Politikere‎ > ‎

Trond Blattmann

lagt inn 25. nov. 2017, 06:27 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:45 ]

Trond Blattmann har vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1999. (Les mer i SetesdalsWiki).

I dette intervjuet forteller han om tidlig ungdom i Voiebyen i Kristiansand. Ungdomsmiljøet var delt i tre – de kristelige, idrettsungdommen og de uorganiserte. Selv tilhørte han dels idrettsungdommen og dels de uorganiserte – blant annet den såkalte «Voiegjengen» på 80-tallet. Hans første demonstrasjon var da kommunen brente ned fritidsklubben i Ternevika for å bygge sykehjem.

Han begynte å arbeide i Ingeniørvesenet, og engasjerte seg tidlig i fagforeningsarbeid. Fra 1988 var han tillitsvalgt i Ingeniørvesenet. Han forteller om store omstillinger utover på 1990-tallet. Utviklingen gikk fra «hands-on-planlegging» til mer strategisk planlegging av hvordan kommunen kunne yte bedre tjenester. Teknisk sektor hadde lange erfaringer med samarbeid mellom kommunen og private selskap, til forskjell fra andre sektorer. Det er et hovedargument for at han karakteriserer forsøket på å innføre bestiller-utførermodell («New Public Management») i teknisk sektor som «galmannsverk». Det fikk fagforeningene stoppa – men ellers var 90-tallet prega av stadige forbedringprosjekter.

Han beskriver det politiske miljøet i Kristiansand både som sterkt høyre/venstre-delt, og som et relativt homogent miljø der det ble lyttet til fornuftige argument – og der det han kaller «Sørlandskulturen» er felles: «Vi har det sabla greit - og det er vanskelig å få til endringer».

Endringene av Energiverket skapte størst bølger i Arbeiderpartiet under diskusjonen om å gjøre KEV til Aksjeselskap. Selv stemte han imot. Hans fløy tapte knepent. Men når det valget først var gjort, var der ingen vei tilbake. Derfor var det mindre intern uenighert om de senere skrittene (fusjon og nedsalg).

Han satt i Kulturstyret fra 1999 til 2003. Der ble Energiverksaken aldri diskutert. Han blir spurt om hvem som var de mest sentrale politikerne i saken, og nevner en rekke navn – med forbehold om at han kan ha glemt noen. Bjarne Ugland og Jan Oddvar Skisland er blant de siste han nevner – begge kom inn i Arbeidsrpartiet med fortid fra fra andre partier.

Det var et sterkt trøkk for gjennomføring av fusjon og salg. Han nevner Frank Jarle Berg, Erling Valvik og Bjarne Ugland som de mest aktive, Det ble informert aktivt om fordelene med salg, i liten grad om alternativer.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 25. april 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes  

Trond Blatmann:


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/244452452#t=23m42s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 





00:00:00 I 1990 hadde jeg ikke begynt med politikk – arbeidde i ingeniørvesenet
01:52:00 Kristiansand var en snever by for ungdom. Dårlig kulturtibud – veldig todelt.

Noen var kristelige – Jeg brukte tida på idrett
03:40:00 Voiegjengen – Klokker Tore Seierstad inviterte oss inn i Laget. Der ble vi ikke godtatt.
05:40:00 To settinger – de bekjennende – og de andre. Mange var frikirkelige.
06:59:00 I 1978 ble fritidsklubben vår brent ned for å bygge sykehjem. Det ble min første demonstrasjon

Bydelen mangla infrastruktur – fritidsklubben var det eneste tilbudet til unge
08:10:00 Når du tar bort alternativet til de som verken er kristne eller idrett – hva skjer da?

Byutviklinga hadde fokus på booliger.
09:40:00 10000 folk flytta inn i Voiebyen på samme tid – store barne/ungdomskull.
10:17:00 Min familie var sterkt politisk og faglig engasjert
11:04:00 Jeg oppdaga at funksjonærene hadde kortere arbeidstid
11:58:00 1988 ble jeg valgt som tillitsmann første gang. Hovedtillitsvalgt i 2000
13:20:00 Jeg jobba med oppgradering av kloakknettet pga det nye renseanlegget
14:17:00 Mye omstillinger på 90-talet Men fagforeningene ble lyttet til.
15:40:00 Det ble etablert mange interkommunale selskaper, ikke minst i teknisk sektor.
16:25:00 Vi var blant de første som innførte kildesortering
16:55:00 Beslutningsprosessene ble forandra når det ble interkommunale selskap
18:00:00 Vet ikke om Kristiansand hadde så dårlig økonomi – det var ikke så mye gjeld
19:15:00 Kommunen gikik fra «hands-on-planlegging» til mer strategisk tankegang
20:07:00 De tillitsvalgte måtte dra med medlemmene – f.eks. demonstrasjon på torget
21:10:00 I teknisk var vi vant til veksling offentlig/privat.
22:35:00 På 90tallet ville noen lage bestiller/utførermodell i teknisk sektor – galmannsverk.










