Energiverkene‎ > ‎

Jan Pedersen

lagt inn 12. des. 2017, 01:43 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 13:31 ]
Jan Pedersen begynte som teknisk sjef i Kristiansand Energiverk i desember 1990, en måned før den nye Energiloven trådte i kraft. I 1995 overtok han som adm.dir. Etter fusjonen i 2000 ble han strategidirektør i Agder Energi. Fra 2010 har han vært seniorkonsulent, fra 2014 med plassering i Brussel. Før han kom til KEV hadde han 16 års erfaring med kommersiell vannkraftutbygging i Norge, SørAmerika, Afrika og Asia. 
I dette intervjuet forteller han at KEV ikke merka dereguleringa før i 1993. Da mista de sin første kunde, Det ble et sjokk. Det ble tydelig at alt kom til å endre seg, og at det var svært risikabelt å la E-verket være en del av kommuneøkonomien. 
Første diskusjon om omdanning til AS var i 1993. Da stemte et massivt flertall i Bystyret imot - og vedtok at dette spørsmålet aldri måtte reises igjen. 
I 1999 la finansdepartementet om skattereglene. Det ville medføre stor ekstra beskatning for alle E-verk som ikke var blitt AS. Det utløste en forsert prosess fra august til desember, som endte med omdanning til AS. 
Første styre besto av politikere. Vidar Kleppe (dengang FrP) lakk informasjonene han fikk som styremedlem til media - også årsregnskapet. Resultatet ble ei børsbot på en million. 
Neste styre fikk Oddvar Hodne som leder. Det var veldig ryddig, og kommersiell virksomhet kom i gang. KEV tjente 50 mill på den nye kraftbørsen i 1996 - det utløste mye klritikk om at "KEV flådde kundene".
Tankene om fusjon m,ed andre energiverk begynte i Kristiansand Energiverk (KEV), Skiensfjorden Kommunale Kraftselskap (SKK), Vest-Agder Energiverk (VAE) og Aust- Agder Kraftverk (AAK) allerede i 1992.  De dannet først SørKraft som felles salgsselskap, senere Interkraft   Prosessen ble nullstillet i februar 1999 da Vestfold Kraft og Skiensfjorden trakk seg ut. 
Veien videre var uklar. Jan Pedersen og rådmann Erling Valvik søkte våren 1999 råd hos professorene Victor Norman og Einar Hope. Begge tilrådde at KEV burde bli større - gjennom fusjon eller salg. I oktober 1999 gjorde Kristiansand et prinsippvedtak om å selge 1/3 av KEV. Vedtaket utløste sterke reaksjoner i VAE og AAK og deres eiere. Kristiansand gikk med på å utsette salget på betingelse av at VAE måtte bli AS - og fusjonen måtte være gjennomført innen 1. juli 2000. 
I desember lagde de tre styrelederne en intensjonsavtale om fusjon. Forhandlingene om bytteforholdene var vanskelige men gikk framover - det kritiske spørsmålet var eierkonfliktene i VAE. En måned før fristen utløp, innkalt Bjørg Wallevik til et møte der ideen om overføring av eieraksjor til Kompetansefondet ble lansert som alternativ til å foredele eierandeler mellom kommunene. Det fikk tilslutning fra alle - og sent i juni 2000 var fusjonen en realitet. 
Kristiansand ville fotsatt selge. Nå gikk det opp for de andre kommunene at det var store penger å hente ut - og plutselig ville mange andre også selge. Det så ut til å kunne vippe slik at flertallet av aksjene gikk ut av landsdelen. Hans Fredrik Grøvan (dav. ordfører i Lyngdal) gikk i spissen for en redningsaksjon som sikret at bare 45% av aksjene ble solgt. 
Pedersen forteller at det egentlig bare var Statkraft som var stor nok til å kunne kjøpe. Lyse var også interessert, men de ville flytte hovedkontoret til Stavanger, g det var helt uakseptabelt. 
Kulturene i Statkraft og Agder Energi var ulike, og det har tatt lang tid før synergier av eierskapet har blitt synlige. Grønn Kontakt ble det første felleseide datterselskapet. 
De første årene av Agder Energis historie handlet i stor grad om å slanke selskapet gjennom å omgjøre aktiviteter som ikke var kjernevirksomhet til egne selskaper som kunne selges. Det var Pedersens hovedarbeid fram til 2010. 
Siden har han arbeidet med digitalisering og utvikling av framtidige forretningsmodeller. 
Når han ser tilbake på hele prosessen, karakteriserer han den som et "ekstremt paradigmeskifte som etter hvert vil forandre alle bransjer". 

