KKK‎ > ‎Opptak april 2017‎ > ‎

Cecilie Nissen

lagt inn 12. des. 2017, 01:35 av Bjørn Enes   [ oppdatert 8. feb. 2018, 04:02 ]
Cecilie Nissen er billedkunstner fra Trondheim. Hun kom til kristiansand i 2006, og ble tidlig aktiv i Kristiansand Kunstforening. Hun gjorde utredningsarbeidet som førte fram til etableringen av Kristiansand Kunsthall, som hun siden har ledet.  (Les mer i Wikipedia)
I dette intervjuet forteller hun om sine første erfaringer fra Kristiansand. Det var lett å komme inn i billedkunstnermiljøet i byen. Etableringen av Sørlandets Kunstmuseum ble et vendepunkt i byens utvikling, særlig da Erlend Høyersten ble leder. Men Kunstforeningen var i krise.  Hun betegner omleggingen til kunsthall som en profesjonalisering. De har også nådd et bredere publikum med et større aldersspenn. 
Både hun selv og mange av byens kunstnere var forventingsfulle da Cultiva startet sin strategiprosess i 2009/2010. Det hadde vært betydelig frustrasjon over stiftelsen før det. Da den nye strategien ble lansert, var skuffelsen stor, og det utviklet seg et samarbeid mellom kunstnere som etter hvert førte til at over 80 kunstnere stilte seg bak en protest mot den nye strategien.  Det skulle være hemmelig hvem som organiserte den, av frykt for at Cultiva skulle straffe enkeltpersoner senere.  Protestene førte ikke fram. og hun forteller at byens kunstnere etter det gav opp Cultiva. 
Hun mener at byen har forandret seg. Av drivere i disse forandringene nevner hun Kunstmuseet, Kunsthallen  kommunens tilrettelegging av atelierer på Odderøya, Quartfestivalen, Punktfestivalen. rytmisk linje på UiA og dansemiljøet i Kristiansand. Hun mener også at forfattere som Terje Dragseth, Pål Gitmark Eriksen og Nils Christian Moe-Repstad har spilt en viktig rolle.  Kilden beskriver hun som en institusjon som programmerer så bredt at folk som virkelig er interessert i teater ikke søker dit. Men hun peker til slutt på en svakhet ved debatten lokalt: Det er en aktiv kritikk av nye tiltak - men noen ganger savner hun løsningsorientering og visjoner. Men er ikke det et trekk ved det sørlandske lynnet? Spør hun. 

Opptaket ble gjort 26. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.


Cecilie Nissen

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/253112640#t=52m0s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste




00:00:00 Det var eit vendepunkt då Erlend Høyesten vart direktør på Kunstmuseet

Jeg fikk delta på en skandinavisk utstilling
02:30:00 Hadde det ikke vært for SKM hadde jeg nekta å bli med til KrS
04:04:00 Cultiva var også et moment som trakk oss til krSand
05:18:00 Når det dukker opp slike fond, våkner folk i kunstverdenen.

I løpet av noen måneder klarete mannen min å overtale meg til å flytte
07:35:00 Planen om å kombinere kunst med lærerjobb ble drept av Kunnskapsløftet
08:35:00 De første årene her følte vi at vi var på ferie
09:10:00 Jeg kjente ingen – men fikk kontakt gjennom Agder Kunstnersenteret

Den kulturelle skolesekken og Fylkeskommunen var også
10:36:00 Veien til styret av kristiansand Kunstforening og ideen om Kunsthall
11:56:00 Det gikk fort å bli kjent.
13:00:00 Kunsthallbegrepet handlet om profesjonalisering
13:48:00 Kunsforeningens organsiasjon før
14:35:00 Kunsthallen er mer profesjonell – og mindre «demokratisk»
15:56:00 Der var et kunstpublikum. Høy gjennomsnittsalder
16:45:00 Aldersspennet er større nå
17:20:00 Styret var ikke mot – men økonomien var helt på bånn
18:30:00 Vi måtte stenge ned og si opp. Da ble Cultiva redningen.
20:20:00 Vi skulle utrede nye driftsformer og samarbeidsforhold
21:09:00 Vi utviklet Kunsthall-ideen i utredningsfsen
22:25:00 Rapporten endte opp i søknad til Cultiva og Kulturrådet . 1,2 mill tilsammen
23:20:00 I 2011 fikk jeg tilbud om 50 prosent stilling som daglig leder
24:10:00 Det gikk – styre ville – vi tok opp lån og styremedlemmene kausjonerte
24:50:00 Kunstforeningen er en av Norges eldste kunsforeninger

