Politikere

Kristiansandspolitikere, 
deltakere i samfunnsdebatten

Intervjuet / forsøkt intervjuet:

  • Terje Næss Terje Næss er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1989. Han har vært vært møtende varamann i Cultivas styre fra 2005 til 2017, og er dermed den som har lengst ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:45 av Bjørn Enes
  • Dag Vige Dag Vige ble valgt inn i Bystyret i Kristiansand for partiet Venstre i 1987, og har siden vært en av partiets mest sentrale lokalpolitikere. Han er lærer, sosiallærer og elevombud ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:45 av Bjørn Enes
  • Anne Ma Timenes Anne Margareth Timenes har vært lokalpolitiker for KrF sia 1991. Fra 2007 har hun vært representant i Fylkestinget i VestAgder. I starten var hun mest opptatt av saker som hadde ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:45 av Bjørn Enes
  • Trond Blattmann Trond Blattmann har vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1999. (Les mer i SetesdalsWiki). I dette intervjuet forteller han om tidlig ungdom i Voiebyen i Kristiansand. Ungdomsmiljøet var delt ...
    Lagt inn 16. mar. 2018, 10:45 av Bjørn Enes
  • Alf Holmelid Alf Egil Holmelid var ein av dei mest sentrale lokapolitikarane frå Sosialistisk Venstreparti i Kristiansand gjennom heile perioden 1990 - 2017. Han er opprinneleg frå Fjaler i Sunnfjord, og kom til ...
    Lagt inn 5. apr. 2018, 06:02 av Bjørn Enes
Viser innlegg 1 - 5 av 5. Vis mer »


Terje Næss

lagt inn 12. des. 2017, 01:34 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:45 ]

Terje Næss er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1989. Han har vært vært møtende varamann i Cultivas styre fra 2005 til 2017, og er dermed den som har lengst kontinuitet der. Fra 2015 har han vært leder av kommunens Kulturstyre. Han var leder av Kristiansand Arbeiderparti fra 2006 til 2016

Han er oppvokst i Kristiansand, og bortsett fra åtte år i Bergen (1976-84), har han alltid bodd i hjembyen. Han er utdannet tynnplatearbeider, og har vært ansatt som vedlikeholdsarbeider på Nikkelverket sia 1984. Han var fagforeningsleder der fra 1999-2009, og har sia vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver.

I dette intervjuet forteller han at han for sin del hadde hovudfokus på gjenreising av Arbeiderpartiet de første årene i lokalpolitikken. Partiet var mindre enn SV, og det interne livet var prega av fraksjonering, tilbakeskuing og manglende forståelse for hva som var drivkreftene i byens utvikling. Han mener å huske at det var motstand mot den nye energiloven, særlig fra Nikkelverket og industrifagforeningenes side. Men når lovendringen først var gjort, engasjerte ikke E-verksaken ham spesielt.

Bjarne Ugland var den som forsto problematikken rundt energisektoren best i Arbeiderpartiet. Han var også leder av partiet og hadde stor tillitt. Det kom også inn mange nye som manglet erfaring. Stort sett fulgte derfor partiet hans råd. Motstanden mot prosessen – omdanning til AS, fusjon og nedsalg – kom utenfra, først og fremst fra SV.

Han mener at duoen Bjarne Ugland og Tore Austad hadde en særlig betydning for at prosessen lykkes. Austad var reflektert og tillitsvekkende, Ugland hadde manøvreringsevne. Utenom de to nevner han også ordfører Bjørg Wallevik.

Han gjør seg en interessant refleksjon om utviklingen av arbeidesorganisasjonen på Nikkelverket i den samme perioden, og nevner stikkord som kompetanseheving, større selvstendighert og omoroganiseringer med preg av demokratisering.

Det var svært interessant at det ble argumentert med teori da diskusjonen begynte om å overføre akkumulert kapital fra energisektoren til kompetanse og kultur. Selv leste han ikke Richard Florida, men andre gjorde det så teoriene var tilstede i debatten.Det skapte en stor interesse for entreprenørskap. For hans egen del passa det med en gammel tanke om at kultur og kultuyrmarkører kunne styrke urbanisering og modernisering, og redusere den kristenkonservative innflytelsen. Ut fra erfaringer med byens konservatisme var han også sterki tilhenger av å etablere uavhengige stiftelser. Hadde pengene blitt avsatt i kommunale fond, ville de snart ha blitt brukt opp.

Men Cultiva skapte et forventningsgap ved ikke å ha en tydelig strategi i starten. Det toppa seg samtidig med at konsekvensene ble synlige av at bystyret hadde brukt opp bufferkapitalen før Cultiva kom i gang. Det såkalte kunstneropprører ble resultatet av det ene - og tre år i «møllposen» av det andre. «Hele stiftelsen var prematur fram til 2010. Da forsto vi betydningen av infrastruktur».

Terje Næss gir stor kredit til Ansgar Gabrielsen for å ha tatt de grep som måtte til for å få Cultiva på offensiven igjen. Kilden, Filmsenteret, de andre kompetansesentrene og Barnas Hus er alle eksempler på infrastruktur som peker framover. Han ser ikke bort fra at når alt dette er på plass, så vil en ny strategi igjen kunne handle om «den kreative klassen». Men det vil ikke forandre på at stiftelsen er for byen – den er ikke for kunstnerne.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 26. april 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes

Terje Næss:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251130636#t=1h25m54s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste




00:00:00 I 1990 satt jeg i Bystyret i Kristiansand

Jeg husker ikke godt de første diskusjoneneom Energiverket
00:47:00 Det var sterke motsetninger i partiet om nedsalget
01:11:00 Byen lå i "det kulturelle slummer"
01:35:00 I 1990 var jeg fagforeningsleder på Falconbfridge

Jeg kom tilbake fra Bergen i 1983

Husker du diskusjonene om Surt liv på det blide Sørland?
02:56:00 Artikkelen var ikke representativ for KrSand, men traff nok Sørlandet ellers
04:26:00 Jeg opplever byen som todelt – kristenkonservativt og moderne/urbant

Strategi for annenretning?
05:38:00 På 80-tallet var ikke idene konkretisert.- bortsett fra Konserthuset
06:22:00 Diskusjonene begyn tidlig om Agder Energi
07:04:00 Det var et ønske om forandring -

Var der også store forandringer på Nikkelverket ?
07:40:00 Teknologiutvikling må også styres – outsorcing var diskutert
06:27:00 Samtidig var det ønske å styrke kompetanse og ansvar hos ansatte
09:06:00 Det var i noen grad ei demokratisering
10:05:00 Det var ei brytningstid – det begynte på 1970tallet
10:40:00 Org.strukturen er radikalt forandra - Det gamlesystemet var tungvint –

Hvordan så du denne utviklinga som tillitsvalgt?
12:31:00 Vi var enige om målet – gjensidig respekt mellom partene
13:40:00 Fagforeninga på Nikkelverket har alltid vært viktig i byen
14:40:00 Noen nytenkende ledere begynte - i dag tar alle del

Masse skjult kompetanse blir aktivert
16:35:00 Før blei den enkeltes kreativitet skusla borft
17:19:00 D u bruker ord som demokratisering og kreativitet?
17:49:00 Nikkelverket er industri – byen er en kjøpmannsstad

Mer spennende på Nikkelverket enn i Kristiansand
19:26:00 Jeg kom inn i Bnystyret i 1989 – til et generasjonsskifte i AP

Vi var mindre enn SV. Partiet var svakt – mangel på forståelse av byen
21:45:00 I dag har vi dobla oppslutning – vi har forstått mer av byen og tida
22:40:00 Det var en konservativt styrt by – KrF og H dominerte
23:40:00 Det var fattigskolens tid – Men jeg var nok mer opptatt av å bygge AP
25:02:00 Det kom mange unge inn i partiet. De opplevde oss som et «vi»

Rollen som opposisjon er forferdelig kjedelig
26:40:00 Vi etablerte samarbeid med KrF og Skisland som ordfører

Skisland hadde et liberalt mannskap – men de andre ble strøket
28:10:00 Bjarne Ugland med sin erfaring støtta Skisland, som var helt fersk

Slik kom vi i posisjon. I to perioder hadde vi varaordfører

Nå er vi bystyrets største parti
29:47:00 Den nye retninga i partiet?

