1991) kommet i gang, Det falt sammen med en omfattende diskusjon om hva som skulle være en kommunes oppgaver, i forhold til energiverket, havna, sentralvaskeriet, kommunens ulike bygg/næringsbygg etc.  Forvalting av kommunalt eierskap ble en stor del av hennes arbeid. Dermed ble hun svært sentral både i omdanningen av KEV fraforvaltningsbedrift til kommersielt selskap, og senere fusjons- og ssalgsprosessene i energisektoren. 
Hun forteller om de tidlige avveiningene om hvordan kommunen som eier kunne forvalte Kristiansand Energiverk best - ved å eie videre, eller ved å slå E-verket sammen med større industrielle enheter. Hun redegjør for de politiske hovedstrømningene i den debatten, der SV var den tydeligste stemmen for videre kommunal drift, mens den "industrielle" fløyen i Arbeiderpartiet, med Bjarne Ugland i spissen, var ei viktig kraft for større og mer profesjonelle/industrielle enheter.  Hun nevner trioen Wallevik, Ugland og Austad som de sentrale politikerne som drev prosessen fram. 
Hun opplevde denne trioens og etter hvert bystyreflertallet i Kristiansand sitt ønske om å fusjonere og selge som utløsende for lignende avveininger og prosesser i de andre kommunene på Agder. "Da vi tok sommerferie i  slutten av juni 2000 var Agder Energi en realitet. Vi trodde prosessen var ferdig, og at hver kommune nå sto fritt til å gjøre som de ønsket i spørsmålet om salg".  Men i løpet av sommeren kom reaksjonen, utløst av trioen Hans Fredrik Grøvan (KrF, Lyngdal), Christian Sundtoft (H, Lillesand) og Finn Holmer-Hoven (redaktør i Fædrelandsvennen). Resultatet ble en revidert avtalestruktur som bnegrenset kommunenes handlefrihet for å sikre fortsatt aksjemajoritet av Sørlandskommuner. 
Etableringen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var bestemt lenge før salget av aksjene. De var motivert av ønsiket om langsiktig forvaltning av verdiene og sikring av både universitetet og Kilden. 
Hun synes at Kristiansand i løpet av perioden har utviklet seg til å bli mer som "en ordentlig by" - og at kommunen har væørt en pådriver i den prosessen. 

Opptaket ble gjort 30. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.

Solveig Løhaugen

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251110527#t=22m15s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 



00:00:00 I 1990 var jeg fremdeles student i Bergen – uten planer om å flytte til KrSand
01:07:00 Kristiansand var en ukjent by. Mannen min fikk jobbtilbud mens jeg hadde permisjon

Jeg fikk jobb på kommunens juridiske kontor i 1996
03:35:00 Den nye energiloven og arbeidet med den ble tidlig viktig i min jobb
04:34:00 KEV eide vi fullt ut – men i VAE var der uenighet om hvem som eide
05:35:00 Kommunen som eier – vaskeriet, KNAS, Jeg jobba mye med kommunalt eierskap
06:45:00 Langsiktig pengeforvaltning stemte godt med stiftelsesformen
07:24:00 Kompetansefondet ble en nøkkel til å løse eierkonflikten i VAE
07:55:00 For kristinsand ble ideen Cultiva – for å få bygget Kilden
08:35:00 Så ble skolebruksfondet en del av et politisk kompromiss
09:16:00 Vi måtte ha plan for bruken av pengene samtidig med at vi jobba med salg.

Alternativ bruk av pengene
09:50:00 Spm 1: Ville det skade selskapet om krS gitt ut?
: Spm. 2: Var der et formål å bruke pengene til?
10:50:00 En kommune er ikke spesielt dyktig til å drive energiver.
12:15:00 Andre meninger – SV mener at kommunen er en veldig god eier
13:30:00 Arbeiderpartiet sto jo bak den nye energiloven, og var for Statkraft
17:19:00 Mange i AP er også opptatt av industri og industrikompetanse
14:30:00 Bjarne Uglands representerte denne fløyen i Arbeiderpartiet
16:05:00 En periode var det diskusjon om å dele KEV i et nettselskap og et energiselskap
17:40:00 Men dette kom aldri opp til politisk behandling
18:24:00 Jeg kjenner ikke forhistoria før -96 og fusjonsspørsmålet
18:50:00 Det var aktuelt åselge KEV uten først å fusjonere med VAE
20:00:00 Det at KrSand tenkte slik dreiv fram prosessen i de andre kommunene

20:57:00 Politisk var det stor vilje til endring
21:50:00 Vi måtte sikre flertall hele veien – ellers kunne det bli en politisk rekyl
22:15:00 De sentrale politikerne var Austad, Wallevik og Ugland
22:40:00 Kommunalutvalget ble orientert om alt som skjedde – Der var også KrF og FrP

I tillegg var det arbeidsgrupper – politikerne var veldig orientert heile tida
23:44:00 I adminstrasjonen var det Valvik og jeg, og av politikerne var det Kommunalutvalg

og bystyre.
24:18:00 Media fulgter overraskende lite med
25:30:00 Politiske saker utvikler seg ofte langsomt over mange år – så skjer alt fort
26:44:00 Det var helt nødvendig å leie inn rådgivere med kompetanse på sektoren:

Bern Stilluf Karlsen, Handelshøyskolen i Bergen, Ekon, Arthur Andersen, KS -
27:50:00 Det ble henta inn råd fra et veldig bredt utvalg av kilder
28:09:00 I salgsforhandlingene var jo heller ikke KrSand alene – alle eierne hadde interesser
28:20:00 En kommune har ikke kompetanse – det skal den heller ikke ha
28:45:00 Vi hadde ulike rådgivere på ulike trinn i prosessen
29:50:00 Jan Pedersen foreslå Frank Berg som rådgiver i sprmsål om salg av KEV
30:40:00 Første møte med Ferank Berg – måtte ha jurist i tillegg, foreslo Slettvold
31:55:00 De to fikk senere fullmakt fra alle kommunene
32:35:00 Avtalene med konsulentene – de var dyre, men slik var markedsprisen.
34:18:00 Forarbeid: Rådgiverne var med på mange eiermøter for å få en felles strategi
36:30:00 Neste trinn var utformainga av selve salgskontrakten
37:47:00 Prosessen med samling av interessene i landsdelen begynte med Agderrådet
39:30:00 Selv om man ble enige om stadig mer, ble det aldri tatt organisatoriske konsekvenser

41:20:00 Der er sammenheng i fellesprosjektene på Sørlandet – men det fører ikke til sammenslåing
42:30:00 KrSand sa i juni at vi ville selge alle aksjene – om sommeren mobiliserte Grøvan, Sundtoft og Hoven
43:50:00 Først ville de blokkere slik at KrS ikke kunne selge noe – etter hvert løste det seg
44:45:00 Avtalen la opp til at alle gjorde som de ville .- den måtte reforhandles
45:18:00 Stiftelsene var etablert lenge før salget – hvor mye til hvert formål var siste fase diskusjon
46:30:00 Skolebruksfondet ble brukt opp – KrSand har i dag veldig høy standard på skolebygg
47:25:00 Jeg deltok litt i oppstarten av Kompetansefondet, men ikke Cultiva eller Agder Energi
48:40:00 Bortsett fra å jobbe med kommunens eierinteresse i Agder Energi
50:40:00 Om forvalting av kommunale eierinteresser – Everk, bygg, havn, kino og svømmehall
53:30:00 Vi jobba mye med å definere hva kommunen skulle arbeide med, og hva ikke
54:25:00 «Delegasjonsprosjektet» handla om å skille ut selvstendige virksomheter
55:20:00 F.Eks har skolene nå en reell økonomi der de kan overføre overskudd til neste år
56:40:00 For E-verket ble rammebetingelsene grunnleggende endra til markedsdrift
57:50:00 For de andre var det mer snakk om å forbedre virksomheten fra et år til annet
59:30:00 Har Kristiansand endret seg?
59:40:00 KrSand har nå mer karakter av en ordentlig by. Kommunen har vært en pådriver
01:00:40:00 Også på likestillingsområdet og infrastruktur er det store forandringer
01:02:07 SLUTT

Finn Holmer Hoven

lagt inn 12. des. 2017, 01:43 av Bjørn Enes   [ oppdatert 4. feb. 2018, 13:07 ]

Finn Holmer Hoven kom til Kristiansand som dosent i offentlig administrasjon på Agder Distriktshøgkole i 1971. I 1990 ble han ansatt som politisk journalist i Fædrelandsvennen, i -93 ble han politisk redaktør og fra 1995 var han sjefsredaktør, en posisjon han hadde fram til 2007. I dette intervjuet fra 30. mars 2017 forteller han i hovedsak om sine år i Fædrelandsvennen. Han forteller utførlig om "Byklesaken", der han i en serie artikler problematiserte dobbeltroller hos sentrale polikere og næringslivsfolk i den vesle, men velstående kraftkommunen.  Han forteller at Fædrelandsvennen i liten grad hadde drevet kritisk journalistikk før han brakte dette med seg inn i redaksjonen.  Han karakteriserer Kristiansand før 1990 som en lukket by, dominert av  overklasse  og konservative kristne.  Det ble svært høye bølger da avisen utfordret dette i hans tid.  Han engasjerte seg ikke spesielt i forbindelse med den nye energiloven i 1990, heller ikke i spørsmålet om Kristiansand Energiverk skulle omdannes til AS og senere fusjoneres med VAE og AAK. Først da spørsmålet kom opp om salg ag Agder Energi kom opp, engasjerte han seg som sjefsredaktør. 
Hans og avisens linje var da at eierskapet måtte beholdes i Norge. Han gikk inn for at kommunene skulle eie, og at Agder Energi burde slås sammen med Lyse Energi, som både hadde en lignende eierstruktur og en tilsvarende strategi om å være en lokal utviklingsaktør.  Han forteller at det var AP-politikseren Bjarne Ugland i Kristiansand som torpederte denne planen, ved å trekke inn Statkraft midt under forhandlingene med Lyse. 
Avisen engasjerte seg  mot nedsalg, og støttet Arendal og distriktkommunenes kamp mot Kristiansand. Han betegner både daværende Lyngdalsordfører Hans Fredrik Grøvan og Arendalsordfører Alf Eivind Ljøstad som politikere med format, sammen med Setesdalsporførerne. Deres kamp ble kronet med seier. 
Finn Holmer Hoven er ikke enig med dem som mener at debatten etter artikkelen "Surt liv på det blide sørland" hadde noen betydning for den senere utviklinga. Agderrådet var en raritet uten noen innflytelse på utviklingen, "Felles mål på Agder" var bare en av mange utredninger som kom i stedet for handling, og debatten om de tre K'ene (Kompetanse, kommunikasjon og kultur) førte ikke til noe. Kampen for ny E18 må tilskrives enkeltpersoner som Knut Dannevig, og selv om demonstrasjontoget for ny E18  i Oslo i 2000 var historisk i den forstand at skipsredere gikk i demonstrasjonstog, så kan det vanskelig sees som ledd i en politisk prosess. 
Landsdelen og Kristiansand er kollosalt forandret. Av drivere i den prosessen peker han på etableringen av ADH pluss Fædrelandsvennens innflytelse etter 1990.  
Opptaket ble gjort 30. mars 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes.




