Mnge presset på for endringer som kunne spare penger
27:36:00 Eneste endring ble at fotohuset flyttet inn til oss i 2010
28:55:00 Randi Øverland kjente feltet fra statssekretærtida – foreslo landsforening

«Kunsthallene i Norge» kom på statsbudsjettet i 2016
31:25:00 Perioden 2005-2010: Musikkmiljøet var foran kunstmiljøet – Quartvestivalen,

ryttmisk linje på UiA, Punktfestivalen
33:45:00 Da Cultiva ville satse på barn, ble det skapt et samhold mellom kunstnerne

på forskjellige fagområder (forfattere, billedkunstnere, musikere )
35:20:00 Det var misnøye med Culitva: Formålparagrafen gjorde det umulig å søke
36:30:00 De hadde satsen en del på musikk, men veldig lite på billedkunst
37:10:00 Ny strategi – det var masse dialogmøter – vi var optimister
37:45:00 Så skluille strategien lanseres.Så skulle de vare satsje på barn
38:40:00 Så var det parallelt med nedgangstida og de hadde lite penger
39:20:00 Folk begynte å samle seg – først Dragseth, Moe Repstad og Gitmark Eriksen
40:06:00 Det var hemmelig hvem som sto bak aksjonen – ingen skulle få skylda
41:49:00 Ikke alltid like enkelt å være kritikeren som står på barrikaden
42:46:00 Det skulle bare være profesjonelle folk – det vokste fra 3 til over 80
43:35:00 «Hvis ikke dere vil bidra kan vi bare dra til japan...»
44:18:00 Vi var redde for å ikke få støtte av Cultiva dersom de fikk vite hvem som sto bak
45:40:00 Mange nye samarbeid vokste ut av den aksjonen i 2011

Billedkunsten og litteraturen har funnet tilbake til hverandre
47:15:00 Protestaskjonen gjorde Kristiansand litt mer lik Reykjavik
48:10:00 Men vi er fremdeles sure på Cultiva fordi de har satsa på barn

og fordi vi ikke kunne søke på prosjekter lenger
48:48:00 Folk har gitt opp. Cultiva er veldig lukka, og kunstfaglig kompetanse er uklart
50:40:00 Cultiva vil bare støtte ting som når et veldig bredt publikum
51:40:00 «Ikke ring oss – vi ringer dem»
52:00:00 Kunstsiloen kan sikkert bli bra – men deburde hatt øye for oss andre også
54:14:00 En del kunstnere som har gjort det braute har flytta tilbake

Ikke på grunn av Cultriva, men pga SKM, Kunsthallen, Odderøya
55:50:00 Kommunen lagde samtidig en dialogprosess – de lyttet til hva folk sa
57:17:00 Dansemiljøet har også begynt å utvikle seg
57:50:00 Internett gjør det også enklere å bo her
58:50:00 Hvis kunstmuseet lykkes vil det bli mer og mer attraktivt
59:20:00 Internasjonalisering er mulig – Kristiansand er egentlig eksotisk
En time
01:01:50:00 Kilden programmerer så bredt at de som interesserer seg for teater ikke går der
07:44:00 Kultur og levekår: Vi hadde jo håpt på kulturarbeidsplasser

Det kan selvsagt være positivt for folk å gå på utstiling
09:18:00 Men få tror på Florida-ideene lenger – men KrSand har jo blitt mer attraktiv
11:13:00 Jeg opplever ikke dårlige levekår
11:55:00 Fædrelandsvennen spiller en positiv rolle i Kristiansand
13:55:00 Å utvide publikum er vanskelig. Mange har lite føling med kulturlivet
16:10:00 Etter hvert ante vi særtrekk, f.eks. kvinnerollen på Sørlandet

Mangler det profilerte debattanter i Kristiansands kulturliv?
22:10:00 Terje Dragseth og andre er flinke til å protestere mot alt nytt -

men jeg savner litt visjoner
01:24:04:00 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
8. feb. 2018, 03:27
Comments