En ortodoks, tilbakeskuende oppfatning måtte vike for nye strategier
30:51:00 Partiet var ureflektert ortodoks - «dette har vi aldri gjort før»
31:45:00 Det var brytnbingstid i hele AP ?
32:19:00 Partiet lever sitt liv her nede, uten sterk kontakt med Youngsatorget
33:35:00 Eneste gang var da Trond Gidske organiserte erfaringsutvbeksling

Fortell om 90-tallet ?
34:45:00 Vi oppdaga at Wallevik og Austad hadde evnen til å løfte blikket
35:50:00 Samtidig var der et miljø i AP som ståtta dette
36:10:00 Det skjedde no da – Kanskje som resultat av denne sure rapporten

Din drivkrfaft?

Jeg reiste fra Bergen fordi her skjedde det i alle fall ingenting -
37:04:00 Man kan ikke forstå ønsket om endring uten å forstå den andre sida
38:07:00 Everket – kom i kontekt med på Nikkelverket. I fagforeningea var vi skeptiske

Vi så på krafta som en tjeneste – ikke et forretningsområde

Den diskusjonen fortsetter om kraftkabler
39:10:00 Når den kampen var tapt og Børsen bestemte prisene, hadde jeg ikke motforestillinger

Jeg støtta tanken om å ta pengene ut og bruke dem til noe annet

Omgjøring til AS?
40:34:00 Diskusjonen om AS var komplisert.
41:00:00 Den sentrale personen var Bjarne Ugland. Han forsto – og han var lederen
41:53:00 Det var også en frykt for at kraftselskapene skulle forfølge sine egne interesser

Og så kom fusjonsdebatten?
42:57:00 Når kraftmarkedet var liberalisert, opplevde jeg fusjonen som ukomplisert
43:58:00 Den som hadde mest kompetanse og styrte det var Bjarne Ugland

Det var enighet om at noe måtte gjøres. Det hørtes bra ut .
44:50:00 Motstanden kom utenfrå – først og fremst fra SV

Så kom pengene inn? Salgsposessen
45:45:00 Spørsmålet var hvordan vi kunne være entreprenøriske -
46:50:00 Så var det det internasjonale – Manchester, Bilbao
47:20:00 En liten minoritet var mot salg. Jeg argumenterte nmot dem.
48:00:00 Jeg oppfatta de som var mot salg som tilbakeskuende

Var der noe spesielt tidspunkt når di tenking endret seg ?
49:15:00 Jeg er ikke flink å se veivalg. Andre kommer med ideene, så kommer jeg
49:48:00 Det kan være at de sentrale hadde strategiene klare - Austad, Wallevik og Ugland

Austad var reflektert og tillitsmekkende. Ugland var manøvreringsdyktig
50:50:00 Det var en legitim prosess -
52:30:00 Bare det å trekke inn litteratur var fascinerende for meg – det var nytt

Det var et annet skinn rundt det. Så resulterete det i stiftelsen

Var Florida diskutert?
54:30:00 Diskusjon hos noen – passa med ønsket om en kultur som ikke var kristenkonservativ
55:25:00 Kristenkonservatismen slår inn på så mange andre felt -

Det var f.eks veldig bra med teorien om at homofile er en ressurs
56:15:00 Høyre i KrS er som Venstre var før – sosialliberale
56:50:00 Men jeg leste ikke og argumenterte ikke med Florida

Diskusjonen om konserthuset var begynt. Jeg kalte det «Folkets Hus»!
58:10:00 Ingen stor kamp om konserthuset – endringa var begynt – motstanden minka
58:53:00 Jeg har alltid vært interessert i kulturlivet, men aldri noen aktør
55:25:00 Jeg kom inn i Cultivastyret som varamann i 2005 – har vært der til nå
en time

Oppstarten – strategi og ledelse?
00:45:00 Jeg støtta prosjektet – ellers var jeg ikke inne i oppstartprosessen
01:16:00 Jeg var veldig glad for at det ble en usavhengig stiftelse
02:20:00 Som styremedlem oppdaga jeg tolkingsrommet i vedtektene

«Sikre arbeidsplasser» ble tolka som «å skape arbeidsplasser»

Dette ble først endra da Ansgar Gabrielsen kom inn.
04:14:00 Styreleder og leder?

Det var jo litt kontrovelsielt at rådmannen ble direktør
04:55:00 Men det kunne lett gått i knas uten sikker styring
05:25:00 Det ble skapt veldig store forventinger – at kunstnerane skulle bygges opp
06:10:00 Første styreleder var et galt grep.

Hele stiftelsen var prematur fram til 2010.
07:15:00 Da forsto vi betydningen av infrasturktur – da kom kompetansesentrene

Kilden hadde vi aldri fått dersom Bystyret skulle ha bestemt alt

Strategien ?
08:35:00 Der var ingen klar strategi i starten. Det kom søknader inn -

Alle var misfornøyde, de fikk alltid fore lite
09:30:00 Det kom søknader, og vi fordelte uten noen spesiell retning
10:00:00 Vi hadde lite penger å dele ut – men vi lagde Cultiva Express
10:35:00 Så gikk det bare nedover, for vi hadde ingen buffer

Det snudde ikke før Ansgar Gabrielsen kom inn.

Han er ingen kunstner, men veldig tydelig
11:30:00 Samtridig toppa det seg med forventningspresset – underskriftskampanje
12:10:00 Stiftelsestilsynet erkl'ærte støtten til Kilden som ulovlig

Hvor dramatisk var situasjonen i 2010 / 2011?
12:40:00 Finanskrisa – alt var i obligasjoner – rentene var i bånn
13:40:00 Før «møllposen» spissa vi på tidlig innsats – infrastruktur for barn
14:49:00 Folk trodde vi hadde 1,3 milliarder i året å dele ut
15:22:00 Kunstneropprøet: Brydde meg ikke veldig – jeg mente at vi hadde gjort riktig

Vi var vel skyld i forventingspresset sjøl – kunne ikke kritisere kunstnerne for det
16:45:00 Jeg representerer byen – ikke kunstnerane.
17:28:00 Cultriva var selv skyld i forventingspresset – at stiftelsen var for kunstnerane
18:28:00 Vi måtte bygge opp en buffer. Det har vi gjort nå

Har kunstneropprøret lagt seg?
19:10:00 Jeg tror kunstnerane har blitt realitetsorientert. Slik sett er forholdene bedret
20:10:00 Nå kan vi realisere – som f.eks. barnekulturhuset
20:45:00 Infrastruktur danner synergier
21:20:00 Nå kan vi dele ut 30-40 mill pluss å plassere i eiendom
22:09:00 Kanskje kjøper vi Kulturskolen og bygger den ut – eller skulpturer
23:23:00 Denne strategien vil vare noen år til -

Ansgar Gabrielsen har vært prisverdig tydelig – og flink til å lytte
24:08:00 Det var litt utydelig hvem som var sjef – men ikke etter at Ansgar kom inn

strategi nå?
25:54:00 Tidlig innsats må være i fokus alltid. Men når infrasturktur er etablert
26:25:00 - da kan det være riktig å rette blikket mot den kreative klassen
27:57:00 (Bytte av intervjuer) – Bredde eller elite?
28:24:00 Mitt syn: Sikre tilbud av høy kvalitet til barn og ungdom - kreativitet og nyssgjerrighet
30:05:00 Kulturskolen er for middelklassen. Det må vi bryte. Vi må etablere institusjoner

Jeg tenke ikke på talentutvikling. Det er de som har spesiell interesse
31:40:00 Vi må være kreative i å tenke – vi må gjøre det sjøl, for vi kan ikke støtte kommunen

Fantaser nå litt om framtidasa Barnas Hus?
33:20:00 Det skal være en magnet for barn, vitensenter, teaterscedner,

Vi går ut til alle som arbeider med barn – strukturene må være på plass
35:00:00 Atmosfæren – urban – mangfoldig – pluralisme – en park inneholder alt

Retningen?
36:23:00 Det går den rette veien – vi så det da vi fikk gamle Agder Teater som fri scene
38:02:00 KNAS er et selskap som forvalter kommunenes næringseiendommer
39:08:00 Nikkelverket fav skulpturer og «Extratabilletten» til Kilden slik at terskelen skulle bli lavere

Alle må forstå betydningen av at vi har et samfunnsoppdrag -
40:45:00 Vi fikk generalprøvebilletter – på Iobvsen Brann var salen fjull av nikkelverksfolk

Sånn sett har jeg tro på at ting skljer
41:27:00 SLUTT

Dag Vige

lagt inn 12. des. 2017, 01:27 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:45 ]

Dag Vige ble valgt inn i Bystyret i Kristiansand for partiet Venstre i 1987, og har siden vært en av partiets mest sentrale lokalpolitikere. Han er lærer, sosiallærer og elevombud. (mer på Venstres side). 

