Politikere‎ > ‎

Terje Næss

lagt inn 12. des. 2017, 01:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:45 ]

Terje Næss er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1989. Han har vært vært møtende varamann i Cultivas styre fra 2005 til 2017, og er dermed den som har lengst kontinuitet der. Fra 2015 har han vært leder av kommunens Kulturstyre. Han var leder av Kristiansand Arbeiderparti fra 2006 til 2016

Han er oppvokst i Kristiansand, og bortsett fra åtte år i Bergen (1976-84), har han alltid bodd i hjembyen. Han er utdannet tynnplatearbeider, og har vært ansatt som vedlikeholdsarbeider på Nikkelverket sia 1984. Han var fagforeningsleder der fra 1999-2009, og har sia vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver.

I dette intervjuet forteller han at han for sin del hadde hovudfokus på gjenreising av Arbeiderpartiet de første årene i lokalpolitikken. Partiet var mindre enn SV, og det interne livet var prega av fraksjonering, tilbakeskuing og manglende forståelse for hva som var drivkreftene i byens utvikling. Han mener å huske at det var motstand mot den nye energiloven, særlig fra Nikkelverket og industrifagforeningenes side. Men når lovendringen først var gjort, engasjerte ikke E-verksaken ham spesielt.

Bjarne Ugland var den som forsto problematikken rundt energisektoren best i Arbeiderpartiet. Han var også leder av partiet og hadde stor tillitt. Det kom også inn mange nye som manglet erfaring. Stort sett fulgte derfor partiet hans råd. Motstanden mot prosessen – omdanning til AS, fusjon og nedsalg – kom utenfra, først og fremst fra SV.

Han mener at duoen Bjarne Ugland og Tore Austad hadde en særlig betydning for at prosessen lykkes. Austad var reflektert og tillitsvekkende, Ugland hadde manøvreringsevne. Utenom de to nevner han også ordfører Bjørg Wallevik.

Han gjør seg en interessant refleksjon om utviklingen av arbeidesorganisasjonen på Nikkelverket i den samme perioden, og nevner stikkord som kompetanseheving, større selvstendighert og omoroganiseringer med preg av demokratisering.

Det var svært interessant at det ble argumentert med teori da diskusjonen begynte om å overføre akkumulert kapital fra energisektoren til kompetanse og kultur. Selv leste han ikke Richard Florida, men andre gjorde det så teoriene var tilstede i debatten.Det skapte en stor interesse for entreprenørskap. For hans egen del passa det med en gammel tanke om at kultur og kultuyrmarkører kunne styrke urbanisering og modernisering, og redusere den kristenkonservative innflytelsen. Ut fra erfaringer med byens konservatisme var han også sterki tilhenger av å etablere uavhengige stiftelser. Hadde pengene blitt avsatt i kommunale fond, ville de snart ha blitt brukt opp.

Men Cultiva skapte et forventningsgap ved ikke å ha en tydelig strategi i starten. Det toppa seg samtidig med at konsekvensene ble synlige av at bystyret hadde brukt opp bufferkapitalen før Cultiva kom i gang. Det såkalte kunstneropprører ble resultatet av det ene - og tre år i «møllposen» av det andre. «Hele stiftelsen var prematur fram til 2010. Da forsto vi betydningen av infrastruktur».

Terje Næss gir stor kredit til Ansgar Gabrielsen for å ha tatt de grep som måtte til for å få Cultiva på offensiven igjen. Kilden, Filmsenteret, de andre kompetansesentrene og Barnas Hus er alle eksempler på infrastruktur som peker framover. Han ser ikke bort fra at når alt dette er på plass, så vil en ny strategi igjen kunne handle om «den kreative klassen». Men det vil ikke forandre på at stiftelsen er for byen – den er ikke for kunstnerne.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 26. april 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes

Terje Næss:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251130636#t=1h25m54s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste




00:00:00 I 1990 satt jeg i Bystyret i Kristiansand

Jeg husker ikke godt de første diskusjoneneom Energiverket
00:47:00 Det var sterke motsetninger i partiet om nedsalget
01:11:00 Byen lå i "det kulturelle slummer"
01:35:00 I 1990 var jeg fagforeningsleder på Falconbfridge

Jeg kom tilbake fra Bergen i 1983

Husker du diskusjonene om Surt liv på det blide Sørland?
02:56:00 Artikkelen var ikke representativ for KrSand, men traff nok Sørlandet ellers
04:26:00 Jeg opplever byen som todelt – kristenkonservativt og moderne/urbant

Strategi for annenretning?
05:38:00 På 80-tallet var ikke idene konkretisert.- bortsett fra Konserthuset
06:22:00 Diskusjonene begyn tidlig om Agder Energi
07:04:00 Det var et ønske om forandring -

Var der også store forandringer på Nikkelverket ?
07:40:00 Teknologiutvikling må også styres – outsorcing var diskutert
06:27:00 Samtidig var det ønske å styrke kompetanse og ansvar hos ansatte
09:06:00 Det var i noen grad ei demokratisering
10:05:00 Det var ei brytningstid – det begynte på 1970tallet
10:40:00 Org.strukturen er radikalt forandra - Det gamlesystemet var tungvint –

Hvordan så du denne utviklinga som tillitsvalgt?
12:31:00 Vi var enige om målet – gjensidig respekt mellom partene
13:40:00 Fagforeninga på Nikkelverket har alltid vært viktig i byen
14:40:00 Noen nytenkende ledere begynte - i dag tar alle del

Masse skjult kompetanse blir aktivert
16:35:00 Før blei den enkeltes kreativitet skusla borft
17:19:00 D u bruker ord som demokratisering og kreativitet?
17:49:00 Nikkelverket er industri – byen er en kjøpmannsstad

Mer spennende på Nikkelverket enn i Kristiansand
19:26:00 Jeg kom inn i Bnystyret i 1989 – til et generasjonsskifte i AP

Vi var mindre enn SV. Partiet var svakt – mangel på forståelse av byen
21:45:00 I dag har vi dobla oppslutning – vi har forstått mer av byen og tida
22:40:00 Det var en konservativt styrt by – KrF og H dominerte
23:40:00 Det var fattigskolens tid – Men jeg var nok mer opptatt av å bygge AP
25:02:00 Det kom mange unge inn i partiet. De opplevde oss som et «vi»

Rollen som opposisjon er forferdelig kjedelig
26:40:00 Vi etablerte samarbeid med KrF og Skisland som ordfører

Skisland hadde et liberalt mannskap – men de andre ble strøket
28:10:00 Bjarne Ugland med sin erfaring støtta Skisland, som var helt fersk

Slik kom vi i posisjon. I to perioder hadde vi varaordfører

Nå er vi bystyrets største parti
29:47:00 Den nye retninga i partiet?

En ortodoks, tilbakeskuende oppfatning måtte vike for nye strategier
30:51:00 Partiet var ureflektert ortodoks - «dette har vi aldri gjort før»
31:45:00 Det var brytnbingstid i hele AP ?
32:19:00 Partiet lever sitt liv her nede, uten sterk kontakt med Youngsatorget
33:35:00 Eneste gang var da Trond Gidske organiserte erfaringsutvbeksling

Fortell om 90-tallet ?
34:45:00 Vi oppdaga at Wallevik og Austad hadde evnen til å løfte blikket
35:50:00 Samtidig var der et miljø i AP som ståtta dette
36:10:00 Det skjedde no da – Kanskje som resultat av denne sure rapporten

Din drivkrfaft?