Finn Holmer Hoven:


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/254187740#t=1h16m0s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 




00:00:00 I 1990 hadde eg begynt som politisk journalist i Fædrelandsvennen
01:13:00 Avkledte nepotisme i Bykle
03:03:00 Jeg avanserte til politisk redaktør og seinere sjefsredaktør
04:30:00 Det ble aggressive stemning i Bykle – jeg måtte ha bodyguard
06:06:00 Ordføreren drev også privat entreprenørfirma
08:16:00 Kristiansand 1990 var veldig forskjellig- Fædrelandsvennen bidro til holdningsendringer

Liten sterkt religiøst prega by
09:00:00 Min artikkel førte til et NRKdebatt fra bedehuset i KrSand
09:55:00 Jeg skrev «Religiøst horror-show» - sterke reaksjoner
10:35:00 Avisen var ukontroversiell. Jeg brakte med meg kritisk journalistikk.
11:40:00 Jeg er fra Mandal. Kristiansand var en sosialt lukket by
12:20:00 Distriktshøgskolen ble bygget opp med utenbys tilsatte
13:10:00 «Surt liv» - ingen politikere ville ta rapporten inn over seg
14:15:00 Det ble påstått at «Pillebruken er Fædrelandsvennens skyld»
15:07:00 Jeg tilsatte Jon P. Knudsen som politisk redaktør
16:30:00 Sterke reaksjoner da vi avslørte misligheter i en skipsrederfamilie
18:20:00 Bjarne Ugland var en grå eminense, han likte meg ikke
19:35:00 Han torpederte avtalen med Lyse Energi
20:20:00 Eierstriden i AE – der engasjerte avisen seg sterkt
21:13:00 Vi så på AE som en mesén som kunne løfte landsdelen
21:50:00 Ordførere i AE-styret vedtok investeringer i egne kommuner, f.eks. Badeland i Lyngdal..
22:45:00 De drev amatørmessig, og valgte styremedlemmer etter ansiennitet
24:25:00 Energiloven: Vi gikk inn for å beholde energiverket på norske hender
25:45:00 Energiloven: Avisen interesserte seg lite for energisektoren før fusjonen kom opp
26:40:00 Energiverkene var stabile inntektskilder for kommunene
27:03:00 Næringslivsjournalisten var uenig i avisens linje
28:20:00 Avisen hadde ei klar linje mot at kommunene skulle selge og at AE skulle utvikle landsdelen
29:07:00 Nåværende ledelse i Agder Energi har gått bort fra det
29:45:00 Pengesekken – Cultiva fikk halvannen milliard
30:40:00 Avisens linje ble bestemt av meg, etter diskusjon med medarbeidere
31:48:00 På reportasjeplass var vi nøytrale, i kommentarer hadde vi et klart syn
32:50:00 Omdanning av KEV til AS – jeg husker ikke at vi hadde noen spesiell mening
33:50:00 Hele prosessen var jo kontroversiell, vi dekket den.
33:29:00 Da eierskapet kom opp, kastet en AP-politiker inn Statkraft, mens de forhandla med Lyse
. Lyse var eid av kommunene i Rogaland- det hadde vært en natrulig partner
35:55:00 Vi støtta fusjonen, men eierskapet engasjerte vi oss i
36:56:00 Folk flest var fornøyd – de som var mot fusjon var bare politikere som mistet roller
37:40:00 De sentrale personene i KrSand var Ugland, Wallevik, Rådmannen og Austad.
38:11:00 Motstanderne som vant til slutt var først Grøvan, en leder av stort format
39:03:00 Ved siden av han var det ordfører Ljøstad i Arendal og Setesdalsordførerne
39:35:00 På ei samling på Hovden inviterte alle ordførerne meg til å feire seieren over KrS med dem
40:50:00 Det ble da Cultiva og Kompetansefondet
41:15:00 Firkløveret i KrS mente at reinvestering var sikrere enn å la pengene stå
43:10:00 Valvik mente alle burde ta ut alle pengene – det var KrS mot røkla
43:50:00 Det var vanskelig å følge prosessen pga konsulenter fra Oslo

Men vi fikk all informasjon fra Grøvan
44:50:00 De tvang Kristiansand til å gi etter
45:38:00 Ledelsen i AE hadde interessante prosjekter i gang i starten. Men så tok det litt av
47:30:00 De kommunene som ville selge alt ville bare saldere kommunebudsjettene

Husker ikke hva KrS-politikerne ville bruke pengene til
48:20:00 Det ble veldige reaksjoner på at halvannen milliard ble puttet vekk i et diffust Cultiva
49:06:00 På sikt tror jeg Cultiva kan få en funksjon. Men andre tiltak kunne vært bedre
49:50:00 Kompetansefondet har fungert bedre. Bedre avkastning,
50:20:00 Jeg er ikke bekvem med Cultivas pengebruk og dette med barnebyen.
51:20:00 De har hatt fremragende folk i styret, men det har ikkje hjulpet.
51:40:00 Kan ikke huske noen vellykka investeringer, bortsett fra Universitetet
52:20:00 UiA er i stor grad et resultat av stiftelsene
52:50:00 Min mening er at det var riktig å bruke 300 millo på Kilden
54:13:00 «Surt liv»-debatten: Den førtre bare til mange nye utredninger, ikke til handling
55:20:00 Tendensen er den samme i senere underskelser. Men so what?

Var Agderrådet en direkte følge av «surt liv»-debatten?
57:01:00 Det har ikke skjedd spesielle tiltak i kjølvannet av «surt liv-debatten.
58:02:00 Folk har dårlige inntekter i indre Agder. So what?

Noen mener idéen om «de tre K'ene» kom i den debatten, og sener ble til stiftelsene?
59:29:00 Men debatten handla om levekår – AE og kulturinvesteringer er noe helt annet
En time
01:00:00:00 Kilden bidrar ikke til å utljevne levekår på Agder

Hadde Richard Floridas teorier innflytelse ?
02:02:00 Jeg vet at Valvik var veldig influert av Florida. Men der var ingen debatt om det.
03:10:00 Valvik klarte ikke å selge inn vyene til politikerne. Men han fikk gjennom fondet.

Var der egentlig noen debatt om kulturinvesteringene?
03:20:00 Det var stor skepsis i toneangivende miljøer. Husker ingen navn.
04:26:00 Hadde Vicgtor Norman noen rolle?
04:27:00 Ikke annet enn at han var her nede og holdt noen foredrag.
06:16:00 Universitetsvisjonen var med fra starten av ADH på 1960-tallet
08:30:00 Victor Norman ble ansatt for å bygge opp økonomimiljøet
10:17:00 Mijøet på lærerskolen var mot universitetsvisjonen, pga frykt for å miste kontroll
11:39:00 Det var en introvert holdning på Lærerskolen - «vi har omsorg for studentene»
14:40:00 Lærerskolen hadde en veldig sterk og posisjon i lokalmiljøet
15:33:00 Etter høyskolefusjonene var det ikke comme-il-faut å snakke om universitet

Men så kom universitetsvisjonen opp igjen etter Agderrådet og diskusjonen om de tre K'ene?
16:35:00 Agderrådet var en rarititet uten noen som helst innflytelse
17:30:00 E18 var jo en helt annen prosess, ledet av Knut Dannevig – enkeltpersoners initiativ


18:45:00 E18-demonstrasjonen var historisk. Tradisjonelt har Sørlandet vært fraværende i Oslo

Kan Surt liv-debatten, Agderrådet, Sørlandet i 100, E18-saken osv sees i sammenheng?
20:50:00 Eieravklaringene var nok en tøff prosess. Noen lokalpolitikere hadde dimensjoner.

Sammenlikne KrSand 1990 og i dag?
23:15:00 Kristiansand var en lukket by, preget av en overklasse. Du måtte ha forbindelser.



Hva eller hvem var driverne i endringsprosessen ?
26:00:00 Etableringen av ADH og senere HiA har forandret Kristiansand

Den gamle overklassen er nå uten betydning, sosialt og økonomisk.

Den nye har ingen forbindelse med den gamle (f.eks. Bjørne Skeie)
27:45:00 I dag kan det skrives kommentarer og vises bilder som hadde blitt spiddet i 1990

Rask utvikling fra tidlig 1990 til i dag – mer lik større, kontinentale byer
29:20:00 Fædrelandsvennen har vært en vitig driver i denne utviklinga
31:20:00 Perioden 1990 til i dag er absolutt et tidskille

70 – 90 skjedde det lite holdningsendringer – avisen var heller ikke kongtroversiell

Fra 1990 til i dag kollosale endringer .

Er det interesseant å lete etter sammenhenger i endringsprosessene?
33:45:00 Jeg var redaktør i ei kollosal brytningstid. I dag er landsdelen åpen og liberal

Jan Pedersen

lagt inn 12. des. 2017, 01:43 av Bjørn Enes   [ oppdatert 18. jan. 2018, 09:47 ]


Jan Pedersen - Del 1:


Jan Pedersen - Del 2:




(I prosess)


Alf Holmelid

lagt inn 23. nov. 2017, 04:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 4. feb. 2018, 12:56 ]

Alf Egil Holmelid var ein av dei mest sentrale lokapolitikarane frå Sosialistisk Venstreparti i Kristiansand gjennom heile perioden 1990 - 2017. Han er opprinneleg frå Fjaler i Sunnfjord, og kom til Sørlandet som relativt nyutdnna  ingeniør på Elkem i 1976. Han sat i Bystyret frå 1998-2003  og på Stortinget 2009-2013. I 1999 gjekk han frå industrien til Høgskulen i Agder, der han var aktivt med på å universitetsutviklinga. Han har vore forskingsdirektør på høgskulen/universitetet i Agder frå 2002.  i   (Les meir i Wikipedia)   
I dette opptaket frå mars 2017 fortel han litt om det uvanlege ved å vera politikar og industrimann, og om nytte han har hatt av det både i politikken og i universitetsleiinga. Han meiner mellom anna at det forklaringa på kvifor UiA har ord på seg for å ha eit særs vellukka samarbeid med næringsloivet i regionen. 
Han hugsar lite frå debatten om den nye energiloven i 1990. Då spørsmålet kom opp om å gjera Kristiansand Energiverk om til AS, var han og partiet imot, av di dei mistenkte at dette kunne vera eit fyrste trinn i retning privatisering. Av same grunn var dei mot fusjoneringa av dei tre energiverka på Sørlandet til Agder Energi. Han kallar motstanden "lite energisk" i starten, av di det var moglege konsekvensar ei var imot, ikkje AS- forma eller fusjonen i seg sjølv.  
Spørsmålet om sal kom ikkje opp før i 1997 eller 1998. Han sat då i Formannskapet. Han er sterkt kritisk til prosesen frå då av. Hn meiner at Bystyret vart fanga i ein "catch 22", av di hovudspørsmålet om sal eller ikkje sal aldri kom opp, medan ein serie orienteringsmøter utan høve til debatt utmanøvrerte motstandarane. 
Han summerer opp at motstandarane var SV som var mot sal, Venstre som var mot å få for fort fram, og Kristieleg Folkeparti som etter kvart vart meir og meir imot sal.  Men ingen veit kor fleirtalet hadde vore om spørmålet om sal hadde kome opp før det var for seint å snu, seier han. Særeg uvisst ville utfallet ha vore i Arbeiderpartiet
Han er også kritisk til at spørsmålet om kva pengane skulle brukast til alltid vart skild frå spørsmålet om sal. Alle var jo for å etablera Cultiva og Kompetansefondet. Når realitetsdebatt om føresetnaden - salet - heile tida vart utsett, virka det for alle som at semja om sal var like stor. 
Stiftelsane var viktige for å lukkast med universitetet. Kompetansefondet har alltid samordna sin politikk med universitetsleiinga, det har ikkje Cultiva, som har samarbeidd meir med enkeltforskarar og -miljø. Den fyrste strategien, om å utvikle kulturnæringar i Kristiansand, slo truleg ikkje til, sjølv om det har vore ein påfallande vekst i synlege kunstnarar frå byen. Det burde forskast på om det har samanheng med stifltelsane. 
I det store biletet nevner han tre område som er merkbart endra i byen:  Uteliv og kulturliv har utvikla seg veldig, næringslivet er blitt mykje meir allsidig - og utdanningsnivået på folk i byen er merkbart høgare. 
Men han ser mørke skyer bygga seg opp. Ein ganske liberal periode med slike framgangar kan sjå ut til å bli avløyst av en periode der unge, aggressive kristenkonservative er på frammarsj att. 
Intervjuarar var Olav Wicken og Bjørn Enes 
 