Opptaket ble gjort i Kristiansand den 29. mars 2017. Intervjuere var Bjørn  Enes og Olav Wicken. 
 

Jan Pedersen - Del 1:


Jan Pedersen - Del 2:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251663071#t=53m50s)   



00:00:00 Begynte i Kristiansand Energiverk i desember 1990, en mnd før dereguleringa

Før det: 16 år med bygging av vannkraftverk i Norge, SørAmerika, Afrika og Asia
05:00:00 Teknisk sjef i KEV etter Olv Egeland. Fortsatte med vannkraftutbygging
05:55:00 KEV var den første som mistet en stor kunde – Hennig Olsen - det ble et sjokk
07:00:00 Da etablerte vi en markedsavdeling – vi så+ at det var mye risiko i dette.
07:30:00 Jeg sa til Valvik: «Du kan ikke utsette kommunekassa for en slik risiko!» (1993)
08:30:00 Men 86% av Bystyret sa nei til AS – og at det aldri måtte foreslås igjen
09:20:00 I 1995 ble jeg adm.dir etter Olav Egeland
10:05:00 Fra 1/1 1997 ville alle E-verk som ikke var blitt AS få en ekstra skatt
10:49:00 Wallevik ringte: «Hvorfor har du ikke fortalt dette?»
12:26:00 Vi etablerte ei lita gruppe på tre personer som skulle drive saken fram
13:20:00 Valvik ble uenig – han ville skille nett og strøm. Vi ville ha begge i et konsern
15:05:00 Valviki ville ikke fremme vårt forslag – krevde at vi foreslo å dele selskapet
16:25:00 Jeg sa at da går jeg. - «Du vinner,» sa han.
17:02:00 Det første styret var fullt av politikere. Vidar Kleppe var en av dem.
18:00:00 Kleppe lakk alle saker fra styret til media
18:55:00 Resultatet ble ei børsbot på en million
19:40:00 Første generalforsamling var hele bystyret. Det var fullstendig kaos
20:40:00 Vidar Kleppe ville stoppe styrevalget. Generalforsamlingen ble avlyst.

Ny generalforsamling – bare ordføreren, på mitt kontor.
22:31:00 Første styreleder trakk seg – hun klarte ikke å håndtere Kleppe

Oddvar Hodne ble ny styreleder. Det ble et veldig godt styre.
23:15:00 Det ble et problem at vi tjente for mye – 50 mill på Børsen i 1996
24:31:00 Jeg ble beskyldt for å «flå strømkundene» - mange krevde at jeg måtte gå
25:18:00 Det nye styret snudde holdningene
25:35:00 Første samarbeidsprosjekt var Sørkraft – Everkene i Agder, Telemark og Vestfold

KEV og AAK var AS – VAE og Vestfold var ikke.
26:20:00 Sørkraft var en forsiktig fusjoneringsprosess. Vi hadde mange fellesiede vassdrag

Dermed også mange interessekonflikter – de tok mye tid og ressurser
29:27:00 Neste skritt ble Interkraft.
30:10:00 VAE kunne ikke bli AS på grunn av eierkonfliktene
31:00:00 Det var avklart at hovedkontoret i et fusjonert selskap skulle være i Kristiansand
32:20:00 Tor Einar Ravnevand ble styreleder i Interkraft, Geir Solbert ble daglig leder 1998.
33:40:00 Feb. 1999 – samarbeidet sprakk på et møte i Porsgrunn.
36:00:00 Vi satt igjen med Interkraft og de tre Agderselskapene -
37:40:00 Vi hadde Interkraft Trading, og noen engasjement i Uganda og Nepal
39:00:00 Hva nå? Valvik og jeg søkte råd hos Victor Norman og Einar Hope
40:07:00 Rådet var: Bli større gjennom fusjon eller salg.
41:00:00 Strategimøte oktober 99: Politisk bestemt at vi skulle selge 1/3 av KEV
42:05:00 Det ble svære avisoppslag – både Krokmo (VAE) og Gjermundsen (AAK) ringte
43:40:00 Des. 99: De tre styrelederne lagde intensjonsavtale om fusjon som alternativ til salg
45:13:00 Valvik formulerte krav. Salg kan utsettes viss det ble fusjon innen 1/7 2000. :
47:12:00 Først måtte alle tilslutte intensjonsavtalen
50:20:00 Interimstyre - Åsmund Mykland, sekretariat -Nicolay Homme og Frank Jarle Berg
52:30:00 Fagforeningene begynte straks å gå til interimstyret. Det styrket prosessen.
53:02:00 Det ble lange forhandlinger om bytteforholdene
53:50:00 Hvem eide VAE? Bjørg Wallevik kalte inn til møte. Ideen om Kompetansefondet.

