Energiverkene‎ > ‎

Knut Conrad Gjermundsen

lagt inn 11. des. 2017, 23:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 6. jun. 2018, 06:01 ]

Gjermundsen kom til AustAgder Kraftverk (AAK) som teknisk sjef i 1992. Året etter ble han selskapets første markedssjef, og i 1996 tok han over som adm.dir. Da fusjonen med AAK, VAE og KEV var et faktu. i 2000, ble han en del av ledergruppa i Agder Energi med ansvar for å utvikle nettselskapet.

I dette intervjuet forteller han først litt om hvor lang tid det tok før energisektoren begynte å ta prinsippene i den nye energiloven av 1990 på alvor.

Med innføringen av punkttariffer i 1992, var de praktiske og formelle forutsetningene for å kunne handle med kraft på plass. Men det tok ennå lang tid før dette begynte å føre til forandringer.

Han beskriver bakgrunnen for endringene på 90tallet slik: Fra 1945 og fram til da var samfunnsoppdraget til energiverkene å bygge ut nok kraft. Det var nå utført, bransjen var moden for en ny epoke - og det var dette som utløste debatten som munnet ut i energiloven av 1990.

Investeringene i norsk energisektor representerer like store verdier som de samla industriinvesteringene i landet. Det var naturlig å legge til rette for avkastning også på disse verdiene. Han setter ikke dette i sammenheng med nyliberalismen. I liberalismediskusjonen pleier det sentrale spørsmålet å være eierskap. Selv om enkelte på høyresida har tatt til ordet for å selge vannkraftresurssene ut til private, så har det i svært liten grad skjedd. Utviklingen er drevet av samfunnsøkonomisk utvikling, ikke av politisk ideologi.

AAK tok tidlig opp tanken om sammenslåing med andre Everk i Agder, Telemark og Vestfold. Fra 1996 var det vedtatt strategi. Eierformen var imidlertid et hovedproblem. Eierne (kommunene) var skeptiske til å omgjøre selskapet til AS. Da myndighetene gav fritak for dokumentavgift til energiverk som ble AS'er innen 31/12 1998, ble arbeidet forsert. Men to måneder før fristen var fremdeles to kommuner motstandere av AS. Da ble det gjort et grep, initiert av konsulent Nicolay Homme: AAK etablerte et heleid datterselskap (AustAgder Energi AS). Dermed var AS'et etablert uten dokumentavgift, samtidig som eierforholdene til AAK var uendret (og like uavklarte). Slik ble det vunnet mer tid til å finne ut av eierkonflikten.

Våren 99 ble også Arendal Energi innlemma i AS'et – mot 7,5% eierandel og 320 mill. Kroner.

Da Kristiansand Kommune bestemte at de ville selge 1/3 av KEV, ble det en sterk driver for utviklinga i heleregionen. De gikk med på å utsette salget til juli 2000, på betingelse av at det ble fusjon mellom AAK, VAE og KEV innen da.

Det største hinderet for fusjon var de uavklarte eierforholdene i VAE. DeT ble løst våren 2000 ved at Kristiansand frafalt sine eierkrav mot at 15 prosent av aksjene i det nye selskapet skulle plasseres i et Kompetnsefond for VestAgder. Dette løste floka – og 20. juni 2000 var Agder Energi en realitet.

Integrasjonen av detre selskapene ble velykka. Gjermundsen husker bare et eneste avisoppslag om en person sm var misfornøyd med hvordan han hadde kommet ut. Totalbemanningen ble redusert med 250 gjennom naturlig avgang, førtidspensjoneringer og utdanningspermisjoner.

Etter hvert ble imidlertid noe Gjermundsen kaller «personforskjeller» synlige. Direktør Krokmo vill gjerne bestemme hvem som skulle være hans etterfølger. Det ble utviklet parallelle strukturer. Til slutt var gnissingene så tydelige at ansatte reagerte. Da det ble kjent gjennom media at den påtenkte nye direktøren fikk med seg ei sluttpakke på fem milioner da han mnåtte slutte, tok eierne affære. Både direktør og styremedlemmer måtte gå.

Gjermundsen oppsummerer fusjonen som en suksess. Agder Energi ble verdsatt til 14.4 milliarder i 2000. 14 år seinere ble verdien anslått til 19.5 milliarder. I ammeperiode hadde eierne tatt ut 8,8 milliarder. «Det kan virke som at det ikke var kjempesmart av Kristiansand å selge seg ut», sier han.  