Alf Holmelid

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/240320160#t=1h16m0s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 arbeidde eg på Elkem. Det var ein uvanleg kombinasjon for ein miljøpolitikar
01:13:00 Jeg er utdannet i teknisk kybernetikk eller reguleringsteknikk
02:20:00 Reiste mye for å installere reguleringssystem på smelteomnar
02:40:00 Eg vart headhunta til Elkem på Sørlandet to år etter eksamen, i 1976
04:15:00 Eg lært opp operatører i data. Det beste var å gjera det nattskift, i fred for andre
05:25:00 I 1998 søkte eg meg tilbake til ingeniørutdanninga i Grimstad
07:30:00 Eg var med på å laga den fyrste mastergraden og Dr.graden på ingeniørutdanninga
08:25:00 Etter kvar vart eg forskingsdirektør. Det var lite kontakt med næringslivet
10:15:00 Eg var med å starta både NODE og Eyde-nettverket. (Forklaring)
11:30:00 Med ei næringsklynge kan samordna næringslivets ynskjer frå universitetet
14:10:00 Derfor har Sørlandet eit godt samarbeid mellom universitet og næringsliv
14:46:00 Eg skreiv ein rapport om samarbeidsformer, som viser seg like aktuell no.
16:15:00 Politikk: Eg sat fem periodar i bystyret og ein på Stortinget, i næringskomiteen
17:30:00 I næringskomiteen var eg den einaste som hadde jobba i industrien
18:10:00 Eg fekk gjennomslag for satsing på miljøteknologi og klyngedanning
19:40:00 Me hadde jo og saka om refinsniering av Statkraft.
20:40:00 Eg gjekk inn for å styrka Statkraft sin kapital for å satsa på fornybar
21:35:00 Sia har dette blitt omgjoret, og Statkraft er no heilt ute av offshore vind
23:00:00 Eg støtta Hydro sitt oppkjøp av VALE
24:30:00 Energiloven: Akkurat lovendringa var eg lite borte i
25:10:00 Elkem starta lobbykampanje for gode kraftkontraktar. Eg meinte den var useriøs.
27:10:00 Så kom diskusjonen om å gjera KEV til AS.Tilhengarane sa at det ikkje skulle seljast.
28:05:00 Vi meinte dette var å legga til rette for privatisering, Derfor var vi imot.

Vi lærte at det er viktig å stoppe uønska utvikkling på første trinn i prosessen,
29:50:00 Vi var imot, men kjempa ikkje energisk mot omgjering til AS
30:30:00 Også fusjonen var argumentert med at den ikkje hadde samband med sal.
31:20:00 Den store dramatikken begynte ikkje før det vart snakk om sal. (Det er lenge sidan)
32:02:00 Vi argumenterte mot både AS og fusjon, men ikkje veldig energisk
32:30:00 Det var voldsomme bølger omkring salet. Ap tapte stort i 2003, og SV vant på grunn av salet
. Eg kan ikkje hugsa at nokon snakka om sal då KEV vart omgjort til AS
34:10:00 Eg var i Formannskapet fram til 1999, og kan ikkje hugsa nokon stor diskusjon der.
34:50:00 Ideen om sal vart lansert i Formannskapet kanskje 1997, 1998
35:30:00 Eg hugsa eit orienteringsmøte i Bystyret der me ikkje fekk lov å fremja forslag
36:10:00 Prosessen var slik – masse orienteringsmøter, få sjansar til å fremja motstand
36:40:00 Alle vil ha Stiftelse – det vart brukt til å skape eit «Catch 22»

37:40:00 Wallevik-Valvik-Ugland hadde veldig god regi.
38:50:00 Harald Sødal sa til meg ein gong at han følte seg heilt bondefanga
40:49:00 Eg trur ikkje me hadde salet oppe til votering før forhandlingane var ferdige
41:25:00 Eg var så opphissa på trioen pluss løpegutten Solveig Løhaugen

Utruleg at ein så stor sak vart køyrt utanfor dei politiske prosessane
42:30:00 Mange folk var lojale mot systemet, og stemte mot av di det ikkje sto på sakslista
43:15:00 To ting: Mange orienteringsmøter utan diskusjon for eller mot
43:50:00 Når saker vart fremja, handla om alt mogleg anna enn den faktiske salsprosessen

Derfor veit vi ikkje om der var eit reelt flerirtal mot sal
45:20:00 Harald Sødal og en til i KrF var også skeptiske til sal.
45:55:00 SV var mot heile tida, Venstre var mot å gå for fort fram, og etter kvart vart KrF imot
46:33:00 Vi var mot sal – at grunnrenta skulle på private hender.

Me trudde ikkje avkastinga på energi vill bli mindre enn avkasting på aksjer
48:10:00 Rådmannen hadde ein argumentasjonsrekke som ikkje heldt vatn om skjønnsmilder.
49:19:00 Skatt: Det er ikkje eit argument i off. Verksemd å sleppa skatt.
50:00:00 AP: Bjarne Ugland er ikkje kraftsosialist – men det motsette
50:50:00 AP meinte også at Agder Energi kunne vera ein motor i regionen også med Statkraft

Det har dei heilt slutta med
52:39:00 Vi var i samtale med fagforeiningane. Vi var for industriaktøre og mot å tappe selskapet
54:35:00 Rådmannen trudde at aksjeinntekter ville svinge meir inn kommunen kunne handtrera
56:35:00 Rådmannen og Wallevik var nok mot at kommunen skulle eiga ein marknadsbedrift.
57:00:00 AP – eg veit ikkje så mykje om kvifor dei gjekk inn for sal.
57:40:00 Dei hadde Ove Gusevik inne som konsulent – for å passivisere venstresida.

(Kort om Guseviks historie frå SV-politikar til konsulent med klokketru på marknad)
59:00:00 Seinare avslørte Fødrelandsvennen også at kontrakten med konsulenten var provisjon
Ein time
01:00:00:00 Heile prosessen er som ei lærebok i grep for å få gjennom ei sak utan å bryte lover
01:50:00 Eg har lurt på kor det vart at Skolebruksfondet,

Stiftelsane var ei pakke som skulle gjera at folk vill selgja.
03:10:00 Kompetansefondet skulle gå til Universitetet, det var me ikkje mot

Men styringsforma til Cultiva var me mot – kvifor skulle det vera stiftelse?
04:30:00 Stiftelse: Politikarane fråskreiv seg den politiske styringa.

Tanken bak var at politikarane ikkje styrer med meir enn 4 års perpektiv
06:00:00 Det var ein visjon om at kultur skulle bli ein næringsveg, pluss eit samlande formål
07:30:00 Det vart gjort mykje etter visjonen om kultur og næring dei fyrste åra
08:30:00 Folk flest delte ikkje den visjonen. Det var ein rådhusvisjon

Det var spenningar mellom næring og kultur – men ikkje veldig kontroversielt
10:20:00 Richard Florida var nok viktig for Valvik og Bjørn Fjellstad (Kompetansefondet),
11:40:00 Både prof. Arne Isaksen og Pål Repstad argumenterte mot at Florida passa for Noreg.
13:20:00 Kan ikkje hugsa at det var spesielle nedgangstider i olje/leverandørindustrtien på 1990-talet.
14:20:00 Men det var tøft i prosessindustrien – Elkem var så godt som konkurs rundt 1990
16:00:00 Eg hugsar jo debatten om «Det sure liv på det blide sørland»

Eg og SV argumenterte for at me burde satsa på miljøteknologi alt på 80-talet
19:48:00 New Public Management kom på den tida (ca 1993) – eg engasjerte meg sterkt
20:30:00 Bestiller-utførermodellen – eksempel fra Elkem Spikerverket -
22:04:00 Venstresida mista hegemoniet i den offentlige debatten
23:35:00 Det var nesegrus beundring for privat sektor – det skulle overførast til offentlig sektor

me argumenterte sterkt imot
26:00:00 Vi brukte mykje tid på å protestere mot, f.eks. Bestiller/utfører, veiutbygging etc.
27:30:00 Veiane var statlige og vart bygd – kollektivtrafikk var fyulkeskommunal og vart ikkje
28:50:00 Vi utvikla mange alternativ.
29:58:00 Eg var med å utvikla søknadssystemet for Kompetansefondet og Cultiva
31:20:00 Problem: Forskarar gjekk direkte til Cultiva utan at det var forankra i univeristetsleiinga
32:30:00 Både Culitva og K-fondet laga strategiar for landsdelen som ikkje var tydelege.
34:00:00 Et eksempel:(Hugsar ikkje namn) – eit område som falt i fisk.
36:10:00 Nå er det K-fondet som får kritikk for utydelege utlysingar
36:55:00 K-fondet gjorde at me fekk universitetet tidlegare gjennom å finansiere stipendiatar.
39:06:00 Cultiva støtta også – vi skreiv søknader.om strategiske prosjekt
40:10:00 I K-fondet søkte vi på kompetanseprogram, i Cultiva søkte vi på mer vanlige prosjekt
42:08:00 Fokuset på kulturnæringer har ikkje slått til. Men det har skjedd mykje

Det kjem skodespelarar, musikarar og performancekunstnarar frå KrSand,

men eg veit ikkje om det har noko med Cultiva å gjera Nokon børe studera det.
44:10:00 Barnestrategien til Cultiva er å gå i den andre grøfta. Men litt tidleg å døma.
46:50:00 Endringar: Uteliv og kulturliv er blitt noko heilt anna-
48:10:00 Næringslivet er blitt veldig mykje meir variert, ikkje minst pga leverandørindustrien
49:10:00 Utdanningsnivået er merkbart mykje betre
51:00:00 Men no ser det ut til at eit tilbakeslag er på veg – kristeinkonservative går fram
52:20:00 Etter ein liberal periode er den unge, aggressive kristenkonservatismen på frammarsj.
54:10:00 Sjølvsensur i forskingsmiljø er også tilbake i forhold til næringsliv.
1:57:52:00 SLUTT

Harald Sødal

lagt inn 26. okt. 2017, 23:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 2. feb. 2018, 00:20 ]

Harald Sødal har vært lokalpolitiker i Kristiansand siden 1968, då han kom inn i Bystyret på varamannsplass for Kristelig Folkeparti. Siden 1972 har han møtt fast for sitt parti. I alt 16 år har han hatt rollen som varaordfører - sist med Bjørg Wallevik som ordfører. I dette intervjuet, som ble tatt opp  28. mars 2017, forteller han glimt fra hele sitt politiske liv.  Han ser først og fremst kontinuitet når han reflekterer om perioden 1990-2017.  De endringene han forteller om, handler om spillet rundt Harald Synnes, Paul Otto Johnsens avganger som ordførere.  HGan betegner seg selv som "litt sosialist" i spørsmålet om å omgjøre Kristiansand Elektrisitetsverk til AS. og forteller også om mange andre spørsmål der han har vært mot ulike former for privatisering. 
Han mener at salget av E-verket var rådmann Erling Valviks idé. Han fikk overbevist APleder Bjarne Ugland, og de to klarte så å presse Høyre til å gå inn for salg. 
Han forteller at Kompetansefondet var Bjarne Uglands idé, mens kulturstiftelsen Cultiva var Erling Valviks. Han forteller at rådmannen styrte politikerne som marionetter, og at han selv sammen med SV-representantn Alf Holmelid var de eneste sandkornene i maskineriet. 
Om Kompetansefondet sier han at det har fungert greit, det er ingenting galt å si. Cultiva sammenligner han med Ceausescu's palass i Bucuresti og sier: Det er fint - men tenk på hva det har kosta, og hva vi kunne fått i stedet! 
Av situasjonen i 2017 forteller han at Kilden har vært en genistrek. Det er også et framskritt at museumsskipet Hestmanden er sikra. Det er positivt at partikollega Jørgen Kristiansen har fått Cultivastyret til å gå inn for Barnas By, og det er også positivt at VestAgdermuseet og Stiftelsen Arkivet har fått nye direktører. 
Til slutt forteller han hvordan han gav råd til ordfører Arvid Grundetjøn om hvordan han skulle takle kulturlivets motstand mot kunstsiloen på Odderøya. 
De største utfordringene for framtida, er investorene som vil presse gjennom endringer av både Påseby-, Murby- og Kulturminneplanen. "Dette var jo rett fra levra - og det er jo (bare) min personlige oppfatninger", slutter han.  