(Da intervjuet ble tatt opp, kom han rett fra farens dødsleie. Han forklarer her hvorfor han likevel valgte å gjennomføre intervjuet)

En av hans første saker som politiker var driften av Kristiansand Energiverk. Han tok initiativ til og deltok i et rasjonaliseringsutvalg som gikk gjennom KEVs organisasjon. Eksterne eksperter viste bl.a. Hvordan inntektene kunne økes medmillionbeløp bare ved å endre rutinene for fakturering (cash flow). Han mener at KEV var godt forberedt da energiloven kom. Han mener også at det var en fordel at det kom en ny direktør (Jan Pedersen) omtrent samtidig med den nye loven.

Han forklarer sitt sitt grunnleggende samfunnssyn - «den integrerte samfunnsmodellen» - som et samvirke mellom politikere og eksperter, der politikerne vedtar de store linjene og ekspertene (forvaltninga) gjennomfører det i praksis. Det vførste han gjorde da han ble valgt, var å selge trebåten og kjøpe plastbåt. Han forsto at det kom til å kreve mye av hans fritid.

Han husker ikke noen store uenigheter i bystyret om å omdanne KEV til aksjeselskap. Han husker at Alf Holmelid (SV) var imot og at Harald Sødal (KrF) var skeptisk, men husker ellers ingen store diskusjoner. Den store enigheten kan ha gjort at det var lite debatt, men han mener ikke at prosessen var udemokratisk. Debatten om salg var derimot svært heftig.

Vige er en av dem som faktisk leste Richard Floridas bok. Han minner om at det var FN (UN Habitat) som gav boka om kreativitetens betydning for byutvikling. Han nevner avsetteingen av bygningsmassen på Odderøya til kreative næringer som eksempel på hvordan denne tankegangen ble iverksatt før etableringen av Cultiva. Vige definerer kultur som «det å dyrke menneskelivet – ikke bare sang og musikk». I perioden (1990-2017) har Kristiansand utviklet et radikalt større mangfold. En diskusjon om Cultivas resultater kunne vært interessant – men den må ikke bare handle om forretningsmessige resultater – den må også ta med mangfoldselemtet. Det var det som var essensen i idéen.

I dag (våren 2017) har Kristiansand tre tunge sentra i kulturlivet – kommunen, Cultiva og Kilden. De burde komme sammen minst en gang i året for å samkjøre seg.

«Kunstneropprøret» mot Cultiva (2010) var verdifullt, fordi det skjerpa Cultiva. Men så døde det bort. «Jeg liker at folk er kitiske. Men det må også kunne diskuteres konstruktivt – hva gjør vi nå? Vi har jo Cultiva – hvordan kan vi utnytte det?»

Opptaket ble gjort i Kristiansand 24. april 2017. Intervjuer var Bjørn Enes

Dag Vige:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/253112640#t=52m0s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 Folkevalgt sia 1987, i bystyre og fylkesting, lærer og elevombud
02:00:00 1988-89 satt jeg med Bjarne Jensen i et rasjonaliseringsutvalg i KEV
03:20:00 Eksterne ekspert undersøkte «cash flow management» i KEV
04:17:00 Forhistoria – for interpellasjonen om KEV: En nabo som kjørte pukk
04:55:00 Det lå i tida å endre de gamle forvaltningssystemene
05:50:00 (For en time sida døde min far.... Han ville nok at jeg skulle ha vært her)
07:35:00 Ledelsesteori: *Både som lærer og politiker er jeg opptatt av ledeelse
09:20:00 Organisasjonsstruktur var politisk sak på 80-tallet - nå er det en rårdmannssak
10:57:00 Mitt menneskesyn er at tillit til folk er viktig element i ledelse.
12:45:00 Først: Bydelsstruktur. Det ble for kostbart. Så organiserte vi i resultatenheter
14:14:00 Jeg kjente ansvar for KEV.
15:20:00 Det var høy status å være i KEV-styret
16:08:00 Kompetanse er ofte skjønn – du trenger ikke være økonomiprofessor for det
18:25:00 «Den integrerte samfunnsmodellen» - Folkevalgte skal vedta overordna linjer

Jeg har tro på å blande folkevalgte og eksperter sine kompetanser
19:30:00 Energiloven: Plutselig ble KEV business
20:34:00 KEV fikk ny direktør samtidig med den nye loven. De var godt forberedt.

I ti år var produksjonskostnadene de samme per kilowatttime
22:04:00 I energibransjen er det ikke bre salg av egen produksjon – det er også børssalg
22:53:00 I mitt hode var Everket viktig å ha i fokus – egentlig satt jeg i Helse og sosialstyret
23:27:00 Folkevalgt: Det første jeg gjorde da jeg ble valgt var å selge trebåten
24:26:00 AS- omdanninga begynte som en fusjonsdiskusjon. Med VAE

Jeg var i Helse Sosial, og var ikke involvert i forhandlingene
25:50:00 Enigheten var så stor i Bystyret – det var store orienteringer og befaring i Setesdal
26:27:00 Jeg hadde interpellasjon om 42 mill i konsulenthonorar i fusjonsprosessen

De hadde 900 kroner timen. Jeg var vant til nøkterne lønninger
27:54:00 Harald Sødal hadde motforstillinger til AS. Men debatten om salg ble heftig.
28:30:00 For min del var jeg positiv til salg, men vi måtte beholde minst 1/3

Jeg er veldig glad for at vi behold aksjemajoriteten i landsdelen
30:00:00 Så kom det inn hundrevis av millioner – Vi brukte opp Culi8tvas bufferkapital

Vi brukte 28 mill av de rentene mens vi venta på at de skulle bli plassert

Vi har fått mye kjeft for det i ettertid – Det var Cultivas bufferkaptila.
32:00:00 Var prosessen domkratisk ?
32:30:00 Jeg var ikke urolig for prosessen. Kanskje fordi jeg var så enig
33:23:00 Der var vedtak – men det kan være at debattene var dårlige
34:05:00 Jeg har vært under tre rådmenn – alle har respektert demokratiske prosesser
34:34:00 Men ofte blir store saker klubba, mens diskusjonen kommer på filleting
35:08:00 Jeg var med i første rådsforsamling i Cultiva
35:48:00 Ideen om stiftelser – husker ikke hvor kom.

Det var prinsipielt feil at en kommune i vår tid skal eie et Everk
37:46:00 Onde tunger sier av Valvik styrte alt – jeg opplever at han har hatt integritet
38:38:00 Det kom opp som en valig debatt i bytstyret – men husker ikke detaljer
39:39:00 Richard Florida skrev den tjukke boka på vegne av FN -

Vi var i Glasgow og så hvordan de hadde fått byen på fote igjen
40:23:00 Da vi kjøpte Odderøya vedtok vi at det skulle være kulturbaserte næringer der
41:05:00 Jeg leste Richard Florida – menneskets egenutvikling har vært sentral for meg
41:48:00 Kultur er å dyrke menneskelivet – ikke bare sang og musikk
42:32:00 I dag er det en mye større åpenhet for mangfold – det er vesentlig mer romslig
43:10:00 I dag kan du velge en måte å leve på som ikke er streit
44:10:00 Poenget er livskvalitet – stimulere mangfold og utvikling på egne premisser
45:00:00 Mennesker som får utvikle seg finne livsmening

Det er dette som er poenget med å være folkevalgt
46:05:00 Ensretting, enkelthet og standardisering begrenser menneskenes liv
47:34:00 Vi kunne gjerne hatt en diskusjon om Cultivas resultater i dag
48:05:00 Det har utvilsomt effekter – Sør Arena, Kunstmuseet – mye har skjedd
49:00:00 Kultur skal ikke alltid være en investering – noe er i tida, noe lever videre
50:15:00 Mangfoldselementet var ideen med Cultiva.
50:24:00 Uavhengigheten er en fordel – f.eks. strategiprosessen
50:55:00 Prinsippet om maks tre år støtte til prosjekter kan man være uenig i...
52:10:00 Har omdanninga av forvaltningsbedrittene sammenheng med ny-liberalismen?
52:14:00 Nyliberalismen:Tør ikke si om det var en slik trend

Kommunen satt på enorme verdier – da dukka nye tanker opp
53:35:00 Å selge Agder Energi var legitimt fordi Statkraft var kjøperen