Opptaket ble gjort i Arendal den 27. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes. 



Knut Conrad Gjermundsen

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/246772341#t=29m1s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 



00:00:00 Energiloven kom raskt i stand, vedtatt like etter regjeringsskiftet.
01:25:00 Det var en del rariteter i starten – ex. Turisthotellet i Røros.
02:14:00 1993: Jeg ble markedssjef i AAK, og tilbød kraft i Kragerø
03:20:00 Da punkttariffene ble innført i 1992, ble fri krafthandel mulig
04:42:00 Etterhvert er dette blitt utvidet til skandinavisk og et nord-europeisk marked
05:30:00 Det dannes markedspriser som bare begrenses av overføringskapasiteten
06:05:00 Denne utviklingen var internasjonalt. Norge var tidlig ute i Europa (før Sverige)
06:30:00 Svenskene kom først i 1996. Jeg forhandlet med SAS – de visste ikke
08:02:00 Jeg begynte i AAK i 1992.Året etter ble jeg første markedssjef. -96 adm.dir
09:30:00 I 1996 bestemte fortsatt styret kraftprisen for et år av gangen.
10:35:00 Prisene ble satt opp til markedspris – men så ble det en mild vinter
11:05:00 «AAK flår kundene» - da ble det markedspris i 1996
12:42:00 Drivkrafta bak endringene: Etter krigen var det kritisk mangel på kraft.
13:42:00 Oppdraget - «Bygg kraft» - var gjennomført. En ny situasjon var oppstått.
13:52:00 Den nye situasjonen utløste debatten om et nytt samfunnsoppdrag
14:05:00 Kraftbransjen representerer like store investeringer som den samla industrien
15:00:00 Noen mener at dette nyhliberalisme?
15:18:00 Jeg er uenig – det pleier å handle om eierskap. Det har ikke vært slik debatt
16:40:00 Noen har jo gått inn for privatisering, men det har ikke skjedd.
16:58:00 Tenkingen i bransjen er endra når det gjelder kostnadsbevissthet og organisasjon

Eksempel:Fagforeningenes innflytelse er nå mer normalisert
20:05:00 Kraftbransjen hadde råd til å gjøre det man hadde lyst til.
21:14:00 Det var ikke voldsomt overforbruk – men det var heller ikke rasjonelt

Ingen fra bedrifrten var f.eks. involvert i lønnsforhandlingene – det var politikere.
22:38:00 Det hadde ført til at annenhver montør var bas
23:20:00 Jeg tok tidlig opp fusjonstanken. Vi vedtok en strategi i 1996.

Fylkesmann Knudsen reiste første forslag om å fusjonere i 1920.









24:07:00 Ved Kommunesammenslåinga (1992) ble Arendal Kraftverk omgjort til AS i 1992
26:01:00 Ådne Myklnd, jeg og Leif Løhaugen reiste rundt og argumenterte for fusjon
28:01:00 Det var viktig med et regionalt kraftsenter, bokstavelig talt
29:01:00 Eierformen var et hovedproblem. Eierne ville ikke omdanne AAK til AS

«Da kommer tyskerne og kjøper – og slår av lyset før de kommer neste gang»
30:10:00 Omdanning ville medføre dokumentavgift – men så ga myndighetene fritak til 31/12-98

November 98 hadde vi fått med 13 av 15 kommujner – to kommuner igjen som sa nei.
31:45:00 Eierstriden var bitter – Åmli foreslo fordeling etter areal
33:30:00 Løsning: AAK besto som 100% eier av et underliggende AustAgder Energi AS.
34:24:00 Vedtatt i Rep-skapet 30/12 1998 – dermed kunne eierstriden utsettes.
35:05:00 I løpet av juni 1999 ble Arendal Energi innlemma (mot 7,5 % eierskap og 320 mill)
35:40:00 Så gikk vi inn i nye forhandlinger om fusjon på Agder, Telemark og Vestfold -

Vi dannet egne krafthandel-as (Interkraft)
37:25:00 Vi hadde mange felles eide vassdrag.