Harald Sødal:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/240220504#t=1h37m35s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 Jeg kom inn som varamann i 1968, og har vært i bystyret sia
00:30:00 Alle saker som kommer, har sin parallell i fortida. Derfor vet jeg hjvordan det går.
01:15:00 Harald Synnes ble kasta – det var bakgrunnen for at jeg engasjerte meg mot stryking
02:40:00 Holmer Hoven skreiv tre ledere mot meg – men nå har han lagt seg flat
03:49:00 Kristiansand var veldig greit i 1990. Men Paul Otto hadde vært ordfører for lenge
05:19:00 Sitter du lenge i en toppposisjon, blir du korrumpert. Det ramma Bjørg Wallevik og
06:00:00 «Surt liv på det blide sårland» - har ikke festa meg spesielt ved
06:40:00 Den artikkelen var bare ei overskrift. Det hadde ingen innvirkning på politikken
08:10:00 Det de sa var negativt, var jo tvert om positivt. At kvinnene var heime, for eksempel
09:50:00 Pillene vr ikke så bra, men kanskje folk drikker litt mindre?

Sånne tall kan du tolke akkiurat som du vil.
10:00:00 KrSand 1990 var veldig trivelig, Var det noe problem, så må det ha vært innvandring
10:30:00 Menighetsarbeidet har vært veldig bra for folk. Problemet er at ikke alle har vært med
11:20:00 Du måtte engasjere deg sjøl – viss ikke, kunne du bli ensom.

Selv har jeg aldri følt noe behov for protest.
12:50:00 Var der arbeidsplassproblemer? Javel?
13:35:00 Som politiker så jeg at skatteinntektene gikk ned. Men vi fikk sysselsettingsmidler

Bragdøya ble for eksempel bygget opp på den tida
14:50:00 90-tallet var positivt. Husker nå at arbeidsplassene gikk ned.
15:20:00 I 1991 var jeg litt sosialist. Jeg mente at det offentlige burde eie Everket.
16:00:00 Jeg sloss i mot at P-huset på Odderøya skulle gå til Q-park
16:47:00 Eller Varoddbroa – Mosvold tilbød seg å bygge broa.
17:30:00 Energiloven – poenget var at nå kunne folk handle her og handle der. Eg var skeptisk
18:15:00 Vi eide KEV og ein stor post i VAE. Bjarne Ugland kom på ideen om Kompetansefondt
19:40:00 Jeg mente Ugland burde sitte i styret for Kompetansefondet – så ville Bjørg Wallevik

Ho gikk til Mæsel (FrP) og ble valgt i stedet.
21:00:00 Det var bakgrunnen for at ho blei kasta. Ap kom til oss og foreslo samarbeid
22:00:00 Bjørg og jeg er venner nå. Men det tok et år.
23:15:00 Dette med AS-systemet, det var jo og en del av det.

Vi styrte jo E-verket gjennom Formannskapet – vi tappa det for penger
25:15:00 Jeg var skeptisk til AS. Men jeg måtte innrømme de svakhetene vi hadde.
26:25:00 AS ble diskutert uten tanke på salg. Salg var Erling Valviks ide – først heilt aleine

Så fikk han med seg Bjarne Ugland. De to dreiv saka
27:18:00 Hoyre hadde Olav Egeland, dir. For Everket. Kommunen ville tape på salg
28:00:00 Valvik fikk med seg Ap og FrP – da kom Høyre i skvis. De ble pressa av AP
28:30:00 Dette ble avgjort i Arbeiderpartiet, selv om det var helt i mot deres politiklk

Dette kan Trond Blattmann fortelle om
29:45:00 Er det så at du offisielt ikke vet noe om det fordi det er internt i AP? Ja.
30:50:00 Den eineste kritiske stemma var Alf Holmelid (SV)

Oddvar Hodne ville gjerne ha inn en liten industriell investor. Det støtta vi.
31:45:00 Vi skulle aldri gitt dem lillefingeren – vi skulle gjort som SV og sagt nei.
32:20:00 Det mest vanvittige var at konsulenten fikk honoraravtae på betingelse av salg
33:58:00 De ville selge alt. Da samla Grøvan alle KrFlaga i fylket. Vi kunne blokkere
34:40:00 Jeg satt på Skarpøya og snakka med Ljøstad i Arendal. Han redda Agder Energi
35:00:00 Lyse kom med et godt tilbud. Men da sa Bjarne Ugland nei. Statkraft eller ingen
37:07:00 KrF ville selge en del – slik ble vi med ut på glattisen
38:40:00 Møtene var veldig manipulerande – en gang hadde de mentometerknapper
39:50:00 Vi var nede og så på konserthuset i Bilbao

Da vi satt med pengene ble det snakk om å lage et kulturfond.
41:10:00 Valvik kom med noen utrulige namn – ei som het Bille...- de skulle bruke våre penger
42:30:00 Da han hadde fått styret som han ville sa Valvik opp jobben for å bli direktør
43:00:00 Eg forstår godt at ikke Ugland vil la seg intervjue. Visste han at Valvik ville søke?
44:28:00 Stiftelsen var Erling Valviks ide.Han mente at politikerne ville skusle vekk pengene
45:10:00 Jeg var mot stiftelse også. Men de påsto at vi kunne spare 200 mill i stakk.

Men så måtte vi betale likevel. Vi ble lurt!
46:30:00 Se f.eks. hva som skjedde med renovasjonsverket
47:28:00 Så ble det stiftelse – men så viste det seg at de ikke hadde lov å gi til Kilden

Saken var dårlig forberedt. Til og med jeg visste om hvordan Stiftelser fungerte
49:30:00 De måtte opprette en ny stiftelse som het Lille-Cultiva
49:50:00 Det er ingenting galt å si om Kompetansefondet. Det har fungert veldig godt
50:50:00 Stiftelsen var Valvik sin ide?
51:30:00 Jeg var ikke mot at pengene skulle brukes på kultur . Kampen om Kilden sto i KrF

Wallevik satte meg i byggekomiteen for Kilden. Slik sikra ho KlrFs støtte
53:20:00 Valvikl hadde noen spesielle kulturideer. Han finansierte prosjektet «Historien før byen»
54:45:00 Bilbao – det var Kommunalutvalget som reiste. Jeg fikk lagt inn et besøk til Guernica -

Eg fikk med noen av delegasjonen til Guernica

(Intervjuer refererer ideen om Guggheim-muset i Bilbao. Var dette en variant?)
57:30:00 Ja – og vi var også i Glasgow. Erling og jeg har aldri vært på kollisjonskurs der
58:00:00 De innerst til Høyre og ytterst til venstre var mot ideen om å satse på kultur
58:58:00 Anne Ma Timenes var mer skeptisk – det tøffeste møtet jeg har vært på
. Valvik har betrakta oss som arbeidsutvalg. Jeg vil votere ellers tar jeg en Kleppe .
En time
00:00:00 Forklaringa på «en Kleppe» er medielekkasje. Det ble votering.
01:10:00 Anne Ma hadde æra for at vi fikk 400 mill til Skolebruksfondet
02:00:00 Valvik og Bjarne Ugland var lokomotitet.
' Paralell: Konflikten med Odd Salvesen i havna. Valvik fikk ham sparka -

Valvik styrte politikarane som marionetter – jeg har vært sanden i maskineriet
05:40:00 Eg har aldri forfulgt dette – eg vil ha det greit. Tapt er tapt...
06:45:00 De var redde for Holmelid. Hadde der vært en til slik,

Det er vanskelig å forstå at Bjarne Ugland beit på. Jeg unnskylder Høyre – de hang bare på

Ugland hadde full kontroll på sitt. Han benytta den makta han fikk.
08:30:00 Ugland er god til å ordlegge seg, og Kompetansefondet var genialt – men agendaen ?
09:20:00 Cultivas historie:Jeg må alltid samkjøre med en opplevelse i fjor høst

Jeg så Ceaucescos palass. Men ingen spør hva det kosta av offer.

Ingen spør hva kunne vi fått i stedet for Cultiva?

Djupedal: De eneste kommunene som klarer seg i Agder, er de som ikke solgte

Det samme med P-huset på torvet: Hva har det kosta?
13:15:00 Hva kunne vi fått?=
13:50:00 De deler jo stadig ut noen stipender. Og Jørgen Kristiansen har fått gjennom Barnas by.
14:30:00 Viss du vanner for mange planter, blir det umulig for alle å vokse opp

Der har skjedd noe dramatisk i 2016 – Kilden er genial. De gamle har fått et hjem
' Vi har redda Hestmanden .

Vi har fått Kanonmuseet
17:20:00 Ny sjef på Vestagdermuseet – og ny sjef på Arkivet – og så kommer vi til Siloen
18:10:00 Ordfører Grundetjønn ringte – han hadde fått telefon fra Tangen

Jegf sa: Få med deg Mette Gundersen – og lag utstilling i siloen.
19:30:00 De største motkretene er kulturen sjøl – få med Kunstmuseet
20:20:00 Det har bare vært Fjermeros (Rødt) som har vært kritisk
21:40:00 Dette er merkesteiner.
22:20:00 Historia om Hestmanden (rik på detaljer): Damskip bygd i Bergen 1909,

gikk i begge verdenskrigene og skal nå blitt nasjonalt krigsseilermuseum
30:15:00 Altså – noe skjer,
31:25:00 Det måtte en kjendis til for å få midler i Oslo (Jon Michelet)
32:20:00 Odderøya: Vi fikk øya – investorene var på jakt – men det ble museumshavn
34:00:00 Meningen var å flytte hele museet – men krefter slo seg sammen og stoppa flyttinga
35:20:00 Det blir et unikt kulturkluster: Kilden, Siloen, Museet og musikkskolen. Festivalarena
36:15:00 Musikkkorpset løfter vi også . Det var kultur
36:50:00 Eg er veldig glad for det som har skjedd – Start og Wipers er viktige,
37:35:00 En stor fare nå: Investorer presser mot både murby-, påseby- og kulturminneplanen.

Yngvar Johnsen – tidlegare teknisk rådmann
40:30:00 Nå presser investorene å presse gjennom endringer
41:20:00 Etter krigen kom ideen om blokker – ut av byen, opp i høyden for utsikt – så kom E

Så kom «Stjernebyen» og derette «Båndbyen» (slik ble Bjørndalslettabygd ned)
43:03:00 Nå er det «Kompaktbyen» som skal bygges, fordi det smelter is på Sørpolen
43:50:00 Jeg leda miljøbyprosjektet. Det var allsidig. Mewn i dag handler det bare om CO2
44:40:00 Nå er storinvestorene blitt miljøforkjempere, fordi de kan bygge i sentrum
46:20:00 Så lenge jeg har vært med i politikken, har jeg aldri opplevd korrupsjon
. Det er pinlig at Riksantikvaren måtte forsvare byen, fordi politikerne gir etter
50:00:00 (Sjekker huskelista)
51:50:00 Ljøstad endra Agder Energi – og hovedkontoret burde ligge i Arendal
52:00:00 Dette er jo rett frå levra – og det er mine perosnlige oppfatninger.
01:53:19:00 SLUTT

Oddvar Hodne

lagt inn 26. okt. 2017, 23:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 29. jan. 2018, 05:05 ]

Oddvar Hodne kom inn som styreleder i Kristiansand Enmergiverk i 1995. Han ble valgt inn som KrF-politiker, men han hadde også bakgrunn for omstillingsprosessene i NSB på 1980- og 90-tallet.

Han opplevde den «gamle hverdagen» da flertallet i Bystyret bestemte strømprisen, og satt som styreleder da ordfører Bjørg Wallevik og rådman Erling Valvik begynte å stille krav om eierutbytte av KEV. Han forteller om den første, mislykka fusjonsprosessen som fikk navnet SørKraft, og om den andre som endte med sammenslåingen av de tre energiverkene på Sørlandet til Agder Energi. Videre forteller han om eierkonfliktene mellom kommunene i Vest-Agder, sett fra posisjonen som styreleder i KEV og -medlem i Agder Energi. Han reflekterer om sin egen dobbeltrolle som både politiker med ansvar for landsdelens utvikling, og næringslivsmann med ansvar for utviklingen av det selskapet han skulle være med å styre.