Hjemfallsretten – sentrale fellesverdier er overordna. Det er bra
55:10:00 «Ny-liberaliseme» - det er litt for uklart begrep. Liberal ideologi i min variant
56:32:00 Arbeiderpartiet var pragmatisk – ikke så sterkt engasjerte
57:12:00 Bjarne Ugland var veldig sentral – dyktig entreprenør – sterk leder .
58:20:00 Ugland var venstremann som gikk til AP. Dessuten er han økonom.
59:40:00 Holmelid var den ene svalen som protesterte – han gneldra i vei – det var viktig
en time
01:00:22:00 Harald Sødal i KrF hadde også motforestillinger
52:00:00 I KrF var det rom for uenigheter – ikke i AP. Og Ugland var en tydelig leder
00:52:00
07:56:00 Parallel: Havnevesenet – nytt lovverk og rådmannens og havnesjefens forslg
03:20:00 Helse – kompetansekrevendekrevende. God ide med statlig styring
04:30:00 Agder Energi bredde ut over alt mulig – mye er praktise vurderinger i tida
05:08:00 Hva det offentlige skal gjøre og ikke gjøre må vedtas politisk

men selve organiseringen er ofte et praktisk, ikke ideologisk spørsmål

Blir krava til politikerne for store?
07:39:00 Noen folkevalgte er ekstremt komptente

Eierskapsmeldinger – nå diskuteres selskapenes strategi ett og ett
09:30:00 Samfunnet er ekstremt komplisert – kommunen er det mest avanserte av alt
10:56:00 Komplisert – men hva så? Det er jo slik

Men for noen er det vanskelig – og det er et demokratisk problem
12:30:00 Viss mange er enige kan store saker gå kjapt. Derfor elsker jeg opposisjon
13:29:00 Demokrati er vidløftig – men verdens beste styreform
13:55:00 Surt liv: Det var deprimerende informasjoner – bagrunnen er vanskelig
14:48:00 Nå ser det ut til at utviklinga går framover . Det blir jeg optimist av
15:21:00 Jeg har bakgrunn fra menighetsliv. I 1990 vr der mye moralisme

I dag er det en liberal holdning til annerledeshet – selv om noe sitter igjen
16:14:00 Samfunnet har en helt annen toleranse.
16:50:00 To ting: Vi er et flerkulturelt samfun. Media viser både verden og nærmiljøet.
17:25:00 Jeg investerte endel i nærTV og nærradio
18:52:00 Mediemonopolet – Sosialdemokratiet hav vært pragmatisk
19:45:00 Fra det enkle til det kompliserte – fra ensretta til det mangfoldet

Integrert samfunnsmodell – alt henger samme på en annen måte enn før
20:30:00 Tenk bare på det interkommunale samarbeidet
21:50:00 Viss man har fått en ansvar på fellesskapets vegner, så må en ta den børa

Det er som å få et barn
23:18:00 Cultivas kapitalforvaltning – i dag er det en offensiv forvaltning

Det bør også være offentlighet rundt forvaltningen
25:32:00 Kulturstyret, Cultiva og Kilden lever hver sine liv, De burde samordne seg
26:53:00 Kunstneropprøret gav Cultiva en sjanse til å forklare seg

Så døde det bort, antakelig fordi der var lite penger.

Jeg liker kritikk. Men det må også kunne diskuteres konstruktuvt.
01:28:06:00 SLUTT

Anne Ma Timenes

lagt inn 12. des. 2017, 01:26 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:45 ]

Anne Margareth Timenes har vært lokalpolitiker for KrF sia 1991. Fra 2007 har hun vært representant i Fylkestinget i VestAgder.

I starten var hun mest opptatt av saker som hadde tilknytning til gamle Randesund Kommune, så som bevaring av Randesund Kvileheim og motstand mot bygging av ungdomsskole på Hånes. Hun var ikke spesielt opptatt av om Energiloven kom til å få noen følger.

I 1999 ble hun valgt til gruppeleder for KrF i Bystyret. Harald Sødal var da varaordfører. De samarbeidet godt.

Hun husker ikke artikkelen «Surt liv på det blide Sørland» (1993), men hun husker påstandene om at levekårene på Sørlandt er dårlige. «Trivselen er høy, men levekårene er dårlige. Det er jo litt rart?» Når disse levekårsindikatorene ikke ser ut til å endre seg trass i alle tiltak, da er det kanskje på tide å revurdere noen kriterier? For ikke å snakke om å prøve noen nye forskere.

Hun husker ikke diskusjonen om å gjøre KEV til AS. Men hun husker da hele bystyret dro på tur til Vatnedalsdammen. «Vi fikk se hvilke verdier vi eide» Det var i spørsmålet om fusjonen at det begynte å bli spissere fronter. Sammenslåingen med VAE og AAK var bra. Hun husker at det var Bjarne Ugland som kom opp med ideen om Kompetansefondet, den løste fusjonssprøsmålet.

Men så kom spørsmålet om salg. Hun minnes at Victor Norman spurte «Viss dere hadde 16 milliarder kroner i dag – ville dere da ha investert alle i et eneste energiverk?» Han mente at avkastningen på aksjer godt kunne bli 16 prosent i året.  Hun er ikke sikker på om kommunen hadde gode rådgivere. Da Bjarne Ugland ville bruke Frank Berg senere, nekta hun å møte ham. 

KrF ble satt til side i prosessen. Det var uvant – de var vant med å være i posisjon. I stedet var det Ugland, Austad, Wallevik og Valvik som styrte. På eiermøtene var det bedre. Der hadde vi alle de andre kommunene med oss. Resultatet ble at aksjemajoriteten i Agder Energi ble beholdt. Det var godt.

Ideen om å etablere den andre stiftelsen, Cultiva, kom opp under salgsprosessen. Det var jo snakk om hva vi skulle gjøre med pengene, og det var muligens samme tankegang som Kompetansefondet. «Cultivamidlene skulle gå til Kristiansand for å bedre levekårene og øke kompetansen for å sikre arbeidsplasser.»

Hun husker at bystyremedlemmene fikk litteratur av Richard Florida av Valvik. Hun husker også noen temamøter om dette. «Men heldigvis har ikke dette slått til. Vi får glede oss over det. Vi har fremdeles både Falconbridge og NODE-bedriftene»

Hun var med i valgkomiteen som skulle velge det første styret, sammen med Mette Gundersen, Bjørg Wallevik og Erling Valvik. Han sa at vi måtte tenke stort. Selv tenkte hun på Kristiansand og alle de frivillige. Hun kjempa hardt for Anton Ringøen. Så skulle det ansettes en direktør. Det var jo litt spesielt at det ble Valvik.

Det var et ønske om 1,8 milliarder til Cultiva. Men da satte jeg foten ned. 1,4 var mer enn nok. Slik fikk vi skolebruksfondet.

Kilden ble en ny stor sak. Hun stemte mot plasseringa, hun mente det burde ligge på NSB-tomta. Mange mente det ble for stort. Hvert sete der subsidieres jo ganske mye. Det kommer nok en ny diskusjon om Kunstsiloen.

Byen har nok endra seg i denne perioden. Den er blitt litt mer som en storby på grunn av unviersitetet. Men hun håper byen får beholde noe av særpreget og identiteten.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 24. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.  

Anne Margaret Timenes:

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/251810813#t=1h6m19s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 fikk jeg spørsmål om å stå på KrFs liste

Fra 1991 – 956 møtte jeg fast på Bystyremøtene
01:18:00 De spurte ikke meg – de spurte mannen min, men han ville ikke

Bevare Randesund Kvileheim og ikke bygge ungdomsskole på Hånes
02:06:00 Skolen ble jo bygd – det var et kompromiss med kirka på Justvik

Kvileheimen ble omsorgsboliger – men litt seier blei det
03:14:00 Det har sikkert vært forandringer – byen er kanskje mer urban

Byen har jo vokst
04:15:00 Kan ikke si at jeg var opptatt av energiloven.

Jeg var mest opptatt av lokal identitet i Randesund
05:10:00 I 1995 fikk jeg eg godt valg og i 99 ble jeg gruppeleder
06:10:00 Sødal var jo varaordfører – jeg var gruppeleder. Vi jobba godt sammen
06:42:00 I 1991 var det frustrasjon – alt var jo bestemt før bystyret
07:15:00 Fra 95 ble det gruppemøter hver uke
08:18:00 Der er alltid mye å ta opp hver uke
09:03:00 Husker du «Surt liv på det blide sørland»?
09:14:00 Husker godt Helge Røed – men ikke den artikkelen

Intervjueren repterer hovedpåstandene i artikkelen
10:10:00 Tvirvselen er høy – men levekårene er dårlige – det er jo litt rart?
10:40:00 Jeg er hjelpepleier, deltidsarbeid, lavkirkelig – det kan nesten ikke bli verre!