23:30:00 Pendelen gikk som regel for langt
23:42:00 Public ManagemNewent var konsulenter som solgte bokser. Vi fikk stoppa det.
25:25:00 I sosialsektoren er «kunden» blitt bestillerenheten – ikke brukeren.
27:10:00 Det er viktig med lik behandling – men helt likt blir det aldri
27:45:00 Det var en stadighet i forbedringsarbeidet på 90-tallet – vi lærte mye
29:00:00 Konsulentene henta boksene sine samme sted – bare navna var forskjellige

(Borger > bruker > kostnadsdriver)
31:07:00 KrSand har vært borgerlig styrt sia krigen. Men politrikere er som folk flest
32:15:00 Det er et tydelig høgre-venstre-skille. Men så kommer den kjente sørlandskulturen
33:20:00 Den sentrale diskusjonen H/V var konkurranseutsetting
34:00:00 Jeg ble folkevalgt i 1999. Det var en ny rolle
35:40:00 AP i Kristiansand hr vært sterkt knytta til fagbevegelsen
36:35:00 På 70-80-tallet var Norge fremdeles i en opbyggingsfase. Boligpolitikken.
37:09:00 Så endrer verdem seg, egeninteressene vokser – politikken endrer seg
37:40:00 De sentrale i AP på 1990-tallet var Alfhild Svensson, Gerd Buckner, Jan Kittelsen,

Jan Ellingsen, Bruskeland, Ole Ragnar Rypestøl. Bjarne Ugfland kom fra Venstre,

Jan Oddevar (Skisland) kom fra KrF, Tor Hultman. Kittelsen slekta var sterkt involvert.
39:18:00 Viktige ssker på 90-tallet: Jeg husker best arbeidslivssaker i kommunen.

Havneutviklinga, Fisekebrygga, ny byutviklingsstrategi
40:30:00 «Surt liv-diskusjonen» utløste masse diskusjoner om de som trenger litt hjelp
41:35:00 Det er litt vanskelig å være mot mainstream på Sørlandet. «Vi har det sabla greit»

JJK = Jesus, Julius og Komper. Sørlandskultur.
43:10:00 Viss noe må forandres, er det kjempevanskelig å få flertall
44:07:00 Mitt første innlegg i 1999 handla om at barnehager ikke var nevnt i kommuneplanen.
45:40:00 Ca 2000 kom fokus på levekårsproblemene. Mye henger igjen ennå.
46:54:00 Jeg tror gjennomsnittlig stillingsbrøk i KrS kommune er 50 prosent
48:16:00 Energisektroren: Vi fikk informasjoner på partimøtene da Energiloven kom.
48:40:00 De som informerte var Frank Berg, Valvik, Bjarne Ugland,
49:26:00 Det starta med omdanninbga av KEV til AS. Det var neste 50/50 på medlemsmøte.
50:16:00 Diskusjon: Offentlig styring, kontroll, strømprisene, påvirkningsmuligheter

De som var for AS var vante med AS-formen
52:05:00 Jeg stemte mot AS
53:35:00 Jeg satt i Kulturstyret. Der snkka vi ikke om energiverket.
54:20:00 Min grunn til å si nei til AS var at da ville det ikke være noen vei tilbake

Da fusjonsspørsmålet kom opp var der ingen vei tilbake. Historien skal jo dømme
56:18:00 Fusjonsdiskusjonen var andre problemstillinger enn AS-diskusjonen.

Vi ble eiere av områder vi aldri hadde sett. Vi var på turne i Setesdal
58:39:00 Husker ikke så mye diskusjon om fusjonen som det ble om nedsalget seinere
En time
01:00:19:00 Nedsalget: Store diskusjoner. Hvis salg – hva skulle vi gjøre med pengene?

Verden endra seg rundt oss – vanskelig å vite vite som var riktig.
03:40:00 Det var et trøkk for gjennomføring. Det var liksom bare en løsning
04:40:00 Det ble argumentert sterkt – rådmann og konsulenter og politikere.
05:28:00 Konsulentene hadde fått en bestilling som de skulle levere
06:20:00 Alternativet fikk ikke samme fokus. Avkastninga på kapital ville bli mye større.
08:39:00 Slutt
Ċ
Bjørn Enes,
25. feb. 2018, 00:49
Comments