Til sist reflekterer han om de store trekkene i utviklingen. Han er glad for at Agder Energi fortsatt er et selskap med hovedkontor i KrSand, og han peker på Kilden og Universitetet som de to store endringsfaktorene i perioden 1990 – 2017. Bortsett fra de to, ser han lite av visjonene fra nittåra om Kristiansand som kulturby.

Opptaket ble gjort på Hotell Norge i Kristiansand den 29. mars 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes  

Oddvar Hodne


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/240113317#t=1h6m50s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 var jeg i Oslo, kom tilbake til KrS i 1995, og ble styreleder i KEV fra da.
01:20:00 Bakgrunn fra omstillingene / divisjoneringen av NSB på 1980-tallet
02:50:00 Begynte sombud – hadde hele utdanninga i NSB –

Hadde også politisk bakgrunn – ble engasjert i KrFU – leder på landsplan i 1966-67
03:45:00 KrSand Bystyre fra 1972. Bystyre/formannskap og fylkesting fram til ca 2000
04:50:00 Omstillingene i NSB var intern organisasjon, annen prosess enn Energisektoren
06:33:00 Sammenheng med markedstekning, internfakturering etc
07:09:00 Politikerne var lite interesserte i annet enn togtilbudet som ble levert.
08:09:00 Sp.m:Var det brei politisk enighet om mer markedsorietering?
08:30:00 Direktørskifte – før hadde ingeniørene styrt, nå overtok blårussen
09:20:00 Jeg ble den siste NSB-lederen av «den gamle typen». Var ikke enig i alt det nye,

Men måtte være lojal. Kom i en slagsdobbeltstilling
11:00:00 Ny omstilling i 1999 – regioneneblelaqgt ned. Fikk førtidspensjon.

Det passa bra –for i den perioden krevde KEVstyret nesten full jobb
12:20:00 Satt i KEV-styret som KrF-politiker. Hadde også tidligere erfaring fra styret.
13:40:00 Mer forretningsmessig tenking i forvaltningsbedriftene
14:40:00 Gradvisble politikere bytta ut med nærinbgslivsfolk i styrene
16:31:00 Det var vceldig nyttig å få Gunnar Kulia og Tore Wiese-Hansen inn i KEV-styret. .
16:04:00 Energiloven: Fulgte ikke med så nøye de første åra (1991-95)
17:20:00 Så begynte alleå drøftesammenslåinger – vi tenkte: Hva gjør vi?

Statkraft var interessert tidlig
18:27:00 Tilbake til første styreperiode:Den store saken var kabel til kontinentet.

Samarbeidsselskap ble etablert – men det ble ikke noe av.
19:38:00 Otra Kraft var annet samarbeid om utbygging, mellom Vestfold, Telemark, AustAgder og Kev.
20:22:00 Daværende styreleder Torleif Hodne satt i styret også i Otra Kraft
21:05:00 Litt politisk strid om kabelen – Rødt / Einar Holum lakk dokumenter til media
22:55:00 Styreverv i KEV var attraktive for politikere – det var interessant
23:40:00 Annen stor sak før 1990 var Hekni-utbygginga. KEV ble ikke med
24:40:00 En tidlig endring var at kommunen ville ha utbytte fra KEV.
25:06:00 Tradisjonelt bestemte Bystyret strømprisen. Strømpris var enslags skatt.
26:27:00 Fra ca 1995 ville kommunen ha utbytte. Administrasjonen var sterkt imot.
27:20:00 Vi blei mer selvstendige – og mer forretningsmessige. En mer normal bedrift.
28:22:00 Ikke AS – en slags kommunal bedrift...
29:04:00 Det begynte med at rådmann og ordfører ville ha utbytte.
30:25:00 Der var ein dragkamp. Vi hadde veldig gjeld – og renter på 14-15 prosent
31:25:00 Etter hvert begynte konkurransen
32:02:00 Fær var du låst tilo «ditt» E-verk, nå ble det løst opp.
33:05:00 Vi var opptatt av markedet – kommunen ville tappe midler
33:45:00 Vi så sammenslåing som aktuelt, særlig med Vest Agder Everk
35:40:00 Direktørskifte: Egeland var kraftmann – Pedersen hadde en annen tilnærming

Kommunen var også veldig for AS
37:00:00 Det var ingen stor politisk debatt om omdanning til AS
37:55:00 Parallell med NSB – i den perioden glei bedriftene over til AS
38:49:00 Det store spørsmålet var: Hvem eier hva?
40:04:00 Kristiansand var opprinnelig tre kommuner (Randesund, Tveit og KrSand
41:00:00 Så kom den geniale ideen om Kompetansefondet .
41:55:00 Jeg har hørt at det var Bjarne Uglands idé. Den kom i alle fall fra KrSand
42:40:00 Fra vår side var det viktigste å bli slått sammen med VAE
43:45:00 Grunnene til at ett stort selskap ville være betre enn tre små
46:19:00 Utjemninga av prisane i Randesund og Tveit mellom KEV og VAE
47:15:00 Tanken om å bli større begynte på direktørplan rundt 1995

Sørkraft ble en underlig konstruksjon
48:45:00 Jeg satt også is styret i SørKraft – der starta fusjonsdiskusjonen
49:35:00 Det endre med nei fra Skagerak Energi. Men grunnlaget var lagt
50:20:00 Det var en administrativt styrt prosess, uten at eierne var involvert
51:30:00 Da vi starta den nye prosessen ble direktørene satt på sidelinja

Vi etablerte et sekretariat med en innleid konsulnet
52:50:00 Det var nok tøft for direktørene....

Konsulent Homme var ein dyktig prosessleiar.
54:20:00 Aust- og Vest-Agder har jo ikkje alltid vore så enkle å få til å samarbeida
55:50:00 Sekretariatsleiar var Åpdne K.Mykland,
57:20:00 I KrF hadde vi fellesmøter i Aust og VestAgder
58:00:00 Fusjonsprosessen var også fristilt fra det politiske miljøet – men vi holdt dem orientert
59:13:00 De store eiermøtene begynte ifusjonsprosessen. De er en faktor fremdeles
En time
00:50:00 Eiermøtene var viktige
01:35:00 Eiermøtene – eierprosessen gikk greit, salgsprosesen var vanskeligere
02:15:00 VAE hadde aldri betalt utbytte i det hele tatt

Det var dragkamper om utbyhgtte, arbeidsplasser og tariff
05:50:00 Kristiansand Bystyre hadde møte i Setesdal – Valvik presenterte visjonen om kulturbyen
08:20:00 Det var ikke riktig å la kaptialen være bvundet i Everket .
09:05:00 Den store diskusjonen ble hvor mye skulle selges, og til hvem?
10:05:00 Bildet fra Revsnes hotell der alle tre styrene skriver under sommer 2000
10:50:00 Det første styret i Agder Energi var tre fra hver part, de fleste politikere.
12:00:00 Det var sonderinger med Hafslund og Lyse
12:40:00 Frank Berg var konsulent i salgsprosessen
13:19:00 Kommunalutvalget reiste til Bilbao og England for å se kulturbyer
13:50:00 Styret ville gjerne være med å bestemme hvem det evt. skulle selges til
15:14:00 Jeg fikk pålegg om lojalitet til eieren. Det var det vanlige dilemma – eier eller selskap

Det var krefter i KrSand som ville selge alt
17:09:00 Fra bedriftens side ville det vært ufornuftig å selge seg helt ut. Vi forhandla med Lyse
17:40:00 Det var en dramatisk kveld da det sto mellom Lyse og Statkraft
18:50:00 Krokmo satte seg inn på kontoretr og spilte cello
20:20:00 Styret så muligheten for Agder Energi som kraftsenter på Sørlandet

Vi tenkte nok litt som politikere også
22:05:00 På et eiermøte holdt Grøvan en tordentale mot Kristiansand
24:45:00 Lyse hadde ikke kaptial nok, og trakk inn et tysk selskap. Det gjorde oss skeptiske
27:00:00 Om vanskane med å huske
28:10:00 Det politiske valget var faste inntekter eller frigjøring av kapital
30:20:00 Ideen om «Drivkraften på Sørlandet» var hovedargument mot salg av alt
31:30:00 Da Statkraft kom inn, gikk jeg ut av styret
32:30:00 Vi hadde kamp om ansettelsen av ny direktør – det endre med Eivind Krokmo.
34:50:00 Det var interessante år
35:15:00 Tilbakeblikk: Det var viktig at Agder Energi besto
36:10:00 Eiermøtets beslutning om utbyttestørrelsen er uheldig. Eierne tapper selskapet.
36:50:00 I styret er nå ingen politikere
37:40:00 Kilden var et av de store spørsmålene som skulle løses. Cultiva bevilga 300 mill

«Kulturstiftelsen for store kulturanlegg»
40:03:00 Kilden måtte bygge ut etter kort tid – de fikk syv millioner til
41:00:00 Styret på stiftelsen for store anlegg består av tre
42:15:00 Vi spredde oss for mye ut fra ideen om å være totalleverandør på infrastruktur
44:25:00 AE gikk inn i vindselskap, men mitt inntrykk er at det ikke har gitt så mye
45:00:00 Brusselkontoret er bemanna av Jan Pedersen
45:45:00 Vi gikk inn på fiber og bredbånd. Vi gikk kanskje for vidt ut....
47:00:00 Vi tapte omlag 100 mill på Enitel (fiberselskapet til energiverkene som gikk konkurs)
48:10:00 Da vi valgte direktør var vi åpne for å rekruttere utenfra – men valgte likevel Krokmo
50:00:00 «Det store oversiktsspørsmålet» - 1990 – 2017?
50:50:00 Kilden er en stor froandring.
51:40:00 Det var klokt med de tre fonda – Skolefondet
52:15:00 Bortsett fra Kilden – kan jeg ikke se at vi har blitt noen kulturby. Men vi har målretta midler.
53:25:00 Kompetansefondet har støtta Universitetet og mye forskning og innovasjon
54:30:00 Refleksjoner om verdien av det muntlige materialet.
56:10:00 Kilden har blitt en suksess for alle publikumsgrupper
58:30:00 Slutt

Helge Røed

lagt inn 25. okt. 2017, 23:21 av Bjørn Enes   [ oppdatert 12. des. 2017, 00:00 ]

Helge Røed er journalist fra Eydehavn i Aust-Agder. Etter mange år i Oslo som journalist, og informasjonsarbeider, flytta han til Lillesand og tok til med etiv som frilansare i 1993. Han kom da fra jobb som informasjonssjef i Kommunenes Sentralforbund, KS.  En av hans første arbeider fra Lillesand var artikkelen "Surt liv på det blide Sørland".  Det var en sammelikning mellom Agderfylkene og landsgjennmsnittet når det gjaldt en rekke levekårsindikatorer, så som uføretrygd, utdannelse, psykiske helseproblemer og utdanningsnivå. Artikkelen tydet på store levekårsproblemer i regionen, og artikkelen skapte sterke reaksjoner og mye debatt.  I dette intervjuet forteller han både hvordan artikkelen ble til og hvordan han opplevde hendelsene etterpå.  
Kommunenes Sentralforbund satte ned ei arbeidsgruppe med ham selv, *Victor Normann og Jon P. Knudsen som sekretariat. Utvalget som kom med innspill som seinere ble fanget opp av det politiske miljøet og ble til programmet "Feles mål på Agder".
I første del av intervjuet trekker han trådene langt tilbake. Sørlandet er den regionen som skiller seg mest ut i landet, sier han. Djennmn det meste av 1800-tallet var det Norges rikeste region med en høy andel av befolkninga.  Etter krakket i Arendal i 1886begynte en lang nedgangsperiode som særlig rammet Arendal. Først i 1970 var Aust-Agders innbytggertall tilbake på nivået fra år 1900. 
Han gir en historisk/økonomisk forklaring på det spesielle forholdet mellom rederinæringene og menighetswlivet i Kristinsand, og politiske forhold som forklarer hvorfor Agder  kom så dårlig ut i nasjonale budsjettkamper iforhold til andre landsdeler  Han forteller også om rollen som forsker og rådgiver i prosessen med å samle kraftverkene på Sørlandet til ett selskap og etter hvert selge eierandeler til Statkraft. 