April 1998 trakk Vestforld og Skiensfjorden seg plutselig.
38:25:00 Vi andre tre satt igjen – det startet en reell forhandlingssituasjon på Agder.
39:10:00 SørKraft- og Interkraftprosessene var eierne lite involvert

Skiensfjorden og Vestfold tvilte nok på at eierstridene i Agder kunne løses
41:00:00 Jeg trodde eierstridene kunne løses – du må jo tro på det du jobber for
41:55:00 SørKraft-samarbeidet fikk Pristilsynet på nakken i 1994

Interkraftstaben slutta da VAE/KEV ville ha dem til Kristiansand. Det ble et stort tap
44:00:00 Kristiansand ville selge KEV – det ble en veldig driver.
45:24:00 VAE hadde tilsynelatende uløselig eierkonflikt. Juni 2000 var tidsfrist
46:49:00 Kompetansefondet løste stiriden – i løpet av våren 2000 ble det enighet
47:45:00 Da fusjonsvedtaket var gjort 20/6 – i august starta KrS salgsprosessen.
48:10:00 Det var en stor tabbe – vi kunne gått videre i forhandlinger med Lyse.

Det ville gitt oss en sterk strategisk posisjon, nsjnalt og internasjonalt

Kulturen ligner på vår, de har hatt suksess med Altibox, og har nær kontakt med olja
50:18:00 Lyse kom med det beste tilbudet. Men de måtte alliere seg med sveitsisk selskap
51:02:00 KirSand har samme kompleks i forhold til Stavanger som Arendal i forhold til KrS
51:59:00 Statkraft har bidratt til å profesjonalisere Agder Energi. De forsøkte å kjøpe seg opp

Så satt dere med et nyfusjonert selskap?
53:20:00 I det nye AE skulle det bygges en helt ny organisasjonsstruktur.

Jeg ble administrerende for nettselskapet – Tre selskap skulle bli ett.
54:48:00 Alle stillinger ble lyst ut – alle måtte søke. Det ble en god prosess – vi brukte god tid
55:52:00 Vi fikk en mix av folk – god integrasjon – mange fikk tilbud om sluttordninger
58:20:00 Det ble bare ett avisoppslag med en person som var misfornøyd
En time
00:00:00 Alle tre gamle direktørene fikk roller i den nye ledelsen – det ble en god prosess
01:40:00 Men etter hvert oppsto noen nye problemstillinger i ledergruppa
02:20:00 Fusjonmen ble en økonomisk suksess
03:12:00 Krokmo ville styre hvordan ledelsen skulle se ut etter at han gikk av. Det var lite vellykka
04:56:00 Utad kunne det se ut som at de gamle lederne kasta ut de unge – men det var heller motsatt
06:18:00 Ansatte reagerte - gikk til konsernkontrollen. Krokmo måtte sparke Sinkaberg – med sluttpakke
07:11:00 Da det nådde media måtte både Krokmo og styremedlemmene gå av.
08:19:00 Drivkraften på Sørlandet?
08:59:00 Strategien "Drivkraft på Sørlandet" var i høy grad Krokmo/Sinkbergs konstruksjon.
10:38:00 Det var også reelle utvidelser av forretningsområdet – bl.a. Teleområdet
11:20:00 Varmegjenvinning var også en del av strategien. Den pågår ennå
12:28:00 Disse utvidelsene ble ikke avslutta i forbindelse med styreskiftet. Men etter hvert ble televirksomheten solgt.
13:48:00 Men så var der en del mer eksotiske ting – milde gaver – ble avvikla raskt

Har Kristiansands behov for å vise at de hadde rett spilt inn på strategien?
15:20:00 Nei – KrSand fikk sine fond, veldig mange rådgivere den gang anbefalte spredning av risiko
17:05:00 AE-verdien økte fra 14.4 til 19,5 milliarder de første 14 årene. Samtidig tok eierne ut 8,8 mrd.

Det kan virke som at det ikke var kjempesmart å selge seg ut
18:50:00 Var transaksjonen stor i nasjonal sammenheng?
19:00:00 Dette var den største verdiflyttingen i bransjen fram til nå

Har denne historia forandra landsdelen?
20:18:00 Historien viser at 30 kommuner kan bli enige om en stor beslutning
21:50:00 Det har skapt mye og ført til en inntektsstrøm som hverken selskap eller eiere haddesett for seg
22:30:00 Kunne man overført denne erfaringen til andre områder enn penger...
Ċ
Bjørn Enes,
26. feb. 2018, 04:20
Comments