Folk sier «Men du er jo med i politikken» – men det står ikke i indikatorane
11:19:00 Skulle ønske at indikatorene kunne bli litt endra. Ikke alle kan være universitetsutdanna
11:34:00 Det er rart at leevekårene er dårlige og trivselen er så høy
12:15:00 Yrkesfag har fått en dårlig status – men vi trenger også fagfolk
12:59:00 Jeg hadde en stolthet for yrket som hjelpepleier

har det blitt reist diskusjkon om dette?
14:00:00 Det burde vært sett på indikatorinene. Det burde komme nye forskere
14:45:00 Nå er det snakk om å stå lengre i jobb – hvordan kommer da unge til?
15:22:00 Heltidskulturen: Når du jobber turnus er det helt anna enn å være på universitetet
16:00:00 Hjelpepleier kan også være et verdivalg – og deltid

Det er et press for at unge mennesker må tenke å pensjon. Vi har jo dagen i dag!
17:02:00 Energiloven - da loven kom, forandra den ingenting – så kom det opp
17:37:00 Omdanninga til AS husker jeg ikke noe spesielt av
18:02:00 Vi var til Hovden og så på Vatnedalsdammen og andre – det var stas det
18:45:00 Det var jo arvegullet vårt – derfor ble det så spisse fronter
19:18:00 Det begynte med fusjonen – det var Bjarne Ugland som kom på Kompetansefondet

Det var nok en vanskelig beslutning – men det var en bra beslutning
20:18:00 Husker ikke spesielle argumenter – Ugland hadde jo erfaring fra Fylkestinget...
21:04:00 Husker ikke eierstriden – men husker Kompetansefondet
21:30:00 Styret ble det mye diskusjon om. Bjarne Ugland ble velikke med der....
22:00:00 Lenge sida – og siden ikke mye diskusjon, er det litt borte

(Intervjueren repeterer essensen av eierstriden )
22:55:00 Tror ikke det var politisk vanskelig. Det kom heile landsdelen til gode
23:40:00 Det var store summer -

Var summene så store at det gikk hus forbid?
24:25:00 Tror ikke det – det gikk smertefritt – Det var en god sak som fikk et godt utfall
25:17:00 Så skulle de få inn industriell eier – da begynte det

Victor Norman var i bystyresalen – «viss du har 16 mrd – vil du sette det i et energiverk?»

Avkastning på 16 prosent var helt mulig - men vi så hvordan det gikk
27:00:00 Ideen om Cultiva kom vel når salget kom opp. Noen ville sege altr

For mange var det nok at dette er arvegullet . Vi måtte ha majoritet
27:45:00 Det var mange eiermøter- Fint å være KrFer -alle kommunene vill beholde aksjene

KRF hadde erfaring med å være i posisjon- Her ble vi ikke tatt med

Det var Ugland, Austad, ordføreren og Valvik som styrte
28:40:00 Det var et under at vi beholdt aksjemajoritetetn -
29:20:00 var krf mot salg?
29:35:00 Selskapet ønska en industriell eier. Vi satt igjen med flertallet -
30:25:00 KrFfolk satt i alle kommunene untatt KrSand – også Apfolk i andre kommuner
40:00:00 FrP ville selge alt – men de ville ikke ha Cultiva
32:54:00 Cultivaidéen: Det var store summer – dette var en måte å fordele dem poå
33:45:00 Det er vel bare avkastinga - Cultiva er for levekår, arbeidsplasser og kompetanse

Cultiva har fått litt mer bredde underveis
34:40:00 Jeg tror vi fikk litteratur om Richard Florida fra Valvik
35:25:00 Heldigvis har ikke teoriene slått til. Vi har industri ennå – det er bra
36:45:00 NODE og Eyde er jo de oljerelaterte bedriftene – med mange små bedrifter rundt
37:30:00 Oppsigelsene ser ut til å ha stoppa opp
38:00:00 Jeg var skeptisk til Cultiva – de styrte kuilturpolitikken i KrSand
38:50:00 Mange kom og søkte søttte etter at Cultiva hadde støtta i tre år
40:05:00 Jeg var med i den første valgkomiteen. Det var forferdelig

Valvik,. Wallevik, Mette Gundersen og jeg

Valvik sa vi måtte tenke stort – men jeg tenkte på Kristiansand
41:07:00 Jeg tenkte det er mye frivillighet

så blei Ellen Horn styreleder og Trine bille fra Købehavn
41:35:00 Jeg kjempa hardt for Anton Ringøen – jeg var glad for det
42:15:00 Vi ville ha Sødal der – men de ville ha Ugland og ledern av kulturstyret
42:40:00 Så skulle det ansettes en direktør – det var litt spesielt at det ble Valvik
43:10:00 Jeg kan ikke kommentere – ikke tenkt så mye

Han hadde hatt innflytelse påstyret – så ansatte de ham
43:40:00 De ville ha mer enn 1,4 mrd – men da satte jeg foten ned

Derfor fikk vi Skolebruksfondet
44:50:00 Det ble ingen kompromiss der. 1.4 var mer enn nok
55:26:00 De fire hundre millionene ble brukt opp – det var også meninga

Skolebruksfondet var en god investering

Det var altså diskusjon om 1,8 eller 1,4 – men var der diskuson om selve fondet?
47:00:00 Jeg ville ha sett litt mer i protkollene – jeg er litt usikker på om FrP vr imot

Jeg er også usikker på hvorfor det blei så mye som 1,4 mrd
48:20:00 Men nå er det slik ...
49:30:00 Jeg håper og tror de har hatt positiv effekt. Men de må ikke styre politikken
50:10:00 Siloen og Barnas hus er jo bra – men det burde vært mer til hele fellesskapet
50:50:00 Kilden var en stor sak internt i partiet – jeg stemte mot plasseringa –
51:35:00 Jeg stemte for plassering på NSB-tomta – tenk på når vannet stiger
52:50:00 De som var imot syntes vel at det var altfor stort – men nå står det jo der

Må håpe at det har effekt – konferanser og kultur og andre aktiviteter
54:00:00 Jeg er ingen flittig bruker – men jeg har vært der. Tror det er gunstig for byen
54:30:00 Vet ikke om vi kommer noen vei med å snakke om finkultur

Kunstmuseet hadde bare 9000 betalende i 2016 –det er mye med 130 mill til dem...
55:37:00 Hvert sete i Kilden subsidieres ganske mye- Men dset sies at vi må ha det
56:18:00 Er du skeptisk uten å formulere motstand?

Det er vanskelig – det kommer nok en diskusjon nå, om kunstsiloen.
57:20:00 Kilden har alle vært for, untatt ytre høyre som er mot kultur

Men kunstsiloen er jo et Høyre-rshjekt – når vi ser på hvem som sitter der
58:00:00 Cultivas nye strategi var en stor diskusjon
58:30:00 Det var etter mi tid i Bystyret. Men Jørgen Kristiansen var veldig aktiv

Cultiva skulle være for innbyggerne i KrSand – det må være bredde
En Time
01:00:00:00 Stiftelse: Vi fikk råd om ikke å danne stiftelse – det er mange begrensinger

Det fikk vi erfare. Eierne kunne ikke være med på det
00:50:00 Nå har det jo funnet sin løsning - nå er det lokale plitikere som sitter i styret

Det viktigste er å beholde eierskapet i Agder Energi
01:50:00 Kommunene tapper – men de selger ikke ut
02:40:00 Fædrelandsvennen var viktig – de var jo også veldig mot salg

Men da jeg skrev et innlegg mot Christian Rynning-Tønnessen var de mot meg
04:35:00 Rådgiverne i salgsprosessen var også veldig spesielle

Det var en del ubehagelighet – jeg er ikke sikker på at vi hadde gode rådgivere
05:50:00 Nå vet vi fasiten?
06:19:00 I 2003 ville kommunen bruke Frank Berg igjen. Jeg nekta å møte ham.
07:50:00 Rådgiverne var veldig aktive – mange syntes det var ubehagelig
08:40:00 Fakta eller følelse - Det var i alle fall en sterk følelse. Vi hadde ingenting å hente der
10:12:00 Valvik var god til å sikre seg politisk dekning for det som ble gjort
10:44:00 Vedtaket til slutt ble salg av 45 prosent. Men rådet var vel å selge alt
12:25:00 Drivkraften: Det var mange hensyn og viktig å finne en balanse
13:25:00 Det er samme fordelingsdiskusjon i dag, om fylkessammenslåinga
14:05:00 Energiverksfusjonen hadde ingen betydning for fylkessamenslåinga
14:55:00 Grøvan måtte gå – det var et eiermøteopprør
15:30:00 Det ble kanskje litt mye med Sørlandsbadet – så kom Kroslid inn
16:20:00 Er prosessene E-verk, Havn, sjukehuset etc parallelel prosesser?