Mer detaljer om innholdet finner du i stikkordslisa under videovinduet. De stikkordene som er blå, er klikkbare.  Opptaket ble gjort på Hotell Norge i Kristiansand den 27. mars 2017. Intervjuer var professor Olav Wicken og frilansjournalist Bjørn Enes. 

Helge Røed:


00:00:00 Sørlandet var en dominerende landsdel i Norge i seilskutetida
01:04:00 Partsrederisystemet dominerte på 1800-tallet
01:50:00 Arendal var landets rikeste by – Lillesand var også svært rik
03:35:00 Stagnasjo0n og nedgang etter 1900 -
04:11:00 Landsdelen med sterkets nedgang i andel av befolkninga
05:02:00 Krakket i Arendal i 1886 var vendepunktet
06:50:00 Kristiansand var militær- og embedsby med liten økonomisk betydning
09:45:00 I mellomkrigstida fikk KrSand en sterk industrivekst
10:05:00 Kristiansand hadde en kort seilskipshistorie på 1920-tallet
11:20:00 Industrien vokste mens landsdelen ellers var i tilbakegang
12:45:00 Tankrederier:Johan G. Olsen var megler for Angflo-American
14:36:00 Menighetsliv og tankrederier – eksempel Jensens Rederi i Arendal
15:20:00 Nettverk av kristelige rederier - «Broderkretsen på havet»
17:11:00 Tankrederne bygde båtene i Sverige – ingen store verft på Sørlandet
18:30:00 Industrien var sterk – etter 1945var KrSand den byen som vokste mest
20:06:00 Dyktig og framsynt administrasjon i KrSand – Byplan og boligbygging
21:20:00 - Erik Lorange, byplansjef 1950-1965
22:00:00 - Yngvar Johnsen,
22:55:00 - Odd Hultman, rådmann
23:50:00 Sidehistortie: Da Toralf Hultmann drev i land på si eiga hytte
27:41:00 Tilbake til Kr.sands nyere historie: Industri og menighetsliv prega byen
29:15:00 «Herre – styr du mine tanker» - om *Torrey Mosvold
30:25:00 På 1960-tallet begynte det å utvikles problemer med lav mobilitet
32:45:00 Egen histrorie: Sentralt plassert i DNA og seinere KS
34:50:00 Tilbake til Sørlandet i 1993
35:30:00 Artikkelen «Surt liv på det bliode Sørland»
36:50:00 Artikkelen skapte sjokkarta debatt
37:50:00 For første gang diskuterte hele landsdelen det samme
39:10:00 Kriseforståelse – noe måtte skje
41:00:00 Etablerte arbeidsgruppe og et KS-prosjekt -
43:05:00 «Spekulert ut på Ole Olsens kafé i Lillesand»
45:00:00 Ble til prosjektet «Felles mål på Agder»
46:30:00 Tunge strukturer ligger bak landsdelsproblemene – endring tar lang tid
47:15:00 Tanken om å selge kraftverk oppsto i Kristiansand
48:50:00 Konsulenter kjørte prosess som bare kunne gi ett svar: Salg.
50:50:00 Oppdrag for Agder Energi: Tre scenarier for kraftbransjen
51:40:00 Scenarie 1 – Oppkjøp av andre energiverk
54:10:00 Scenario 2 – Allianse med internationalt selskap
55:10:00 Scenario 3 – Delvis salg til Statkraft
57:40:00 Rapporten viste at det var viktig for regionen å beholde kontroll over AE
58:30:00 Agder Energi skulle bli «Drivkrafrdten på Sørlandet» - endte med krise
59:53:00 Kompetanse- og Cultivafondene
01:00:40:00 Richard Floridas teori om kultur og regionutvikling: Jeg var usikker
01:03:00:00 Kilden alene har endret byen – hadde ikke vært mulig uten Cultiva
01:04:15:00 Cultiva må holde lav profil - «Virke – men ikke synes»
01:06:15:00 Kilden er det store resultatet. Alt annet er vanskelig
01:07:33:00 Kristiansand er blitt en mer åpen by – men et «annerledesland»
01:08:48:00 Historisk parallell: Fylkesmann (1954-66) Lars Evensen og Sira Kvina
01:10:20:00 Utbygginga er grunnen til Lista Aluminiumsverk og Tinfos Kvinesdal
01:11:35:00 Vestre vest-Agder var en utvandrerregion helt til 1970-tallet
01:12:37:00 Det er denne typen strategiske grep landsdelen har hatt for lite av
01:13:25:00 Vanskelig å tenke seg Universitetet i Agder uten Kompetansefondet
01:15:49:00 Universitetsstrategien – Finn Holmer Hoven, Paul Flaa og Jon Lilletun
01:20:40:00 Landsdelen har vært frakopla nasjonale styringssystem
01:22:50:00 Noe nytt skjer når det er krise. Noen ganger må man skape krise
01:23:50:00 Duoen Bjørg Wallevik og Erling Valvik var viktige enkeltpersoner
01:24:52:00 Quartfestivalen endret byens selvforståelse
01:25:40:00 Erling Valvik var en strateg – en «plussvariant» blant rådmenn
01:27:24:00 Livsformer har endret seg – men levekårsproblemene består
01:29:40:00 Uføretrygding – ikke pga helse, men pga ensidig næringsliv
01:34:10:00 Endring tar tid. Jeg hadde trodd det skulle skje mer på 25 år.
01:35:00:00 Men: Spør ikke en 73-åring om framtida....
01:35:18:00 Slutt.

Erling Valvik

lagt inn 25. okt. 2017, 23:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 23:59 ]

Erling Valvik kom til Kristiansand i 1982. Han begynte som økonomikonsulent i kommunens helse og sosialsektor, og avanserte til Rådmann i 1990. I 2003 ble han første administrative leder av Kristiansand Kommunes energiverkstiftelse Cultiva.

I dette intervjuet sammenligner han Kristiansand 1990 med en «forvokst tenåring» og «amatørenes høyborg» på kulturfeltet. Vendepunktet i byutviklinga ble byjubileet i 1991, Quartfestivalen, etableringen av Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester.

Det var konstant pengemangel i kommunen, men den nye energiloven (1991) synliggjorde at det fantes store verdier i kommunens og fylkets energiverk. Han forteller om sin opplevelse av prosessen som førte fram til fusjonen og nedsalget av eierandeler i energiverkene.

Han forteller videre om utviklingen av tanken om at det er «de tre K'ene» (Kommunikasjon, kompetanse og kultur) som blir drivere i framtidas byutvikling. Programmet «Felles mål for Agder» la premissene. Forbildet for opprettingen av stiftelsene Sørlandets Kompetansefond og Cultiva var Zernichow-Loss legat (1938) som i sin  tid  muliggjorde Sørlandets Kunstmuseum.

Kunst og kultur har først og fremst en egenverdi, presiserer han. Men de har også verdi som «instrument» for levekårsutvikling.

Mot slutten av intervjuet forteller han om sin visjon for satsingen på barn og unge. Kunst og kultur for barn er ikke mindreverdig. Og når det gjelder levekårsutviklingen er satsing på små barn det som vil gi absolutt best effekt på lang sikt. Det er det som gjør Barnas Hus til en stor visjon. 

Opptaket ble gjort på Hotell Norge i Kristiansand 29. mars 2017.  Intervjuere var frilansjournalist og historieprofessor Olav Wicken. Intervjuet er inntil videre beskyttet av passord. Spørsmål om passordet må rettes tilErling Valvik. 

Erling Valvik:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/230649726#t=1h0m50s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste

00:00:00 Kom til Kristiansand i 1982:
00:01:00 Første jobb i kommunen var økonomikonsulent i Helse og sosialsektoren
00;01:54 Plan og budsjettsjef 1986, rådmann i 1990, 37 år gammel
02:21:00 Paul Otto Johnsen ordfører – Yngvar Johnsens næringsplan
02:54:00 Mangla cash – jeg foreslo å hente penger fra kommunens E-verk
03:20:00 De første syv mill ble tatt ut til næringspolitikken
04:30:00 Kommunens to store virksomheter i 1990– havna og E-verket
05:12:00 E-verket måtte betale offentlig belysning,
05:40:00 Den nye energiloven kom i 1991. Ledelsen var nøktern,
06:28:00 Egeland (KEV-dir) - «Der inteet er har selv keiseren tapt sin rett»
06:46:00 Budsjettet viste 0 – rekneskapene viste store overskudd
07:31:00 Styrene var ofte honorære posisjoner for høyt anerkjente politikere
09:20:00 Hadde søkt jobb i KrSand, kom pga at far var syk
10:01:00 Sørlandet 1990 – sterk vekstperiode etter 1950 – 76% vekst
10:56:00 Kulturlivet i Kristiansand var amatørenes høyborg
12:04:00 «KrSand var som en forvokst tenåring»
13:01:00 På midten av 70-tallet sa KrSand nei til teater.
13:35:00 Bjørg Wallevik ble ordfører og Harald Furre gruppeleder i Høyre
14:30:00 Vendepunktet i Kristiansand ble byjubileet i 1991.og Quartfestivalen
16:26:00 Miljøby-saken og «kålrabisteinene» på torvet var også viktig
16:55:00 Bentein Baardson og Viktor Normann var viktige samspillere
17:37:00 Amatørene ble de største motstandere av symfoniorkesteret
18:19:00 Ve ble bedt for -
20:20:00 «Calvinistland» - sørlandskristne var sammenfiltret med næringslivet
21:25:00 Kritikk mot forløperen til Quartfestivalen
23:20:00 «Turning point» - nye ambisjoner for byen ble formulert
23:56:00 Sammenligner med Bergens ambisjonsnivå
25:30:00 «Surt liv på det blide Sørland» gjorde problematikken til allemannseie
26:35:00 Jeg studerte levekårsproblematikk og har arbeidet med det siden
28:14:00 1988: Levekår handler om å ha, å være og å elske
29:00:00 «Felles mål på Agder» var direkte resultat av artikkelen
30:22:00 Konklusjon: Kommunikasjon, kompetanse og kultur var framtidas drivere
31:08:00 Dokumentet foreslo også å etablere Agderrådet (1996)
32:20:00 Paul Otto Johnsen ordfører – Yngvar Johnsens næringsplan
32:58:00 Kommunikasjon og kompetanse ble kjøpt av alle - men ikke kultur-
33:43:00 Agderrådet ble ikke godt mottat i Fylkeskommunen. Nedlagt i 2011
34:28:00 Nedleggelsen var ei ulykke for regionen
36:07:00 Fylkeskommunen har ikke klart å revitalisere prosessen
26:28:00 «Felles mål for Saørlandet» - oppfølgeren ble ikke godt mottatt
37:34:00 Pengeknipa i Kristiansand Kommune og Agder
37:54:00 «Sørlandet i 100» - kommunikasjonsspørsmået begynte å rulle
38:54:00 Kompetanse og kultur var bare fromme ønske
39:17:00 Viktor Norman overbeviste oss om å finansiere stipendiater
39:50:00 Det begynte å røre på seg i energisektoren. Drammenm var først
40:33:00 Bergen og Drammen holdt fest – og pådro seg store driftskostnader
41:10:00 Zernichow-Loss legat – «grunnmuren i kunstmuseet» - var forbildet
42:38:00 KEVs historie – kommunen tok stor risiko
43:40:00 Ideen om en kulturstiftelse – vi måtte løfte oss selv
44:40:00 Ressursene lå i E-verket, vi så hva som hendte i Bergen og Drammen
45:29:00 F.eks. fikk kommunen 7 mill av 5 mrd årlig produksjonsverdi
46:24:00 Bernt Stilluf Karlsen og jeg holdt et umusikalsk foredrag om å eie energiverk
48:15:00
48:33:00 Jeg fikk i oppdrag å sjekke markedet sammen med dir. Jan Pedeersen, KEV
50:00:00 Konklusjo0n: Bærums metode var forbilledlig – vi kopierte den