Jeg reiste fra Bergen fordi her skjedde det i alle fall ingenting -
37:04:00 Man kan ikke forstå ønsket om endring uten å forstå den andre sida
38:07:00 Everket – kom i kontekt med på Nikkelverket. I fagforeningea var vi skeptiske

Vi så på krafta som en tjeneste – ikke et forretningsområde

Den diskusjonen fortsetter om kraftkabler
39:10:00 Når den kampen var tapt og Børsen bestemte prisene, hadde jeg ikke motforestillinger

Jeg støtta tanken om å ta pengene ut og bruke dem til noe annet

Omgjøring til AS?
40:34:00 Diskusjonen om AS var komplisert.
41:00:00 Den sentrale personen var Bjarne Ugland. Han forsto – og han var lederen
41:53:00 Det var også en frykt for at kraftselskapene skulle forfølge sine egne interesser

Og så kom fusjonsdebatten?
42:57:00 Når kraftmarkedet var liberalisert, opplevde jeg fusjonen som ukomplisert
43:58:00 Den som hadde mest kompetanse og styrte det var Bjarne Ugland

Det var enighet om at noe måtte gjøres. Det hørtes bra ut .
44:50:00 Motstanden kom utenfrå – først og fremst fra SV

Så kom pengene inn? Salgsposessen
45:45:00 Spørsmålet var hvordan vi kunne være entreprenøriske -
46:50:00 Så var det det internasjonale – Manchester, Bilbao
47:20:00 En liten minoritet var mot salg. Jeg argumenterte nmot dem.
48:00:00 Jeg oppfatta de som var mot salg som tilbakeskuende

Var der noe spesielt tidspunkt når di tenking endret seg ?
49:15:00 Jeg er ikke flink å se veivalg. Andre kommer med ideene, så kommer jeg
49:48:00 Det kan være at de sentrale hadde strategiene klare - Austad, Wallevik og Ugland

Austad var reflektert og tillitsmekkende. Ugland var manøvreringsdyktig
50:50:00 Det var en legitim prosess -
52:30:00 Bare det å trekke inn litteratur var fascinerende for meg – det var nytt

Det var et annet skinn rundt det. Så resulterete det i stiftelsen

Var Florida diskutert?
54:30:00 Diskusjon hos noen – passa med ønsket om en kultur som ikke var kristenkonservativ
55:25:00 Kristenkonservatismen slår inn på så mange andre felt -

Det var f.eks veldig bra med teorien om at homofile er en ressurs
56:15:00 Høyre i KrS er som Venstre var før – sosialliberale
56:50:00 Men jeg leste ikke og argumenterte ikke med Florida

Diskusjonen om konserthuset var begynt. Jeg kalte det «Folkets Hus»!
58:10:00 Ingen stor kamp om konserthuset – endringa var begynt – motstanden minka
58:53:00 Jeg har alltid vært interessert i kulturlivet, men aldri noen aktør
55:25:00 Jeg kom inn i Cultivastyret som varamann i 2005 – har vært der til nå
en time

Oppstarten – strategi og ledelse?
00:45:00 Jeg støtta prosjektet – ellers var jeg ikke inne i oppstartprosessen
01:16:00 Jeg var veldig glad for at det ble en usavhengig stiftelse
02:20:00 Som styremedlem oppdaga jeg tolkingsrommet i vedtektene

«Sikre arbeidsplasser» ble tolka som «å skape arbeidsplasser»

Dette ble først endra da Ansgar Gabrielsen kom inn.
04:14:00 Styreleder og leder?

Det var jo litt kontrovelsielt at rådmannen ble direktør
04:55:00 Men det kunne lett gått i knas uten sikker styring
05:25:00 Det ble skapt veldig store forventinger – at kunstnerane skulle bygges opp
06:10:00 Første styreleder var et galt grep.