Havna ble kommunalt foretak, P-selskapet også
17:25:00 Har ikke tenkt på om det har med nyliberalisme å gjøre

Jeg tror det er en fordel at havna er kommunalt foretak fortsatt.
18:25:00 Men P-selskapet er ikke lenger kommunalt
18:40:00 Ikke sikker poå om sykehuset er blitt bedre. Det er trender!
19:15:00 Store strategisaker blir lett for store – vi henger oss opp i detaljer
19:52:00 F.eks. arealplan – det var gjort vedtak som vi ikke huska
20:20:00 Kanskje for mye er delegert – i helse, kultur og skole.
21:03:00 Når vi kommer til å enkeltsakene, blir det engasjement -

Når vi mener noe som ikke lenger er vårt felt – da er for mye delegert
21:50:00 Helse sosial og skole er enorme felt – det er mye politikk i dem
23:03:00 De store overskriftene er ofte i saker som vi har delegert fra oss
23:45:00 Debatten er på de små sakene
24:30:00 Media er først og frems Fædrelandsvennen – media er viktig

De var veldig positivie i spørsmålet om salg av AE
25:20:00 Men i andre saker - Veien over Gartnerløkka er det merkeligste jeg har opplevd.

Fevennen ville ha tunell – og da snudde flertallet (Men det blir nok bro)
27:30:00 Vi var noen få som sto på bro. Det var hardt....
29:06:00 Godt forhold til media er viktig. Jeg har fått prøve begge deler
29:56:00 Byen har nok endra seg. Mer storby, pga universitetet.

Men jeg håper vi får beholde særpreget og identiteten - noe av det sørlandske

Hva er byens identitet?
31:07:00 Byen for alle – vi klarer å beholde noe av identiteten vi har hatt
32:28:00 Slutt

Trond Blattmann

lagt inn 25. nov. 2017, 06:27 av Bjørn Enes   [ oppdatert 16. mar. 2018, 10:45 ]

Trond Blattmann har vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1999. (Les mer i SetesdalsWiki).

I dette intervjuet forteller han om tidlig ungdom i Voiebyen i Kristiansand. Ungdomsmiljøet var delt i tre – de kristelige, idrettsungdommen og de uorganiserte. Selv tilhørte han dels idrettsungdommen og dels de uorganiserte – blant annet den såkalte «Voiegjengen» på 80-tallet. Hans første demonstrasjon var da kommunen brente ned fritidsklubben i Ternevika for å bygge sykehjem.

Han begynte å arbeide i Ingeniørvesenet, og engasjerte seg tidlig i fagforeningsarbeid. Fra 1988 var han tillitsvalgt i Ingeniørvesenet. Han forteller om store omstillinger utover på 1990-tallet. Utviklingen gikk fra «hands-on-planlegging» til mer strategisk planlegging av hvordan kommunen kunne yte bedre tjenester. Teknisk sektor hadde lange erfaringer med samarbeid mellom kommunen og private selskap, til forskjell fra andre sektorer. Det er et hovedargument for at han karakteriserer forsøket på å innføre bestiller-utførermodell («New Public Management») i teknisk sektor som «galmannsverk». Det fikk fagforeningene stoppa – men ellers var 90-tallet prega av stadige forbedringprosjekter.

Han beskriver det politiske miljøet i Kristiansand både som sterkt høyre/venstre-delt, og som et relativt homogent miljø der det ble lyttet til fornuftige argument – og der det han kaller «Sørlandskulturen» er felles: «Vi har det sabla greit - og det er vanskelig å få til endringer».

Endringene av Energiverket skapte størst bølger i Arbeiderpartiet under diskusjonen om å gjøre KEV til Aksjeselskap. Selv stemte han imot. Hans fløy tapte knepent. Men når det valget først var gjort, var der ingen vei tilbake. Derfor var det mindre intern uenighert om de senere skrittene (fusjon og nedsalg).

Han satt i Kulturstyret fra 1999 til 2003. Der ble Energiverksaken aldri diskutert. Han blir spurt om hvem som var de mest sentrale politikerne i saken, og nevner en rekke navn – med forbehold om at han kan ha glemt noen. Bjarne Ugland og Jan Oddvar Skisland er blant de siste han nevner – begge kom inn i Arbeidsrpartiet med fortid fra fra andre partier.

Det var et sterkt trøkk for gjennomføring av fusjon og salg. Han nevner Frank Jarle Berg, Erling Valvik og Bjarne Ugland som de mest aktive, Det ble informert aktivt om fordelene med salg, i liten grad om alternativer.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 25. april 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes  

Trond Blatmann:


Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/244452452#t=23m42s)   

Utskriftsvennlig stikkordliste 





00:00:00 I 1990 hadde jeg ikke begynt med politikk – arbeidde i ingeniørvesenet
01:52:00 Kristiansand var en snever by for ungdom. Dårlig kulturtibud – veldig todelt.

Noen var kristelige – Jeg brukte tida på idrett
03:40:00 Voiegjengen – Klokker Tore Seierstad inviterte oss inn i Laget. Der ble vi ikke godtatt.
05:40:00 To settinger – de bekjennende – og de andre. Mange var frikirkelige.
06:59:00 I 1978 ble fritidsklubben vår brent ned for å bygge sykehjem. Det ble min første demonstrasjon

Bydelen mangla infrastruktur – fritidsklubben var det eneste tilbudet til unge
08:10:00 Når du tar bort alternativet til de som verken er kristne eller idrett – hva skjer da?

Byutviklinga hadde fokus på booliger.
09:40:00 10000 folk flytta inn i Voiebyen på samme tid – store barne/ungdomskull.
10:17:00 Min familie var sterkt politisk og faglig engasjert
11:04:00 Jeg oppdaga at funksjonærene hadde kortere arbeidstid
11:58:00 1988 ble jeg valgt som tillitsmann første gang. Hovedtillitsvalgt i 2000
13:20:00 Jeg jobba med oppgradering av kloakknettet pga det nye renseanlegget
14:17:00 Mye omstillinger på 90-talet Men fagforeningene ble lyttet til.
15:40:00 Det ble etablert mange interkommunale selskaper, ikke minst i teknisk sektor.
16:25:00 Vi var blant de første som innførte kildesortering
16:55:00 Beslutningsprosessene ble forandra når det ble interkommunale selskap
18:00:00 Vet ikke om Kristiansand hadde så dårlig økonomi – det var ikke så mye gjeld
19:15:00 Kommunen gikik fra «hands-on-planlegging» til mer strategisk tankegang
20:07:00 De tillitsvalgte måtte dra med medlemmene – f.eks. demonstrasjon på torget
21:10:00 I teknisk var vi vant til veksling offentlig/privat.
22:35:00 På 90tallet ville noen lage bestiller/utførermodell i teknisk sektor – galmannsverk.










23:30:00 Pendelen gikk som regel for langt
23:42:00 Public ManagemNewent var konsulenter som solgte bokser. Vi fikk stoppa det.
25:25:00 I sosialsektoren er «kunden» blitt bestillerenheten – ikke brukeren.
27:10:00 Det er viktig med lik behandling – men helt likt blir det aldri
27:45:00 Det var en stadighet i forbedringsarbeidet på 90-tallet – vi lærte mye
29:00:00 Konsulentene henta boksene sine samme sted – bare navna var forskjellige

(Borger > bruker > kostnadsdriver)
31:07:00 KrSand har vært borgerlig styrt sia krigen. Men politrikere er som folk flest
32:15:00 Det er et tydelig høgre-venstre-skille. Men så kommer den kjente sørlandskulturen
33:20:00 Den sentrale diskusjonen H/V var konkurranseutsetting
34:00:00 Jeg ble folkevalgt i 1999. Det var en ny rolle
35:40:00 AP i Kristiansand hr vært sterkt knytta til fagbevegelsen
36:35:00 På 70-80-tallet var Norge fremdeles i en opbyggingsfase. Boligpolitikken.
37:09:00 Så endrer verdem seg, egeninteressene vokser – politikken endrer seg
37:40:00 De sentrale i AP på 1990-tallet var Alfhild Svensson, Gerd Buckner, Jan Kittelsen,

Jan Ellingsen, Bruskeland, Ole Ragnar Rypestøl. Bjarne Ugfland kom fra Venstre,

Jan Oddevar (Skisland) kom fra KrF, Tor Hultman. Kittelsen slekta var sterkt involvert.
39:18:00 Viktige ssker på 90-tallet: Jeg husker best arbeidslivssaker i kommunen.