51:45:00 Konsulent Frank Berg ble engasjert på timebasis – ikke provisjonsbasis
52:54:00 Både mitt, kommunalutvalgets og KEVs standpunkt var resultat av prosessen
53:15:00 Varaordfører Harald Sødal var mot heile tida
54:50:00 Den store saken kom til bystyret i 2000. Aslf Holmelid var tyngst motstander
55:40:00 Det ble en kamp om E-verkets vedtekter, salgsdebatten kom senere
56:13:00 Vi tenkte kun på KEV. Det engasjerte søstervekrene VAE og AAK
56:36:00 De hadde satt igang sin egen fusjonsprosess uten kontakt med eierne
57:32:00 Fusjonstanken kom opp når salg av KEV kom opp
58:00:00 KEV kunne produsere når prisen var høy – VAE og AAK når det regnet
58:50:00 Eierforholdene i VAE var definerte i motstridene paragrafer
59:48:00 Trøndelag hadde funnet en løsning
59:57:00 Voldgiftsdommen – fusjonsballen ble lagt død
01:00:50:00 Visjonen om et Kompetansefond oppsto på et møte i administrasjonen
01:02:52:00 Frykt for KrS-dominans i Agder Energi gjorde Kompetansefondideen attraktivt
01:04:00:00 Rådmann Helge Nilsen i Flekkefjord løste opp floka i forholdet mellom KrS og resten
01:06:06:00 Ideen om stiftelser var opprinneleg ein stor for kompetanse, kultrur og kreativitet
01:07:21:00 Kompetanse var lettere å få til, for alle forsto kompetansebehovet
01:07:50:00 Dei mest sentrale politikarane var Bjarne Ugland, Bjørg Wallevik og Tore Austad
01:08:34:00 Det var lynrask positiv respons på ideen om Kompetansefondet
01:08:54:00 Husker ikke spesielle argument for tempo – der var noe skattemessig
01:09:24:00 Salten løsning
01:10:27:00 Satte Kristiansand tidsfrist for de andre kommunene?
01:11:20:00 Det var konsulentene som foreslo ¨å sette tidsfrist for å få en beslutning
01:11:56:00 Uten Bjarne Ugland ot Tor Austad hedde det ikke vært mulig
01:13:11:00 FrP var også med hele tida
01:13:46:00 FrP reformulerte forslagene til vedtekter for stiftelsene
01:15:36:00 Vi måtte regne med at gruppelederne talte på vegne av partiene
01:16:11:00 Alt administrasjonen gjorde var med flertallets vilje
01:17:46:00 SV var pådriver for å få sakene lagt fram for Bystyret
01:18:28:00 Østlandsforskning lagde en rapport som sa at prosessen var udemokratisk
01:21:22:00 Uenig i konklusjonene i rapporten
01:22:34:00 En trenger ikke være syk for å bli bedre – vi kan ha gjort noen feil i iveren
01:24:00:00 Flertalle av bystyret tvilte seg fram til at de støttet prosessen
01:26:00:00 Arbeiderparetiet bestemte tridlig at de ville selge, men bare til Statkraft
01:26:30:00 Anbudsprosessen – Statkraft kom ikke
01:29:06:00 Det var ikke flertall for å selge til andre enn Statkraft – måtte passe på legaliteten
01:30:05:00 Hovedkontoret i Kristiansand var skrevet inn i vedtektene
01:31:14:00 Spørsmålet om hvor stor prosentandel var ikke vanskelig
01:32:16:00 Noen av motstanderne var svært agressive - Ljøstad/Arendal
01:33:56:00 Å få det til var samspill, timing – og hell.
01:34:37:00 For å forhindre videre salg, endret AE strategi og gav avkastning
01:35:24:00 Heldig med timing, detter Drammen, Bergen, Bærum, Felles mål på Agder mm.
01:36:06:00 Agder Energi-ledelsen motarbeidet salgsprosessen og alternativbetraktning
01:39:14:00 Stiftelsesargument: Sikre verdiane frå Staten, som på ulike måter kunne ta vrdien
01:44:07:00 Unnga at «alle pengene ligger i en kurv»
01:46:08:00 Det var også en krevende prosess i Regjeringen
01:47:34:00 Kompetansefondet fikk bufferkapital – Cultiva «skrapte snaufjellet»
01:51:12:00 KrF-ordfører Skisland forsøkte å omgjøre vedtaket om å opprette Cultiva
01:52:40:00 Dette var den største transaksjonen i fastlands-Norge på det tidspujnktet
01:54:46:00 Skolebruksfondet ga 300 mill til oppgraqdering av skolene
01:56:28:00 Cultivavedtektene: Politikerne snudde hovedformålet fra kultur til levekår
01:57:59:00 Cultivastyret: Kompetansebehov ble definert – deretter aktuelle navn

For eksempel – prosessen foran valg av Trine Bille
02:00:57:00 Kommunen er stifter og kan ikke ha flertall i styret
02:03:15:00 Sparebankstifelsene er av samme type som Cultiva
02:04:05:00 Vi ville ha noen i styret med kulturkompetanse og «internasjonal radar»
02:05:11:00 Direktørjobben: Da alt var landet, ble jeg trigget til å søke.
02:05:55:00 naturlig tidspunkt å søke ny jobb
02:08:07:00 Personlig: Jeg hadde en bror.....
02:08:39:00 Etterpåkloksakap: Jeg skulle ikke tatt jobben.- det har gitt meg mange motstandere
02:09:27:00 Økonomimiljøet på UiA vurderer Kompetansefondet og Cultiva ulikt
02:10:26:00 Årsaken kan være kontroversielle bevilgninger (Quartfestival, RockCity,
02:12:12:00 De tre K'ene er framtidas drivewre (Kommunikasjon, kompetanse, kultur)
02:15:07:00 Kunst/kultur har både egenverdi og verdi som instrument for gode levekår.
02:16:55:00 Kulturrådet er på kunstens premisser - Cultiva er nytteorientert
02:18:27:00 Cultiva har bygget infrastruktur de første ti år: Kompeteansesentre, festivaler, Trafo. Cultiva Express, nye studier på UiA, Noroff høyskole, Kilden. ,
02:21:15:00 Problemet med å finansiere kilden
02:24:58:00 Massekultur – amatørkultur – elitekultur?
02:25:14:00 Talentuvikling -. Kilden Dialog
02:28:09:00 Nåværende strategi: Barn, kompetanse – og «wildcard» - f.eks kunstmuseet.
02:29:40:00 Barn og kunst/kultur for barn er ikke mindreverdig
02:02:30:00 «Heckmankurven»:Stimulans for små barn er nøkkelen til endring av levekår
02:2:34:37:0 Problematikken med sosial arv
02:35:56:00 Visjonen om Barnas hus
02:37:24:00 slutt

Tore Austad

lagt inn 25. okt. 2017, 22:57 av Bjørn Enes   [ oppdatert 12. des. 2017, 00:01 ]

Tore Austad begynte i Kristiansand Bystyre i 1967. Før det rakk han Sjøkrigsskolen og plikttjeneste i Marinen, utdanning til cand.philol. og tre år som forelesar i norsk ved University og Chiocago. Etter ti år i bystyret ble han valgt inn på Stortinget i 1977. Han var undervinsingsminister i perioden1981-83. Hn avslutta den rikspolitiske karrieren i 1989, og kom tilbake til Kristiansand Bystyre dslik at han rakk å være med i hele prosessen som ble utløst av den nye energiloven io 991. 

I dette intervjuet gir han først et overb likk over prosessen slik han husker de. Deretteer går han mer i dybden på enkelte områder. Han vektlegger særlig samarbeidet mellom Høyre og Arbeiderparetiet, og peker det ut som den kraft som har fått gjennom de fleste tyngre prosessene i nyere sørlandsk historie - både i fylkes- og kommunepolitikken. 

Han beskriver prosessen rundt omdanninga av Kristiansand Energiverk fra forvaltningabedrift til AS, seinere fusjon og salg av Agder Energi og plasseringa av de frigjorete verdiene i stiftelsene Cultiva og Sørlandets Kompetansefond som det største og viktigste han har vært med på i sitt politiske liv. "Det var et under at vi klarte det", sier han. Og igjen ligger forklaringa i forholdet mellom Høyre og Arbeiderpartiet, personifisert med daværende gruppeleder og varaordfører Bjarne Ugland. 

"Vi kiunne ikke legge fram hele planen.  Da hadde vi aldri klart det," sier han bl.a.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 28. mars 2017. intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes. Inntil videre er videoen låst med passord. Spørsmål om passorden må tas opp med Tore Austad. Planen er at intervjuet skal bli publisert uten passord innen mars 2018. 

Tore Austad



 
00:00:00 Starter en kortversjon om omdanning av energiverkene
00:51:00 Fusjonering i hvert fylke
01:14:00 Komplisert, 30 kommuner. Grunnidé: Kommuner kan ikke drive industri
01:46:00 Dessuten ville vi ha penger ut av det
02:30:00 Kristiansand la hele sin eierandel i Kompetansefondet 
02:50:00 Ikke mange aktuelle kjøpere. Vi forsøkte Lyse – det stranda
03:35:00 Husker den dagen de satt og venta på tilbud fra Statkraft
03:50:00 Og så: Hva skullepengene brukes til. Wallevik, Ugland og jeg ville ikke søle dem bort
04:16:00 Vi oppretta Cultiva. Viktigstemål:Konserthus/Teaterhus
04:50:00 Skolebruksfondet
05:45:00 Alliansen mellom sosialdemokrater og konservative har tradisjon for å løse store saker
07:20:00 Husker ingeninternstrid i Høyre
08:20:00 PrP støtta hele veien
08:50:00 30 kommuner måtte bli enige. Egentlig godt gjort å få det til
10:05:00 Ja – posisjoner i E-verkstyrenevar attraktive. Men det motiverte ikke politikken
11:34:00 Vi hadde klaret for oss den langsiktige strategien, men våget ikke å snakke om den
12:18:00 Salg var også del av strategien – men ikke salgssum eller til hvem
12:50:00 Bjarne Ugland var svært viktig for å få med Arbeiderpartiet
13:40:00 Enkelte i Høyre var mot å samarbeide med Arbeiderpartiet
14:15:00 Agder var Aps myke underliv. Første epokegjørende samarbeid med H var i fylket
15:15:00 Fordelen med AP var at vi først kunne bli enige om å bli enige – detaljene etterpå
15:50:00 Det går ikke med andre – de vil ha alt på plass på en gang
16:37:00 Vi hadde aldri felles møter. Strategien ble holdt på det muntlige plan, i en lang og innviklet prosess
17:44:00 Grunntanken vår var at kommunen ikke er kompetent til å drive industri
18:38:00 Det var ingen samtaler mellom aktørene i de to fylkene. Gudskjelov...
19:25:00 Fylkesmotsetningene tar aldri slutt...
20:30:00 Store diskusjoner i hver kommune om hva pengeneskulle brukes til.
31:30:00 Kanskje hadde derett, de som ikke ville selge noe...
22:25:00 Distriktspolitikk er å karre til seg mest mulig.
23:39:00 Agderpolitikk er vanskelig, for kjøttvekta er for liten.
24:40:00 Tapte slag: TV2, Sleipnerbasen
25:50:00 Anstrengelsenekunne væårt mer kraftfulle. Der var vel ikke tro på seier
26:20:00 Husker knapt diskusjonen om «Surt liv på det blide sørland»
27:55:00 Folk hadde vanskelig for å få øye på den krisa som ble beskrevet
28:20:00 Om 1990: Husker ikke spesielle problemer. Men nå er kulturlivet rikere
30:21:00 Stiftingen av Cultiva, og starten på arbeidet med Kilden
31:04:00 Kompetansefondet fikk aksjer – Cultiva fikk penger
31:50:00 Kan ikke peke på en opphavsmann til idéen. Bådejeg og BjarneUgland var for den.
33:00:00 Noen ville sølebort pengene – uten å forstå at det er drift som koster, ikke bygninger
34:22:00 Satt i styret for Agder Energi. Overlot strategien til selskapet – håpte på overskudd.
36:20:00 Unner defattige fjellkommunene  deres kraftinntekter
37:20:00 Agder Energi var et økonomisk lokomotiv. Men det måtte selskapet gjøre selv.
38:12:00 AE måtte ha en tung industriell partner. Tradisjonell uenighet omstatsdrift er mindre nå.,
40:05:00 Minner om tidligere – da Høyrefolkmåtte arbeidei hagen på 1.mai
41:00:00 Religiøsiteten spilte rollei alkoholdebattgene. AP og H stofor liberalisering på 90-tallet
42:00:00 Debatten om skjenkebevillinger var årets høydepunkt for KrF
43:39:00 Har ingen forklaring på klimaskiftet i lokalpolitikken på 1990-tallet
45:56:00 Endringenekom ikke plutselig. Sosialdemokratene ble mer liberale i hele Europa
47:08:00 Nå er det helt andre prosesser – ytterpartiene styrkes, Kanskje går hele United Kingdom i oppløsning?
49:08:00 Underliggende strøminger er ofte felleseuropeiske
50:47:00 Victor Norman spilte en viktig rolle – varm tilhenger av å selge energiverkene.
52:29:00 Et privililegium å få være med i en slik lang og komplisert prosess
53:30:00 Motstanderne ble aldri samlet og aldri kraftfulle.
54:27:00 Oppfordrer til å intervjue Bjarne Ugland om hvordan han klarte å få med Ap
55:14:00 SV var mot alt som vanligf. Men de hadde dyktige folk.
56:07:00 Tre parti har alltid dominert KrSand. I nyere tid er det H – Ap og KrF