Da var det en måned igjen til fristen. Det var en genial ide – alle sluttet seg til.
55:00:00 Dermed ble Agder Energi stiftet på felles Generalforsamling i juni 2000. .
56:45:00 KEV tok mye gjeld med inn – VAE tok med mye cash.
57:20:00 Plutselig ville alle ha penger.
58:14:00 Kr.S ville starte salgsprosess. Samme meklere. Så ville flere kommuner selge.
59:24:00 Flertallet av aksjene kunne bli solgt – da reagerte Grøvan
En time
01:01:00:00 Bare Statkraft var stor nok til å kjøpe – Men Lyse kom også på banen
01:48:00 Lyse ville flytte hovedkontoret til Stavanger.
02:55:00 Grøvans aksjon for å redde aksjemajoriteten ble et hardt løp
04:05:00 Det endte med enighet – endelig resultat ble salg av 45% av aksjene.
04:45:00 Nytt styre balanserte med like mange fra kommunene, Agder Energi og Statkraft
05:30:00 Statkraft ble ingen byrde. De var med på å gjøre oss gode. Ingen stor uenighet
06:19:00 Første felleseide selskap ble Grønmn Kontakt AS i 2009 – 42% hver.
07:40:00 Agder Energi har hatt ekstreme utbytte fra starten til nå.
08:44:00 Kulturene i AE og Statkraft er ulike – vanskelig å se synergiene
09:45:00 Uten at KrS ville selge, ville det ikke blitt noen fusjon. Alt skjedde i 1999.
11:40:00 Nå er det bevegelse i det gamle Interkraftsamarbeidet igjen. Ny fusjonsdiskusjon?
12:50:00 Tilbakeblikk: Mange så meg som en kommersiell ødelegger i 1993
14:00:00 Vi tjente penger på å satse på markedene (bl.a. Fjernvarme o.a. Kommersielle)
15:42:00 Men det var feil å la kommunekassa være ansvarlig for risikoen.
16:05:00 I 1993 satte Bystyret strømprisen for siste gang: 20 øre. I 1999 var den halvert.

Inntetene raste – og kommunen ville alltid ha penger.KEV var forgjelda.
17:30:00 VAE hadde en milliard i kontanter.
18:40:00 Bransjen visste at det ble dereguleing, men brydde seg ikke.
19:50:00 De første meklerne kunne bare plukke. Vi ansatte 5 tradere tidlig på 90-tallet. ...
21:40:00 Fra 1996 var et nordisk kraftmarked på plass (Nord Pool ASA)

(TSO= Transport System Operator - dagens «samkjøringsnett»)
23:45:00 Finansforlkene skapte det nye kraftmarkedet, så kom traderne
23:25:00 Ved siden av Interkraft Trading (Arendal) bygde vi opp egen trading i 2001/02
27:50:00 Jeg var med på alle nysatsingene.
28:40:00 I 2000 hadde vi 34 datterselskaper med i alt 1030 ansatte som helst skulle avvikles
29:30:00 Tre år senere var det gjennomført. Vi begynte med å ta nett ut av kjernevirksomheten
30:50:00 Vi skilte ut 4 selskap innen salg, ingeniørtjenester, entreprenør og fakturering

De fikk tre års overgangstid fra januar 2003 til å bli levedyktige i markedet.
32:29:00 Jeg var styreleder i alleselskapene. AE Montasje, AE Nettconsult, ElSys
34:20:00 De hadde bre AE som kunde i starten. Vi kjøpte andre selskaper for å få kunder.
34:55:00 AE Nett er f.eks. blitt til det nasjonale/nordiske Nettpartner med 1000 ansatte
35:50:00 Etter direktørskiftet 2006 fikk jeg jkobben med å avvikle eierskap i datterselskapene

På topp hadde vi 1700 ansatte. Vi har fremdeles flere enn ved fusjonen i 2000.
38:10:00 Store linjer: Fra analog til digital/skybasert virksomhget. Nettskya gir best sikkerhet
40:15:00 Alle forsinkelsene i det analoge systemet skaper unødvendige verdipunkter.