Havneutviklinga, Fisekebrygga, ny byutviklingsstrategi
40:30:00 «Surt liv-diskusjonen» utløste masse diskusjoner om de som trenger litt hjelp
41:35:00 Det er litt vanskelig å være mot mainstream på Sørlandet. «Vi har det sabla greit»

JJK = Jesus, Julius og Komper. Sørlandskultur.
43:10:00 Viss noe må forandres, er det kjempevanskelig å få flertall
44:07:00 Mitt første innlegg i 1999 handla om at barnehager ikke var nevnt i kommuneplanen.
45:40:00 Ca 2000 kom fokus på levekårsproblemene. Mye henger igjen ennå.
46:54:00 Jeg tror gjennomsnittlig stillingsbrøk i KrS kommune er 50 prosent
48:16:00 Energisektroren: Vi fikk informasjoner på partimøtene da Energiloven kom.
48:40:00 De som informerte var Frank Berg, Valvik, Bjarne Ugland,
49:26:00 Det starta med omdanninbga av KEV til AS. Det var neste 50/50 på medlemsmøte.
50:16:00 Diskusjon: Offentlig styring, kontroll, strømprisene, påvirkningsmuligheter

De som var for AS var vante med AS-formen
52:05:00 Jeg stemte mot AS
53:35:00 Jeg satt i Kulturstyret. Der snkka vi ikke om energiverket.
54:20:00 Min grunn til å si nei til AS var at da ville det ikke være noen vei tilbake

Da fusjonsspørsmålet kom opp var der ingen vei tilbake. Historien skal jo dømme
56:18:00 Fusjonsdiskusjonen var andre problemstillinger enn AS-diskusjonen.

Vi ble eiere av områder vi aldri hadde sett. Vi var på turne i Setesdal
58:39:00 Husker ikke så mye diskusjon om fusjonen som det ble om nedsalget seinere
En time
01:00:19:00 Nedsalget: Store diskusjoner. Hvis salg – hva skulle vi gjøre med pengene?

Verden endra seg rundt oss – vanskelig å vite vite som var riktig.
03:40:00 Det var et trøkk for gjennomføring. Det var liksom bare en løsning
04:40:00 Det ble argumentert sterkt – rådmann og konsulenter og politikere.
05:28:00 Konsulentene hadde fått en bestilling som de skulle levere
06:20:00 Alternativet fikk ikke samme fokus. Avkastninga på kapital ville bli mye større.
08:39:00 Slutt

Alf Holmelid

lagt inn 23. nov. 2017, 04:08 av Bjørn Enes   [ oppdatert 5. apr. 2018, 06:02 ]

Alf Egil Holmelid var ein av dei mest sentrale lokapolitikarane frå Sosialistisk Venstreparti i Kristiansand gjennom heile perioden 1990 - 2017. Han er opprinneleg frå Fjaler i Sunnfjord, og kom til Sørlandet som relativt nyutdnna ingeniør på Elkem i 1976. Han sat i Bystyret frå 1998-2003 og på Stortinget 2009-2013. I 1999 gjekk han frå industrien til Høgskulen i Agder, der han var aktivt med på å universitetsutviklinga. Han har vore forskingsdirektør på høgskulen/universitetet i Agder frå 2002. i (Les meir i Wikipedia)

I dette opptaket frå mars 2017 fortel han litt om det uvanlege ved å vera politikar og industrimann, og om nytte han har hatt av det både i politikken og i universitetsleiinga. Han meiner mellom anna at det forklaringa på kvifor UiA har ord på seg for å ha eit særs vellukka samarbeid med næringsloivet i regionen.

Han hugsar lite frå debatten om den nye energiloven i 1990. Då spørsmålet kom opp om å gjera Kristiansand Energiverk om til AS, var han og partiet imot, av di dei mistenkte at dette kunne vera eit fyrste trinn i retning privatisering. Av same grunn var dei mot fusjoneringa av dei tre energiverka på Sørlandet til Agder Energi. Han kallar motstanden "lite energisk" i starten, av di det var moglege konsekvensar ei var imot, ikkje AS- forma eller fusjonen i seg sjølv.

Spørsmålet om sal kom ikkje opp før i 1997 eller 1998. Han sat då i Formannskapet. Han er sterkt kritisk til prosesen frå då av. Hn meiner at Bystyret vart fanga i ein "catch 22", av di hovudspørsmålet om sal eller ikkje sal aldri kom opp, medan ein serie orienteringsmøter utan høve til debatt utmanøvrerte motstandarane.

Han summerer opp at motstandarane var SV som var mot sal, Venstre som var mot å få for fort fram, og Kristieleg Folkeparti som etter kvart vart meir og meir imot sal. Men ingen veit kor fleirtalet hadde vore om spørmålet om sal hadde kome opp før det var for seint å snu, seier han. Særeg uvisst ville utfallet ha vore i Arbeiderpartiet

Han er også kritisk til at spørsmålet om kva pengane skulle brukast til alltid vart skild frå spørsmålet om sal. Alle var jo for å etablera Cultiva og Kompetansefondet. Når realitetsdebatt om føresetnaden - salet - heile tida vart utsett, virka det for alle som at semja om sal var like stor.

Stiftelsane var viktige for å lukkast med universitetet. Kompetansefondet har alltid samordna sin politikk med universitetsleiinga, det har ikkje Cultiva, som har samarbeidd meir med enkeltforskarar og -miljø. Den fyrste strategien, om å utvikle kulturnæringar i Kristiansand, slo truleg ikkje til, sjølv om det har vore ein påfallande vekst i synlege kunstnarar frå byen. Det burde forskast på om det har samanheng med stifltelsane.

I det store biletet nevner han tre område som er merkbart endra i byen: Uteliv og kulturliv har utvikla seg veldig, næringslivet er blitt mykje meir allsidig - og utdanningsnivået på folk i byen er merkbart høgare.

Men han ser mørke skyer bygga seg opp. Ein ganske liberal periode med slike framgangar kan sjå ut til å bli avløyst av en periode der unge, offensive kristenkonservative er på frammarsj att.

Opptaket vart gjort i Kristiansand 27. mars 2017. Intervjuarar var Olav Wicken og Bjørn Enes.  

 


Alf Holmelid

Stikkord om innholdet i intervjuet:

(Tallene til venstre er tidskoder - timar, minutt og sekund fra start. Blå tidskoder er klikkbare.

Du kan lage egne pekere ved å erstatte timer (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/263320119#t=43m15s)

    

Utskriftsvennlig stikkordliste


00:00:00 I 1990 arbeidde eg på Elkem. Det var ein uvanleg kombinasjon for ein miljøpolitikar
01:13:00 Jeg er utdannet i teknisk kybernetikk eller reguleringsteknikk
02:20:00 Reiste mye for å installere reguleringssystem på smelteomnar
02:40:00 Eg vart headhunta til Elkem på Sørlandet to år etter eksamen, i 1976
04:15:00 Eg lært opp operatører i data. Det beste var å gjera det nattskift, i fred for andre
05:25:00 I 1998 søkte eg meg tilbake til ingeniørutdanninga i Grimstad
07:30:00 Eg var med på å laga den fyrste mastergraden og Dr.graden på ingeniørutdanninga
08:25:00 Etter kvar vart eg forskingsdirektør. Det var lite kontakt med næringslivet
10:15:00 Eg var med å starta både NODE og Eyde-nettverket. (Forklaring)
11:30:00 Med ei næringsklynge kan samordna næringslivets ynskjer frå universitetet
14:10:00 Derfor har Sørlandet eit godt samarbeid mellom universitet og næringsliv
14:46:00 Eg skreiv ein rapport om samarbeidsformer, som viser seg like aktuell no.
16:15:00 Politikk: Eg sat fem periodar i bystyret og ein på Stortinget, i næringskomiteen
17:30:00 I næringskomiteen var eg den einaste som hadde jobba i industrien
18:10:00 Eg fekk gjennomslag for satsing på miljøteknologi og klyngedanning
19:40:00 Me hadde jo og saka om refinansiering av Statkraft.
20:40:00 Eg gjekk inn for å styrka Statkraft sin kapital for å satsa på fornybar energi.
21:35:00 Sia har dette blitt omgjort, og Statkraft er no heilt ute av offshore vind
24:30:00 Energiloven: Akkurat lovendringa var eg lite borte i
25:10:00 Elkem starta lobbykampanje for gode kraftkontraktar.
27:10:00 Så kom diskusjonen om å gjera KEV til AS.Tilhengarane sa at det ikkje skulle seljast.
28:05:00 Vi meinte dette var å legga til rette for privatisering, Derfor var vi imot.