Alle de andre sitter på bakerste benk. Vi kaller den benken for Balkan.
57:27:00 Anekdote om hvordan Austad/Furre utmanøvrerte samarbeidsforsøk Ap/KrF
01:01:19:00 Viss motstanden hadde vært samlet, vill det aldri ha lykkes
01:02:21:00 Politikk på sitt verste er å bare samlestemmer til neste valg
01:02:50:00 Ny oppfordring om å intervjue Bjarne Ugland
01:03:55:00 Christian Sundtoft var også en viktiog aktør, sammen med Eivind Ljøstad
01:05:21:00 Ei lita gruppe drev strategien gjennom. Ingen strategimøter før i salgsprosessen.
01:06:23:00 Ansgar Gabrielsen satt i regjeringa og var en viktig støttespiller inn mot Statkraft
01:08:23:00 Dette er den største saken i mitt politiske liv. Et stort privilegium å få være med.

Cultiva kunne aldriblitt oppretta uten å selve E-verkene.
01:09:50:00 Vi ville helst ikke ha debatt i bystyret. Men viktige vedtak måtte diskuteres

Vet ikke om Bystyret forsto – en ting om gangen
01:11:20:00 Forskjellene mellom million, milliard og billion..
01:12:04:00 Media hadde ikke faste medarbeidere somfulgte prosessen
01:13:55:00 (Rollebytte – Austad spør Bjørn Enes om hvordan han oppfattet prosessen)
01:16:20:00 Formelen: «Alt du sier skal være sant – men du behøver ikke si alt som er sant»
01:16:58:00 Jeg liker å bruke humor – men håper at dette ikke høres kynisk ut.
01:17:40:00 Media fikk samme informasjon som bystyremedlemmene.
01:18:50:00 Bjørg Wallevik var viktig og hadde høy status, også sentralt
01:19:48:00 Kjerna var trekløveret Wallevik, Ugland og – all beskjedenhet – meg selv.
01:20:35:00 Rådmannen måtte være forsiktig. Han lagde positiv innstilling til alle våre forslag.
01:21:12:00 Leste ikke kommentarartikkelen om at Cultiva var et «mausoleum»
01:21:49:00 Denne prosessen var den viktigste i helemitt politiske liv.
01:23:07:00 Slutt

Bjørg Wallevik

lagt inn 25. okt. 2017, 22:42 av Bjørn Enes   [ oppdatert 11. des. 2017, 23:59 ]

Bjørg Wallevik var ordfører for Høyre i Kristiansand fra 1991 til 2003. I mars 2017 ble hun intervjuet av historieprofessor Olav Wicken og frilansjournalist Bjørn Enes i forbindelse med ei innsamling av muntlig kildemateriale om omdanninga av energisektoren fra forvaltningfsbedrifter til kommersielle selskaper, og flytting av offentlige midler fra energisektoren til kompetanse og kultursektoren.  I dette intervjuet beskriver hun Kristiansand som en "trang" by helt fram til 1990-tallet. For henne egen utvikling ble sju år i USA veldig viktige. Hun beskriver sin motivasjon for å gå inn i politikken og for å forandre byen, da hun kom tiolbake. Som ny ordfører var det altoverskyggende problemet pengemangel. I tillegg var det politiske håndverket for dårlig i Kristiansand.  Sørlandsspråket var også et problem i seg sjø: "Det nyttet ikke for oss å si at det var problemer på Sørlandet, når andre ropte at det gikk til helvete i NordNorge" Men så synliggjorde den nye energiloven i 1991 at kommunen faktis hadde verdier. Hun forteller om en lang prosess for å endre gammel tankegang og inngrodde vaner, om de politiske prosessene i Kristiansand og om resultatene. Der framhever hun Kilden, Universitetet i Agder og den nye e18 som de viktigste resultatene. 

En mer detaljert oversikt over innholdet i intervjuet finnes under videovinduet. De stikkordene som er blå er klikkbare.  
'
Videoen er inntil videre avstengt med passord. Spørsmål om passordet må rettes til Bjørg Wallevik. 




Bjørg Wallevik:


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta  minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/232602789#t=0h40m45s

00:36:00 inn i politrikken i 1979 – fem barn hjemme og jobb
01:28:00 Mange ulike verv lokalt, nasjonalt og internasjonalt
02:58:00 Hadde tidlig nettverk i rikspolitikken, men ville arbeide lokalt
03:54:00 Jeg ville endre byen – den var for trang
05:17:00 Min politiske hovedmålsetting var en mer mangfoldig og inkluderende by
06:11:00 Dette synet hadde støtte i KrS Høyre.Motstanderne var gått over i KrF.
07:38:00 Kom heim etter åtte år i USA – mye var ved det gamle
08:40:00 Høyre var blitt mer liberalt – friere tanker, enkeltmennets egenart
09:36:00 Bakgrunn: Mor var Venstre, far var Ap
11:38:00 Møtte helt ny kultur i USA (Denver, Colorado)
13:18:00 Kom heim i AKP(m-l)-tida. Den intellektuelle eliten var hjernevaska
14:27:00 Det var galt å ha vært i USA – til og med å ha likt seg der.
16:10:00 Jeg tilga alle som gjorde livet smått
16:50:00 Mange andre byer var like trange som Kristiansand
18:40:00 Gikk inn i Høyre, valgt inn i Bystyret og Formannskapet
19:10:00 Familietragedie: Datter Brita ble syk. Sluttas i politikken.
20:50:00 Måtte lære å leve med sorgen
22:04:00 Gode kolleger hjalp meg tilbake til jobben på skolen – seinere også Bystyret
23:10:00 Før valget i 1991 ble jeg spurt om å bli ordførerkandidat
24:40:00 Ville ikke stille mot Paul Otto Johnsen
25:48:00 Første kcvinnelige ordfører i Kr.Sand. Fikk mange advarsler
28:10:00 Maqnge vil gi meg dårlig samvittighet på grunn av barna
29:15:00 En ordfører trenger en mann som er trygg poå seg selv
32:10:00 Etter omtrent et år ble det slutt med reaksjonene på at jeg var kvinne
32:30:00 Første halvdel av 90-åra var det elendig økonomi i Kristiansand
34:09:00 Dr. Glad hadde utstilling på torget – malte lik i sengene på sykehjem
34:40:00 Vi fikk sysselsettingsmidler til «kålrabistein» på Torvet
36:06:00 Opppussinga av Bragdøya – seinere fikk vi endelig midler til å bygge skoler
37:40:00 Den store utfordringen var å komme ut av dumpa (bølgedalen)
38:15:00 Fattigskolen – problemet, kritikken og demonstrasjonene
39:30:00 Det politiske håndverket i KrSand var ikke godt nok
40:30:00 Sørlandsspråket er i seg sjøl et problem
41:50:00 Måtte lære tydelighet - sammen med Gunnar Bruskeland (A)
42:35:00 De tre mest sentrale sakene var E18, universitet og kultur
43:40:00 Ap var på lag med H i disse sakene
44:20:00 Demonstrasjonstoget i Oslo for ny E18 var uttrykk for frustrasjon
45:20:00 «Felles mål på Agder»
46:07:00 Næringslivet var lite interessert i universitet
48:17:00 Frustrasjonen over pengemangel var starten på det som ble stiftelsene
49:40:00 Kristiansand hadde ingen mesener
50:30:00 «Artikkelen «Surt liv på det blide sørland» var en god vekker
51:40:00 Kompetansen i industrien er nøkkelressursen i Agder
53:10:00 Pengene i energiverkene var låst bak gamle vaner. Så kom energiloven
54:15:00 Mer om "Surt liv"
55:55:00 Viktog Norman var også viktig
57:50:00 Energiverkets gamle kultur: Verdiene skulle gå til vannkraftutbygging
59:44:00 Så kom den nye energiloven 1991
01:00:50:00 Paul Otto Johnsen og Erling Valvik fikk 7 mill. Av KEV til næringsfond
01:01:55:00 Holdningsendring var nødvendig
01:03:40:00 Vi måtte lære å være eiere av E-verket
01:06:10:00 Den gamle holdningen var «bare se - men ikke røre arvesølvet»
01:06:45:00 Mye endringer fra 1991 – en strategi var nødvendig
01:08:20:00 Det blir alltid uro når ting endres
01:10:05:00 I starten ble strategien utviklet av noen få politikere og administrasjonen
01:11:17:00 Viss kronene skulle begynne å rulle, violle de snart være vekk
01:12:30:00 Mange fristelser – men også mye klokskap i prosessen
01:14:20:00 Det kunne være livsfarlig å komme til det politiske liv med slike tanker
01:15:45:00 Politikerne tenker i fireårsbolker – administrasjonen må tenke sammenheng
01:17:15:00 Vi brukte tid på å lage en plan
01:19:05:00 Glad for resultatet – både at vi solgte og at vi ikke solgte alt
01:20:25:00 Arbeiderpartiet var på lag. Det ville aldri bli aktuelt å selge til andre enn Statkraft
01:21:50:00 Litt om samarbeidshistoria mellom H og A i Kristiansand
01:23:24:00 KrF er ofte veldig i tvil -Men til slutt var de med.
01:25:40:00 Frp var også uproblematiske
01:26:08:00 SV og Rødt ville at det skulle fortsette som før.
01:26:50:00 Tore Austad spilte en viktig rolle
01:28:38:00 Vi var en tett gjeng i Høyre. Det tror jeg de var i AP også
01:31:30:00 Det er viktig at ikke noen forsøket å ta æra aleine
01:32:22:00 En må være stor nok til å se at saka er viktigere enn personen.
01:33:45:00 Spørsmål: Men det går an å gå i grøfta på den andre sida også?
01:34:30:00 Det viktigste er at vi er kommet der vi er.
01:36:30:00 Dyktige politikere – dyktig administrasjon
01:40:33:00 Vi har kommet langt – men vi er ennå underveis
01:41:33:00 Her er fremdeles holdninger som må endres
01:42:25:00 Kilden er et resultat.
01:44:05:00 Uten stiftelsene hadde vi ikke fått universitetet (Staten var imot)
01:45:20:00 En byttehandel med Ap gav oss Gimlemoen da Krigsskolen ble lagft ned.
01:47:45:00 Og det skal bli enda bedre, pga Cultiva og Kompetansefondet
01:49:16:00 Mye motstand underveis – særlig mot Kilden
01:52:13:00 Viss jeg er trygg på at jeg har rett, blir jeg ikke skremt av kritikk.
01:54:15:00 Alle har sin tid.Når du ikke er ordfører lenger, er det over.
01:58:14:00 Jeg hadde ønsket fire år til. Men jeg gikk ikke til grunne.
01:59:43:00 Slutt

1-10 of 10