Hele stiftelsen var prematur fram til 2010.
07:15:00 Da forsto vi betydningen av infrasturktur – da kom kompetansesentrene

Kilden hadde vi aldri fått dersom Bystyret skulle ha bestemt alt

Strategien ?
08:35:00 Der var ingen klar strategi i starten. Det kom søknader inn -

Alle var misfornøyde, de fikk alltid fore lite
09:30:00 Det kom søknader, og vi fordelte uten noen spesiell retning
10:00:00 Vi hadde lite penger å dele ut – men vi lagde Cultiva Express
10:35:00 Så gikk det bare nedover, for vi hadde ingen buffer

Det snudde ikke før Ansgar Gabrielsen kom inn.

Han er ingen kunstner, men veldig tydelig
11:30:00 Samtridig toppa det seg med forventningspresset – underskriftskampanje
12:10:00 Stiftelsestilsynet erkl'ærte støtten til Kilden som ulovlig

Hvor dramatisk var situasjonen i 2010 / 2011?
12:40:00 Finanskrisa – alt var i obligasjoner – rentene var i bånn
13:40:00 Før «møllposen» spissa vi på tidlig innsats – infrastruktur for barn
14:49:00 Folk trodde vi hadde 1,3 milliarder i året å dele ut
15:22:00 Kunstneropprøet: Brydde meg ikke veldig – jeg mente at vi hadde gjort riktig

Vi var vel skyld i forventingspresset sjøl – kunne ikke kritisere kunstnerne for det
16:45:00 Jeg representerer byen – ikke kunstnerane.
17:28:00 Cultriva var selv skyld i forventingspresset – at stiftelsen var for kunstnerane
18:28:00 Vi måtte bygge opp en buffer. Det har vi gjort nå

Har kunstneropprøret lagt seg?
19:10:00 Jeg tror kunstnerane har blitt realitetsorientert. Slik sett er forholdene bedret
20:10:00 Nå kan vi realisere – som f.eks. barnekulturhuset
20:45:00 Infrastruktur danner synergier
21:20:00 Nå kan vi dele ut 30-40 mill pluss å plassere i eiendom
22:09:00 Kanskje kjøper vi Kulturskolen og bygger den ut – eller skulpturer
23:23:00 Denne strategien vil vare noen år til -

Ansgar Gabrielsen har vært prisverdig tydelig – og flink til å lytte
24:08:00 Det var litt utydelig hvem som var sjef – men ikke etter at Ansgar kom inn

strategi nå?
25:54:00 Tidlig innsats må være i fokus alltid. Men når infrasturktur er etablert
26:25:00 - da kan det være riktig å rette blikket mot den kreative klassen
27:57:00 (Bytte av intervjuer) – Bredde eller elite?
28:24:00 Mitt syn: Sikre tilbud av høy kvalitet til barn og ungdom - kreativitet og nyssgjerrighet
30:05:00 Kulturskolen er for middelklassen. Det må vi bryte. Vi må etablere institusjoner

Jeg tenke ikke på talentutvikling. Det er de som har spesiell interesse
31:40:00 Vi må være kreative i å tenke – vi må gjøre det sjøl, for vi kan ikke støtte kommunen

Fantaser nå litt om framtidasa Barnas Hus?
33:20:00 Det skal være en magnet for barn, vitensenter, teaterscedner,

Vi går ut til alle som arbeider med barn – strukturene må være på plass
35:00:00 Atmosfæren – urban – mangfoldig – pluralisme – en park inneholder alt

Retningen?
36:23:00 Det går den rette veien – vi så det da vi fikk gamle Agder Teater som fri scene
38:02:00 KNAS er et selskap som forvalter kommunenes næringseiendommer
39:08:00 Nikkelverket fav skulpturer og «Extratabilletten» til Kilden slik at terskelen skulle bli lavere

Alle må forstå betydningen av at vi har et samfunnsoppdrag -
40:45:00 Vi fikk generalprøvebilletter – på Iobvsen Brann var salen fjull av nikkelverksfolk

Sånn sett har jeg tro på at ting skljer
41:27:00 SLUTT
Ċ
Bjørn Enes,
5. mar. 2018, 15:59
Comments