Vi lærte at det er viktig å stoppe uønska utvikkling på første trinn i prosessen,
29:50:00 Vi var imot, men kjempa ikkje energisk mot omgjering til AS
30:30:00 Også fusjonen var argumentert med at den ikkje hadde samband med sal.
31:20:00 Den store dramatikken begynte ikkje før det vart snakk om sal. (Det er lenge sidan)
32:02:00 Vi argumenterte mot både AS og fusjon, men ikkje veldig energisk
32:30:00 Det var voldsomme bølger omkring salet. Ap tapte stort i 2003, og SV vant på grunn av salet
. Eg kan ikkje hugsa at nokon snakka om sal då KEV vart omgjort til AS
34:10:00 Eg var i Formannskapet fram til 1999, og kan ikkje hugsa nokon stor diskusjon der.
34:50:00 Ideen om sal vart lansert i Formannskapet kanskje 1997, 1998
35:30:00 Eg hugsa eit orienteringsmøte i Bystyret der me ikkje fekk lov å fremja forslag
36:10:00 Prosessen var slik – masse orienteringsmøter, få sjansar til å fremja motstand
36:40:00 Alle vil ha Stiftelse – det vart brukt til å skape eit «Catch 22»
37:40:00 Wallevik-Valvik-Ugland hadde veldig god regi.
38:50:00 Harald Sødal sa til meg ein gong at han følte seg heilt bondefanga
40:49:00 Eg trur ikkje me hadde salet oppe til votering før forhandlingane var ferdige
41:25:00 Eg var så opphissa på trioen pluss løpegutten Solveig Løhaugen

Utruleg at ein så stor sak vart køyrt utanfor dei politiske prosessane
42:30:00 Mange folk var lojale mot systemet, og stemte mot av di det ikkje sto på sakslista
43:15:00 To ting: Mange orienteringsmøter utan diskusjon for eller mot
43:50:00 Når saker vart fremja, handla om alt mogleg anna enn den faktiske salsprosessen

Derfor veit vi ikkje om der var eit reelt flerirtal mot sal
45:20:00 Harald Sødal og en til i KrF var også skeptiske til sal.
45:55:00 SV var mot heile tida, Venstre var mot å gå for fort fram, og etter kvart vart KrF imot
46:33:00 Vi var mot sal – at grunnrenta skulle på private hender.

Me trudde ikkje avkastinga på energi vill bli mindre enn avkasting på aksjer
48:10:00 Rådmannen hadde ein argumentasjonsrekke som ikkje heldt vatn om skjønnsmilder.
49:19:00 Skatt: Det er ikkje eit argument i off. Verksemd å sleppa skatt.
50:00:00 AP: Bjarne Ugland er ikkje kraftsosialist – men det motsette
50:50:00 AP meinte også at Agder Energi kunne vera ein motor i regionen også med Statkraft

Det har dei heilt slutta med
52:39:00 Vi var i samtale med fagforeiningane. Vi var for industriaktøre og mot å tappe selskapet
54:35:00 Rådmannen trudde at aksjeinntekter ville svinge meir inn kommunen kunne handtrera
56:35:00 Rådmannen og Wallevik var nok mot at kommunen skulle eiga ein marknadsbedrift.
57:00:00 AP – eg veit ikkje så mykje om kvifor dei gjekk inn for sal.
57:40:00 Dei hadde Ove Gusevik inne som konsulent – for å passivisere venstresida.

(Kort om Guseviks historie frå SV-politikar til konsulent med klokketru på marknad)
59:00:00 Seinare avslørte Fødrelandsvennen også at kontrakten med konsulenten var provisjon
Ein time
01:00:00:00 Heile prosessen er som ei lærebok i grep for å få gjennom ei sak utan å bryte lover
01:50:00 Eg har lurt på kor det vart at Skolebruksfondet,

Stiftelsane var ei pakke som skulle gjera at folk vill selgja.
03:10:00 Kompetansefondet skulle gå til Universitetet, det var me ikkje mot

Men styringsforma til Cultiva var me mot – kvifor skulle det vera stiftelse?
04:30:00 Stiftelse: Politikarane fråskreiv seg den politiske styringa.

Tanken bak var at politikarane ikkje styrer med meir enn 4 års perpektiv
06:00:00 Det var ein visjon om at kultur skulle bli ein næringsveg, pluss eit samlande formål
07:30:00 Det vart gjort mykje etter visjonen om kultur og næring dei fyrste åra
08:30:00 Folk flest delte ikkje den visjonen. Det var ein rådhusvisjon

Det var spenningar mellom næring og kultur – men ikkje veldig kontroversielt
10:20:00 Richard Florida var nok viktig for Valvik og Bjørn Fjellstad (Kompetansefondet),
11:40:00 Både prof. Arne Isaksen og Pål Repstad argumenterte mot at Florida passa for Noreg.
13:20:00 Kan ikkje hugsa at det var spesielle nedgangstider i olje/leverandørindustrtien på 1990-talet.
14:20:00 Men det var tøft i prosessindustrien – Elkem var så godt som konkurs rundt 1990
16:00:00 Eg hugsar jo debatten om «Det sure liv på det blide sørland»

Eg og SV argumenterte for at me burde satsa på miljøteknologi alt på 80-talet
19:48:00 New Public Management kom på den tida (ca 1993) – eg engasjerte meg sterkt
20:30:00 Bestiller-utførermodellen – eksempel fra Elkem Spikerverket -
22:04:00 Venstresida mista hegemoniet i den offentlige debatten
23:35:00 Det var nesegrus beundring for privat sektor – det skulle overførast til offentlig sektor

me argumenterte sterkt imot
26:00:00 Vi brukte mykje tid på å protestere mot, f.eks. Bestiller/utfører, veiutbygging etc.
27:30:00 Veiane var statlige og vart bygd – kollektivtrafikk var fyulkeskommunal og vart ikkje
28:50:00 Vi utvikla mange alternativ.
29:58:00 Eg var med å utvikla søknadssystemet for Kompetansefondet og Cultiva
31:20:00 Problem: Forskarar gjekk direkte til Cultiva utan at det var forankra i univeristetsleiinga
32:30:00 Både Culitva og K-fondet laga strategiar for landsdelen som ikkje var tydelege.
34:00:00 Et eksempel:(Hugsar ikkje namn) – eit område som falt i fisk.
36:10:00 Nå er det K-fondet som får kritikk for utydelege utlysingar
36:55:00 K-fondet gjorde at me fekk universitetet tidlegare gjennom å finansiere stipendiatar.
39:06:00 Cultiva støtta også – vi skreiv søknader.om strategiske prosjekt
40:10:00 I K-fondet søkte vi på kompetanseprogram, i Cultiva søkte vi på mer vanlige prosjekt
42:08:00 Fokuset på kulturnæringer har ikkje slått til. Men det har skjedd mykje

Det kjem skodespelarar, musikarar og performancekunstnarar frå KrSand,

men eg veit ikkje om det har noko med Cultiva å gjera Nokon børe studera det.
44:10:00 Barnestrategien til Cultiva er å gå i den andre grøfta. Men litt tidleg å døma.
46:50:00 Endringar: Uteliv og kulturliv er blitt noko heilt anna-
48:10:00 Næringslivet er blitt veldig mykje meir variert, ikkje minst pga leverandørindustrien
49:10:00 Utdanningsnivået er merkbart mykje betre
49:50:00 Men no ser det ut til at eit tilbakeslag er på veg – kristeinkonservative går fram
51:10:00 Etter ein liberal periode er den unge, offensive kristenkonservatismen på frammarsj.
53:06:00 Åtvarar mot sjølvsensur i forskingsmiljø som samarbeider med næringslivet
1:56:45:00 SLUTT

1-5 of 5