Først: Ladestasjoner for El-bil. Betaling skjer i sanntid via mobiltelefon.
42:25:00 Digitalisering er selvbetjening- 4 ansatte betjener hele Norge i Grønn Kontakt

30.000 kunder i dag – kan utvides uendelg med bare 4 ansatte.
45:10:00 Alt digitaliseres. Tradisjonelle ovenfra-ned-systemer snus til nedenfra-opp.

Eks: Solpanel – nå kommer 20-25 nye strømleverandører i uka.
46:07:00 Det neste blir likestørmslading i boliger. Vi kommer straks med en ny foretaksmodell
48:15:00 Digitlisering er å fjerne grenser. Slik kan vann-, sol- og vindkraft bli egne produkt.
49:30:00 Nettskya er like billig for små som for store – Grønn Kontakt bruker Amazon Cloud
51:41:00 Slutt – Del 1

Del 2: - https://vimeo.com/251663077
00:00:00 Jeg arbeider nå som lobbyist i Brussel. Vi hadde først en observatør der i fem år.

Norge har ingen egen energipolitikk – alt skjer i Brussel.
02:00:00 Man må ha gråt hår og tung CV i Brussel. I 2014 ba AE og Statkraft meg overta.

Vi gikk inn i en interesseorganisasjon for energidistributører - GEODE
03:50:00 Jeg ble brukt i en rekke ekspertgrupper om digitalisering
04:30:00 I dag sitter jeg i 4 ekspertgrupper som utreder direkte for Kommisjonen
05:50:00 Først ble jeg nesten kasta ut da jeg snakka om nettskya. Nå kommer de etter.
07:30:00 De som eier problemet er nettselskapene – ikke TSOene

TSO = Transmission System Operator
09:30:00 Arbeidet er i full gang mot et fullintegrert system
12:10:00 Vi begynte digitaliseringsarbeidet i 2002 med DDAE «Det Digitale Agder Energi»
13:20:00 I 2005 kom «Smarte målere» - ingen nettselskap ville være med i starten
15:25:00 Den siste vi gikk til var Statnett. De ble overbevist – og etterpå ville alle eie.
18:20:00 Fiberutbygging: KEV begynte å legge fiber mot slutten av 1990.
19:19:00 Vi etablerte Bredbåndsalliansen og kjøpte BaneTele sammen med 5 andre E-verk
20:30:00 Lyse Energi gikk sin egen vei og satset på innhold - Altibox
22:25:00 Vi trengte flere hundre mill til kjøpet av BaneTele og legging av fiber i Agder
23:10:00 Etter hvert gikk vi og de fleste – untatt Lyse – ut av bredbåndsmarkedet. Vi solgte alt.
25:08:00 Kompetansefondet: God idé – viktig for å danne universitetet.

Mer usikker på utviklingen etter etableringa av UiA
27:20:00 Cultiva: Vi var på et såkornfond. De var viktig for Kilden – og kunstsiloen er visjonært
29:30:00 Ferietur på Cuba synleggjorde hvor viktig kulturen er i økonomien – også der
30:30:00 Men mye kommer an på ledelsen. Evner de å fornye seg? Er de ennå i 2000?
33:00:00 Kraftverk er nå kultur – ex. Langerak- AE kan bygge mye på energi/&kultursektor
37:25:00 Digitalisering er et ekstremt paradigmeskifte – i alle bransjer
39:40:00 Diskusjonen om sikre strømmålere er underlig, men stopper neppe utviklinga
41:50:00 I en digitalisert verden er der mange nye arbeidsplasser – utviklinga er just begynt
43:24:00 Slutt – Del 2
Ċ
Bjørn Enes,
22. feb. 2018, 02:48
Comments